Disse studentene kan bli arbeidsløse om 25 år

En framskrivning fra Statistisk sentralbyrå (SSB) slår fast at det vil fortsette å være sykepleiermangel i årene som kommer. Det vil derimot ikke være noen mangel på psykologer, tannleger og tannpleiere. Snarere tvert imot.

«Med nøkterne anslag for veksten i etterspørselen går det mot overskudd» av disse yrkene, skriver SSB i rapporten om arbeidsmarkedet innen helsesektoren fram mot 2040. Overskuddet av tannleger kan ligge på mellom 400 og 1000, anslår SSB i sine analyser.

Rapporten er også viktig for helsepersonellkommisjonen. Et sentralt poeng i kommisjonens arbeid har vært at man må regne med flere pasienter per sykepleier og lege. Men for tannleger og tannpleiere er det motsatte tilfelle, hvis SSB sine framskrivninger holder stikk, vel å merke.

— Merkes allerede

På et vis merkes dette allerede, ifølge to sisteårsstudenter i odontologi ved Universitetet i Bergen. Alle får stort sett jobb, men alle får ikke jobb i de store byene de blir utdannet i.

— Den store utfordringen er kanskje hvordan man skal fordele de ressursene vi faktisk har, sier tannlegestudent Kjersti Krogstad.

Khrono møter dem i odontologibygget ved Alrek Helseklynge. All praksis foregår i en klinikk som odontologiutdanningen drifter selv.

Å flytte ut av Bergen skal gå fint for de fleste, mener de to tannlegestudentene.

— Hvis det skulle vært noen trussel, er det for dem som er så lite fleksible at de ikke kan flytte, fordi de har barn eller jobb eller familie eller noe som gjør at de er låst til en stor by. Alle vi snakker med anbefaler uansett å dra ut i distriktet først, for å få erfaring med mest mulig kasus, og litt annen type behandling, sier Henrik Berge.

Krogstad sier at de fleste på deres kull er veldig innstilte på at de må flytte ut.

— Det siste året har vi hatt besøk av nesten alle fylkeskommunene, som legger fram hva slags jobbtilbud de har. Det er jo store muligheter for å få jobb, slik det er nå, sier Krogstad.

Leder for Institutt for klinisk odontologi, Asgeir Bårdsen, bekrefter det studentene sier:

— Det er nok vanskeligere å finne jobb i de byene som utdanner mange tannleger — særlig i Oslo og Bergen. Men du skal ikke langt ut fra byen før det er ledige jobber. Hvis du ser på byer som Stavanger og Trondheim, vil du også finne ganske sentrumsnære offentlige tannlegejobber, sier han.

— Gap mellom tilbud og etterspørsel

Men ja — det kan nok bli mindre behov for tannleger, sier Bårdsen vemodig.

— SSB-rapporten viser at det vil bli et lite gap mellom tilbud og etterspørsel. Og det øker på fra 2030 og utover, fortsetter han.

Tannlegestudentene Kjersti Krogstad og Henrik Berge er imidlertid ikke bekymret for egen framtid.

— Hvordan det er om 20 år … det vet vi jo ikke. Men det vil jo alltid være behov for tannleger, sier Berge.

Mange fra utlandet

Tannlegestudiet er hardt, komplisert og tidkrevende. Studiet er også et av de dyreste i landet. Bårdsen viser oss rundt på klinikker, øvingssaler og tannlegerom med avanserte og imponerende apparater og duppedingser.

— Vi har utdanningskapasitet i landet som skulle tilsi 150 studenter i året, men vi utdanner ikke fullt så mange — det er alltid frafall. Sammen med Oslo, Tromsø og Bergen utdanner vi rundt 120 studenter hvert år. Men det er 250 som får autorisasjon hvert år. Det betyr at vi har ekstremt mange — faktisk mer enn 50 prosent — som får sin autorisasjon og utdanning fra utlandet, sier Bårdsen.

Om man skal se kritisk på noe, er det her man bør begynne, mener han.

— I utlandet er det jo veldig mange rene, kommersielle universiteter, som lager engelske programmer for å få folk fort gjennom, og tjene gode penger på det. Jeg tenker det er den biten vi kanskje burde begrenset litt, sier han.

Ser en økning på barn igjen

Mye har skjedd med tannhelse de siste tiårene.

— Folk er bedre til å vare på tennene sine nå?

— Min generasjon var fluorgenerasjonen. Vi ble passet veldig på. Men så ser vi den voksne generasjonen — når de får barn nå, tar de det for gitt at tennene skal være selvstelte nesten. Så nå ser vi en økning på barn igjen. Vi har nå hatt en generasjon med så god tannhelse, at de tenker at dette kommer av seg selv. Så ser vi nok en lite økning i karies på barn og ungdom, men for all del, vi har ganske god tannhelse her i landet, sier Bårdsen.

Han mener at SSB-rapporten ikke tar skikkelig hensyn til behandlingsbehovet framover. Han trekker også fram at denne rapporten først og fremst har sett på behovet i det offentlige, men i realiteten jobber de fleste tannleger i det private.

— Vi vil ha et større innslag av innvandrere framover. Det er de som bidrar veldig til befolkningsveksten. Det er klart, de har også et helt annet tannhelsebehov enn befolkningen som er vokst opp i landet. Vi har yngre grupper som gjerne har mindre behov, men så har vi de eldre som har egne tenner inn i institusjonene. Og de vil jo bli kjempekompliserte å behandle, omfattende. Det blir vanskelig å ta vare på disse tennene for alle.

Kan bli 1000 for mange i 2040

Ifølge SSB-rapporten var det avtalt i tannhelsetjenesten 4800 årsverk for tannleger i 2019. Rundt 100 tannleger var også sysselsatt i andre helsenæringer, mens det var avtalt i overkant av 600 årsverk for tannlegene utenom helsenæringene.

Per i dag er kvinner nå også i flertall blant tannlegene. Aldersfordelingen er slik at blant mannlige tannleger er det en klar overvekt av godt voksne, mens kvinnene har en stor overvekt av yngre, skriver SSB.

SSB har beregnet at antall tannleger i Norge, grunnet tilførsel fra utlandet og innvandrere, vil øke mer enn det faktiske behovet, selv om de poengterer at det er usikkerhet rundt disse anslagene.

Den ene framskrivingen viser et overskudd på 1000 tannleger i 2040, et lavere anslag viser overskudd på 400 årsverk.

Helsepersonellkommisjonen skriver på sin side at Norge har høy dekning også av flere helsepersonellgrupper. WHO European Region (2022) viser at Norge har nest høyest dekning av fysioterapeuter i WHO-regionen, og høyere dekning av tannleger og farmasøyter enn snittet i regionen.

De trekker fram at i et alternativet med lav etterspørselsvekst, vil det gå mot et overskudd av psykologer og leger, med rundt 2500 årsverk for hver gruppe. Det er også beregnet et overskudd på 1000 årsverk for tannleger, 500 årsverk for fysioterapeuter og 300 årsverk for helsesykepleiere og tannpleiere.

les også:

Bovim-kommisjonen vil ha milliardsatsing på helseforskning