-- Vi som har fulgt med i timen vet at enkelte som flagger ytringsfrihetsflagget til topps i slike saker, aldri gjør det samme når f.eks. samme plattform, Resett, begrenser minoriteters ytringsfrihet, mener professor Tony Burner. Foto Pernille Vestengen, Dagsavisen
-- Vi som har fulgt med i timen vet at enkelte som flagger ytringsfrihetsflagget til topps i slike saker, aldri gjør det samme når f.eks. samme plattform, Resett, begrenser minoriteters ytringsfrihet, mener professor Tony Burner. Foto Pernille Vestengen, Dagsavisen

Burner: «Hvitvasking av brune holdninger»

Ytringsfrihet. Ved å la seg intervjue av nettstedet Resett, får man aktivt en rasistisk plattform til å framstå som en viktig stemme. Folkelig sagt: «man hvitvasker brune holdninger», skriver professor Tony Burner.

Publisert   Sist oppdatert

cEn forsker har gitt intervju til Resett i forbindelse med dobbeltdrapet i Trondheim og blitt kalt inn på teppet av instituttleder. Det sies at han ikke har fulgt NTNUs verdinormer om respekt og anerkjennelse i sine uttalelser. Jeg er den første til å kjempe for stor takhøyde, men all fordømminga av instituttledelsen på SoMe det siste døgnet - kun med utgangspunkt i juss og ytringsfrihet - mener jeg er totalt misforstått. Her skal jeg forklare hvorfor.

Det slår meg at de som deltar i slike tråder med ytringsfrihetsflagget til topps og som konsekvent inntar det juridiske perspektivet, er kun hvite nordmenn.
Tony Burner
Professor, Universitetet i Sørøst-Norge

Først selve saken fra Universitetsavisa:

Kalt inn på instituttlederens kontor etter intervju med Resett

Her uttaler forskeren, Øyvind Eikrem, bl.a. følgende:

«Fremstillingen av hendelsen som bare en tragedie, er naiv. Her finnes en nødvendig kontekst å ta med i betraktningen; Norge lar en masse unge menn komme hit, man fremstiller mennene som hjelpeløse stakkarer, som små barn som trenger omsorg, og at man bare må behandle dem godt, så kommer det til å gå bra. Det er en litt sånn naiv Hakkebakkeskogen-mentalitet, løsrevet fra det vi vet om hvordan mennesker egentlig oppfører og endrer seg».

Hvem «man» er, som har fremstilt disse mennene slik Eikrem påstår, er ukjent, og har et klart innhold av politisert budskap istedenfor faglig formidling. Han har tross alt uttalt seg i kraft av å være førsteamanuensis ved NTNU.

Både det faglig-etiske og verdimessig-etiske blir kritisert av to av hans kolleger i et ryddig og saklig innlegg.

NTNU-forsker bidrar til høyreradikal propaganda

Så går diskusjonen i sosiale medier. Professor Kristian Gundersen er selvfølgelig først ut. «Selvfølgelig» fordi vi som har fulgt med i timen vet at enkelte som flagger ytringsfrihetsflagget til topps i slike saker, aldri gjør det samme når f.eks. samme plattform, Resett, begrenser minoriteters ytringsfrihet. Sumaya Jirde Ali er det fremste eksemplet her, hvor Resett har systematisk drevet med rasistisk hets og sjikane. At hun har stått i dette, fortsatt med hevet hodet, er svært modig, men vi vet også at andre ikke-vestlige minoriteter har enten lagt bånd på seg eller slutta å ytre seg offentlig som følge av rasistisk og misogynistisk hets:

Sumaya Jirde Ali: – Jeg har vært sengeliggende og dypt deprimert de siste dagene

Enda mer skuffende er at kolleger som professor Kjell Lars Berge istemmer narrativet om at dette kun handler om ytringsfrihet og §100 i Grunnloven. Ingen av dem i de trådene jeg har sett, vil vise forståelse for eller evner å forstå at en handling kan fint være innafor juridisk, slik rektor ved NTNU, Gunanr Bovim, sier:

«Jeg kan ikke se at man ikke skal kunne la seg intervjue av Resett. Alle nettsteder som holder seg innenfor loven må kunne være tillatte samtalepartnere for NTNU-ansatte» - men være faglig og/eller verdimessig etisk betenkelig - slik både Eikrems kolleger i Fontene-kronikken og hans nærmeste leder mener.

For å ta et konkret og reelt eksempel: Det er innafor loven å sende slibrige seksuelle meldinger til fremmede på facebook og komme på jobb med promille i blodet (i stillinger som ikke innebærer «særlig risiko»), men kan likeså være et brudd på noen normer for et universitetsansatt. Offentlige institusjoner, slik som universiteter, har vedtatte personalpolitiske retningslinjer. Disse setter en ramme, og man kan fint gjøre noe utafor rammene av retningslinjene - og samtidig være innafor loven (så som Universitets- og høgskoleloven, og Grunnloven). Da kan det komme en reaksjon fra nærmeste leder. Ved gjentatte brudd kan man få sparken.

Det arrogante svaret fra retorikkprofessor Berge på mine kommentarer har vært at han skal forelese om demokratisk medborgerskap, så jeg er velkommen til å komme og lære (se hele tråden på Kristian Gundersens offentlige FB-status om saken). Vel, jeg vet ikke jeg. To av grunnprinsippene i demokratisk medborgerskap er nettopp likeverd og likestilling. Det slår meg at de som deltar i slike tråder med ytringsfrihetsflagget til topps og som konsekvent inntar det juridiske perspektivet, er kun hvite nordmenn. De rammes nemlig aldri av den urett vi vet rammer ikke-vestlige med mørkere hud og fremmed navn (legg til muslim også, så har du hat-cocktailen klar).

Jeg er enig i at reaksjonen fra nærmeste leder i denne saken virker noe overilt og uryddig, men jeg mener saken handler om mer enn «er dette innafor juridisk eller ikke». Jeg har tidligere kritisert samme professor Gundersen for å ha stilt opp på et intervju for Resett. Det står jeg ved. Han er i sin fulle rett til å gjøre det, men det spørs om ikke det er etisk betenkelig med tanke på at man da aktivt får en rasistisk plattform til å framstå som en viktig stemme (folkelig sagt at «man hvitvasker brune holdninger»).

Jeg er også enig i at det til syvende og sist er forskeren selv som må avgjøre hvem hen uttaler seg til med sin faglige kompetanse, og likeså om institusjonstilhørighet skal tas med eller ikke. Men det frarøver ikke nærmeste leder å være uenig i forskerens vurderinger dersom institusjonstilhørighet er tatt med, slik som i denne saken, og derfor ville ha en alvorsprat med forskeren, når forskeren kan virke til å være på gyngende grunn både når det gjelder det faglig-etiske og verdimessig-etiske (jf. de to doktorgradsstipendiatenes uttalelse i Fontene).

Innlegget er først publisert på Tony Burner sin facebook-profil.