Atomkraft

Å satse eller ikke satse på kjernekraft? Det er spørsmålet

Organisasjonen Klimavennene vil at universitetene skal se mer på kjernekraft.

Sverige har bygget flere kjernekraftverk, og befolkningen har vist mye motstand. Sveriges nærmeste kraftverk, Ringhals, ligger kun litt over 18 mil fra norskegrensa. Her fra en demonstrasjon utenfor (trolig) Forsmark Kärnkrafverk i 1980.
Sverige har bygget flere kjernekraftverk, og befolkningen har vist mye motstand. Sveriges nærmeste kraftverk, Ringhals, ligger kun litt over 18 mil fra norskegrensa. Her fra en demonstrasjon utenfor (trolig) Forsmark Kärnkrafverk i 1980.
Publisert Oppdatert

Kjernekraft, eller atomkraft som det også blir kalt, er et tema som vekker diskusjon og sterke meninger.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) vedtok nylig at de ønsker å «opprettholde og videreutvikle Norges miljøer innenfor utdanning og forskning på moderne atomreaktorteknologi» (fra MDGs foreløpige arbeidsprogram for 2021-2025).

Dette vekket reaksjoner både innad og utad partiet.

I helga skal også Norsk studentorganisasjons sentralstyre avgjøre om studentene skal gå inn for kjernekraft. De skal stemme over resolusjonen «Politisk normalisering av kjernekraft».

Kritisk til atomkraft

Bror Eskil Heiret er energimedarbeider i Natur og Ungdom (NU). Han er ansvarlig for NUs Russlandprosjekt og jobber mye med kjernekraft som et politisk spørsmål.

— Hvorfor bør ikke Norge satse på kjernekraft?

— Vi prøver å holde oss til det som gjelder klima og miljø. Det vi ser, sammen med mange andre miljøorganisasjoner i verden og Norge, er at klima- og miljøkonsekvensene er ganske store. Gruvedrift og radioaktivt avfall utgjør de største inngrepene, sier Heiret til Khrono.

— Når det kommer til gruvedrift er det mange ulike metoder for uthenting av uran. En av de kalles «open pit», altså dagbrudd. Der er ikke uranet beskyttet under et tak av fjell, og radioaktivt støv blåser ut i miljøet. Det kommer til skade for dyr, mennesker og natur.

Bror Eskil Heiret og Natur og Ungdom er kritiske til ny kjernekraft.
Bror Eskil Heiret og Natur og Ungdom er kritiske til ny kjernekraft.

— I tillegg kommer dette med lagring. Som kjent produserer kjernekraft mye radioaktivt avfall som må lagres. Nesten alle stater som driver med kjernekraft har store utfordringer med lagring fordi det til dags dato ikke finnes trygge lagringsløsninger. Det finnes utallige eksempler på at radioaktivt avfall blir sluppet ut i sensitiv natur og på land og i havet.

Heiret poengterer også at Natur og Ungdom er svært kritiske til foreningen Klimavenner for kjernekraft. De skal ha oppstått fra en facebook-gruppe, og bruker ifølge Heiret «tvilsomme argumenter». Den rådende konsensus blant de større miljøorganisasjonene, som Bellona og Naturvernforbundet, er at kjernekraft er uønsket. MDGs vedtak rundt kjernekraft kan utfordre denne.

Akademia i kjernen

Mathias Meyer er styremedlem i foreningen Klimavenner for kjernekraft og studerer samfunnsøkonomisk analyse ved Universitetet i Oslo.

— Hvorfor bør Norge satse på kjernekraft?

— FNs klimapanel sier at vi trenger kjernekraft for å løse klimakrisen, de har ingen modeller som viser vi kan løse klimakrisen uten kjernekraft. Hvis vi tar klimakrisen seriøst og lytter til ekspertene må vi ta i bruk kjernekraft. Både holde åpent det vi har i dag, og bygge mer, sier Meyer til Khrono.

— Det er bra at studentene går foran med kontroversielle saker, det er et følelsesladet tema hvor mange feilaktige myter florerer.

— Akademia står i kjernen av å løse klimakrisen. Universitetene er med på å utvikle løsninger og utdanner folk som kommer til å jobbe i industrien. Klimavennene (for kjernekraft red.anm.) jobber for at universitetene skal se mer på kjernekraft. Universitetene bør bidra ved å utdanne flere til sektoren samt bidra til mer innovasjon gjennom forskning.

Natur og ungdom ønsker global utfasing

Der Klimavenner for kjernekraft ønsker å bygge mer kjernekraft i framtiden, ønsker Bror Eskil Heiret og Natur og Ungdom, en organisasjon med over 9000 medlemmer, det omvendte.

— FNs klimapanel (IPCC) har sagt at kjernekraft er nødvendig for å løse klimakrisa, er dere uenig med klimapanelet?

— I utgangspunktet er vi ikke uenig med FNs klimapanel. Vi kan ikke bare skru av alle atomreaktorer fordi det vil skape en enorm energimangel. Vi må likevel satse på en rask utfasing der kraftverk som allerede er bygget driftes ut sin levetid, sier Heiret fra Natur og Ungdom.

Selv om Natur og Ungdom ønsker en utfasing, ser de ikke bort fra at det kan komme nye teknologiske løsninger.

— Vi kan ikke nekte for at det kanskje kommer teknologiske nyvinninger i framtiden, men vi er mot kjernekraft av den konvensjonelle typen som vi har i dag. Kommer det teknologiske nyvinninger som innebærer sikker behandling av avfall må vi kanskje vurdere atomkraften på nytt.

— Vi må ta i bruk de løsningene som er i vekst - vind, vann og sol. Den tilpasningsevnen energiprodusentene viser er oppløftende. Selv i nordområdene, hvor vind, vann og sol er vanskelig ser man vi eksempler på vindkraftprosjekter nord for polarsirkelen i Russland. Teknologi er løsningen for både framtida og nåtida, de teknologiene vi har i dag vil være løsningen på klimakrisa.

Det nye oljeeventyret?

I motsetning til Natur og Ungdom, mener Klimavennene for kjernekraft at klimaproblemene ikke kun kan løses med fornybar energi. De ønsker å sette lys på at problemene som ofte blir nevnt rundt kjernekraft ikke nødvendigvis stemmer.

— Det er kjent at utbyggingen av kjernekraft tar mye tid, hvordan skal kjernekraft bidra til å løse klimaproblemene i dag?

Mathias Meyer, styremedlem i Klimavenner for kjernekraft.
Mathias Meyer, styremedlem i Klimavenner for kjernekraft.

— Å bygge kjernekraftverk kan gå fort, det som tar tid er myndighetenes prosess for godkjenning. Frankrike bestemte seg for å bygge kjernekraft under oljekrisen, hvor de på litt over et tiår gikk fra 8 prosent til 75 prosent av energiforbruket i landet fra kjernekraft, sier Mathias Meyer.

I 2017 kom 70,6 prosent av Frankrikes elektrisitetsforsyning fra kjernekraftverk, skriver SNL. I Sverige kom 34 prosent fra kjernekraft samme år.

— Mange estimerer at kjernekraft er den mest effektive måten å produsere energi. Det er skalerbart og trenger ikke energilagring. Kjernekraft tar ikke så mye plass, og kan gi pålitelig strøm når du trenger den. Når samfunnet blir elektrifisert vil du kunne ha grønn strøm i alle prosessene som nå bruker forbrenning av fossilt.

— Kjernekraft krever ikke energilagring, men det krever lagring og deponering av avfall. Hvordan skal man løse det?

— Det er lite avfall som produseres fordi det er så energitett. Det er snakk om veldig mye energi per kilo brensel. Det tar i utgangspunktet lite plass, og du kan bruke avfallet som drivstoff i neste generasjons reaktorer. Vi snakker ikke så mye om avfallsproblemet med fossil, fordi vi bare slipper det rett ut i atmosfæren, sier Meyer.

Meyer mener kjernekraft som et nytt teknologisk satsingsområde for Norge kan bli «det neste oljeeventyret».

Powered by Labrador CMS