8 av 10 studenter følte drikkepress i fadderuka

I alt 1001 unge voksne i alderen 18-30 år har deltatt i undersøkelsen som er utført av Respons Analyse på oppdrag for DNT - Edru Livsstil. Flertallet av de spurte er nåværende eller tidligere studenter.

På spørsmålet «Følte du at det ble forventet at du skulle drikke alkohol i fadderuka?» svarte 8 av 10 bekreftende.

Prosjektleder i DNT-Edru Livsstil, Bo-Nicolai Gjerpen Hansen, kommenterer det høye tallet slik:

— Dette reflekterer hvor normalisert alkohol er i vår kultur generelt, og i studentmiljøet spesielt. Når vi møter en tilfeldig ung voksen i dagens Norge, antar vi at vedkommende drikker alkohol. Dette er en forståelig antakelse når flertallet faktisk drikker. Likevel bidrar disse antagelsene til å heve terskelen for å si nei. Man må stikke foten frem og bryte en forventning.

Hansen mener dette krever en dose sosialt mot. Valget om å oppfylle forventningen blir det enkle valget, selv om en kanskje ville valgt ulikt om forventningen ikke lå der.

Drikkekulturen kommer sterkest til uttrykk under fadderuka, der nye studenter blir inndelt i grupper og gjør ting sammen for å bli bedre kjent. Men også ellers i studietida opplever studenter et drikkepress.

4 av 10 oppgir at de har drukket alkohol uten å ønske det.

— Det er også flere med studentbakgrunn som oppgir at de har drukket uten å ønske det sammenliknet med de som aldri har studert, sier Hansen.

Vil ha flere alkoholfrie tilbud

Undersøkelsen bekrefter tallene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) som ble lagt fram tidligere i høst. Der etterlyste 61 prosent flere alkoholfrie tilbud, og nesten halvparten av studentene, 49 prosent, svarte at de synes det drikkes for mye i studentmiljøet.

18 prosent av studentene oppga at de har latt være å delta på studentarrangementer fordi det drikkes for mye alkohol.

Opplevdes ubehagelig

Sunniva Frigstad tar en master i markedsføring og ledelse ved Universitetet i Agder og har aldri rørt alkohol.

— Som ny student deltok jeg på fadderuka i to dager, så sluttet jeg. Hele uka handler jo bare om alkohol, sier hun.

Hun forteller at hun føler seg trygg på seg selv og ikke opplevde drikkepress. Det var mer at hun ikke følte hun var på rett sted. Det opplevdes ubehagelig uten at hun kan si helt hvorfor.

Frigstad er oppvokst i Kristiansand og har mange venner fra før, og derfor var hun sammen med dem i stedet.

— De få aktivitetene som var uten alkohol, var det lite snakk om. I min gruppe var det bare alkohol som var gøy. Og når det var utekino og nattkino, var det ingen som skulle der fordi det ikke var alkohol.

— Ikke vært utsatt for drikkepress

At hun droppet ut av fadderuka så tidlig, gjorde at hun ikke fikk venner med en gang på studiet. Etter hvert når hun gjorde gruppearbeid med medstudenter, ble hun kjent med en fin gjeng.

Frigstad er oppvokst i en kristen familie hvor det ikke er naturlig å drikke. Det er noe alle vennene hennes aksepterer, og det har gitt henne styrke.

— Jeg har venner som har opplevd drikkepress. På drikkeleker har de blitt oppfordret til å drikke mer og mer. Det har vært et ønske om at de skal bli mer fulle.

OK å ikke drikke

Samtidig som mange føler drikkepress, er det også mange i undersøkelsen som oppgir at det gikk bra å ikke drikke alkohol.

På spørsmålet: «Hvordan opplevde du at ditt valg om å avstå fra å drikke alkohol under fadderordningen ble mottatt?», svarte hele 51 prosent «verken eller/nøytralt».

14 prosent opplevde at det ble positivt mottatt, og 11 prosent fikk en negativ mottakelse.

Sunniva Frigstad kjenner seg igjen.

— Veldig enig. Hvis folk spør og jeg sier at jeg ikke drikker, er det ikke mer å snakke om. Reaksjonen er heller at det er flott, at jeg er gøy og med på det som skjer. For min del vil jeg absolutt si at det ikke er noe problematisk.

Synkende drikkepress

— Jeg tror drikkepresset er synkende. Disse tallene kan tyde på at det har blitt lettere å si nei, sier Bo-Nicolai Gjerpen Hansen i DNT - Edru Livsstil.

Hans inntrykk er at drikkepresset er størst i starten, under fadderperioden, og så roer det seg ned.

Ett annet funn i undersøkelsen er at 30 prosent av de som aldri har drukket, ikke deltok på noen aktiviteter i fadderuka.

— Tallet er mye lavere enn dem som drikker alkohol som aldri deltok på noen aktiviteter. Her er tallet 10 prosent.

studenters helse og trivsel

Fire av ti har en svært skadelig alkoholbruk

— Drikkepress er bare utrivelig

Viktor Mikalsen er leder for linjeforeninga Delta ved NTNU. Her er det studenter fra fysikk og matematikk som er med. Og ved studiestart organiserer de fadderuker for nye studenter.

— Det er leit at så mange føler på et drikkepress, det er ikke et mål i det hele tatt. Vi arrangerer en rekke fadderarrangementer som er alkoholfrie og åpne for alle, sier han.

Han forsikrer at linjeforeninga jobber kontinuerlig med å forbedre tilbudene slik at de treffer alle på en god måte. Alkoholfrie arrangementer er blant annet rebusløp og byvandringer.

Oppslutningen om dem varierer, forteller Mikalsen, men hans inntrykk er at oppmøtet er bra.

— Det kommer an på hvilken dag de foregår. Vi har et annet alkoholfritt turtilbud på slutten av fadderperioden, da er det få som møter opp. Da er nok folk slitne etter to uker med mye moro og nye vennskap.

— Kan dere gjøre mer enn i dag?

— Det tror jeg absolutt. Vi kan alltid bli bedre. Det er et arbeid som skal settes i gang fram mot kommende fadderperioden for å se om vi kan planlegge og strukturere fadderuka annerledes enn i dag. Det vil forhåpentligvis gjøre disse aspektene bedre.

Mikalsen synes det er kjempebra at mange oppgir at det er uproblematisk for dem å si fra om at de ikke drikker.

— Drikkepress er bare utrivelig. Vi er tydelige overfor våre faddere om at de skal respektere dem som ikke drikker alkohol og være bevisste på at de ikke selv uten å tenke seg om utøver drikkepress. Det er kjempefint at det fungerer, sier han.

Færre deltar når det er alkoholfritt

Ved Universitetet i Agder (UiA) der Sunniva Frigstad studerer, sier Gro Hodne Gundersen at de legger ekstra vekt på fadderopplæringa. Hodne er prosjektleder for UiA Studiestart.

Fadderne får beskjed om at de skal ha aktiviteter og ta imot studenter som ikke drikker alkohol. Alkoholen skal ikke være i fokus.

— Vi vet det er et drikkepress i fadderuka. Det jeg er opptatt av, er at vi skal unngå et negativt drikkepress. Det at du føler at du må drikke.

Universitetet arrangerer en rekke aktiviteter hvor det ikke drikkes alkohol: Utekino, spillkvelder, natt-cup med ballspill, quiz, byvandring med rebus og åpen dyrepark.

— Vi prøver å tilrettelegge for at det er mange aktiviteter der alkohol ikke er fokus, forteller hun.

Videre sier hun at siden det er en forventning om alkohol i fadderuka, er det opp til de som organiserer den å ta ansvar og få gode faddere. Disse skal ta imot og bidra til at alle blir med, også de som vil drikke for eksempel en cola.

Gro Hodne Gundersen kjenner seg igjen i beskrivelsen til Sunniva Frigstad. Det er færre studenter på de alkoholfrie arrangementene.

— Vi merker at det er færre, selv om noen av dem er ganske populære. Vi prøver å lage et mangfold av aktiviteter, men det blir lett at studenter går der de andre går. Det er ikke så lett.

student-ensomhet

Kobler studenter i lunsjen for å skape bedre studiemiljø

— Oppmuntrende

— Hva sier du til at når først studenter er åpne om at de ikke vil drikke alkohol, så opplever de fleste at det ikke skaper noe problem for dem, det blir tolerert?

— Det er veldig oppmuntrende å høre. Og er det noen i gruppa som ikke drikker, så tar det kanskje ned alkoholforbruket og roer ned gruppa. Det kan ha en slik effekt også. Det gjør ingenting at du har begge deler i en gruppe. Det er fint å ikke skille dem ad hele tida, og at de tar hensyn til hverandre. Og det opplever jeg skjer, sier Gundersen.

Sunniva Frigstad mener universitetet og faddergruppene gjør det de kan for å tilby alkoholfrie arrangementer. Det er samfunnet som ikke er interessert, mener hun, og har følgende råd til studenter som vil ha en studietid uten alkohol.

— Vær deg selv, stå på ditt og oppsøk andre alternativer. Det må ikke være på universitetet, men også andre ting som skjer i byen og området ditt. På universitetene kan det kanskje være flere tilbud om trening, idrett og aktiviteter.

Undersøkelsen fra Respons Analyse ble gjort hovedsaklig fra tidlig september til tidlig oktober. Feilmarginen er +- 3,1 prosent.