— Jeg gleder meg til jobb hver dag, sier den tidligere studenten fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Sebastian Stephansen.
— Jeg gleder meg til jobb hver dag, sier den tidligere studenten fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Sebastian Stephansen.

6 av 10 får jobb før de er ferdige med studier

6 av 10 kandidater i sentrale fagområder får jobb før de er ferdige med studiene sine. Lærer Sebastian Stephansen var en av dem.

Publisert   Sist oppdatert

Denne sommeren har Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) for første gang laget en omfattende kandidatundersøkelse. Uteksaminerte studenter fra 2012 og 2013 er blir spurt om sin yrkeserfaring, hvor raskt de kom i jobb og hvor relevant utdanningen de har tatt er. 

Blant HiOA-kandidatene fra utdanningene allmennlærer, barnevern, ingeniørfag, sosionom og sykepleie uteksaminert i 2012 og 2013 hadde 65 prosent av de som svarte på undersøkelsen tilbud om relevant jobb før utdanningen var avsluttet og fire måneder etter avsluttet utdanning hadde 93 prosent av kandidatene fått tilbud om relevant jobb. 

Se også: Sammendrag av undersøkelsen for HiOA

Kandidatene som raskest fikk tilbud om relevant jobb var allmennlærerne, som i snitt fikk jobbtilbud åtte dager etter at de var ferdige på høgskolen, og sykepleierne, som i snitt brukte omlag tre uker på å få tilbud om relevant arbeid. 

Lærerstudent som fikk jobb under utdanning

Sebastian Stephansen søkte og fikk jobb på Morellbekken skole i Oslo før han var ferdig med studiene sine.

— Jeg søkte jobb i januar, mens jeg ennå studerte, og fikk jobben etter prøveundervisning, forteller Sebastian Stephansen.

Morellbakken var den skolen han hadde mest lyst til å jobbe på, og den eneste skolen han søkte jobb hos.

Jeg søkte jobb i januar, mens jeg ennå studerte, og fikk jobben etter prøve-undervisning.

Sebastian Stephansen
Nytdannet lærer fra HiOA

— Jeg er for måten denne skolen driver på. Her jobber de ikke kun etter boka, men bruker den som et redskap, sier Stephansen (bildet under).

Morellbakken skole ligger i et idyllisk villastrøk på Grefsen, og mange av elevene har det Stephansen kaller ressurssterke foreldre.

— Foreldrene stiller gjerne krav til meg som lærer, men jeg stiller også krav til dem om oppfølging. Det går begge veier, og det er jeg veldig glad for, sier han.

Gleder seg til jobb hver dag

— God dag, 8E, sier Sebastian Stephansen (24) rolig. 

— God dag, svarer en samlet åttendeklasse, og først da får de lov til å sette seg.

I de rehabiliterte lokalene til Grefsen videregående skole har åttendeklassingene ved Morellbakken skole matematikk med nyutdannede Sebastian Stephansen.

— Jeg gleder meg til jobb hver dag, sier den tidligere studenten fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Svært glad for resultatene

Marianne Brattland er studiedirektør på HiOA, og naturlig nok glad for mange av resultatene i Kandidatundersøkelsen.

— Det er virkelig mye å glede seg over ved denne kartleggingen. At våre kandidater er ettertraktet på arbeidsmarkedet og meget raskt kommer ut i relevant arbeid er ikke overraskende, men svært hyggelig å få en tydelig bekreftelse på, sier Brattland.

Hun trekker også fram at undersøkelsen viser at HiOAs kandidater i all hovedsak jobber i Oslo og Akershusregionen, og at dette også betyr at høgskolen gjør en viktig og riktig jobb i forhold til regionen høgskolen er i.

— Denne undersøkelsen er med på å bekrefte at vi fyller vårt samfunnsfunnsoppdrag, sier Brattland (bildet under).

Uventet jobbtelefon

Det var ikke gitt at det var lærer Sebastian Stephansen skulle bli. Etter at han var ferdig på videregående, søkte han vikarstillinger ved elleve skoler i Oslo-området, bare for å ha et alternativ til jobben i en dagligvarebutikk. 

Han fikk svar fra to av dem, men ingen jobbtilbud, så da valgte han å begynne på et studium i administrasjon og ledelse. Det var han ikke altfor fornøyd med.

— Jeg var egentlig ikke så interessert, og det var mye pensum. Så da Bogstad skole ringte fem på åtte en morgen rett etter skolestart, dro jeg dit og det ble til at jeg jobbet som vikarlærer det året, forteller han.

Mens han jobbet ved Bogstad skole, fikk han positive tilbakemeldinger og syntes det var spennende å jobbe med elever. Dermed falt valget på lærerutdanningen.

Undervisning med dialog

Stephansen fullførte studiet grunnskolelærer for 5. -10. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) våren 2014. Nå underviser han i matematikk, naturfag og kroppsøving ved ungdomsskolen Morellbakken skole på Grefsen. At han valgte å jobbe med de eldste elevene i grunnskolen, er ikke tilfeldig.

— Med eldre elever kan man ofte føre andre typer samtaler, mer faglige, mener han. 

Nettopp det å ha en dialog med elevene, er noe av  det Stephansen synes er aller viktigst i en undervisningssituasjon.

— Undervisning er ikke enveis-kommunikasjon. Diskusjoner kan føre til dypere forståelse i faget og gjøre sterkere inntrykk enn hvis jeg bare skulle ha stått og snakket, er Stephansens erfaring.

Varierte tilbakemeldinger om relevans

Mens kandidatene fra HiOA svært raskt får seg relevant jobb, svarer de mer blandet på hvordan de oppfatter at utdanningen har forberedt dem på oppgavene de skal utføre i jobben sin. Kandidatene har svart på en skala fra 1-4 der 4 er svært fornøyd og 1 er ikke fornøyd. Lærerne er de som er minst fornøyd med utdanningen sin, de svarer i snitt 2,2 på dette spørsmålet. 

Marianne Brattland forteller at HiOA vil bruke tallene for å se nærmere på hvordan de kan forberede studentene enda bedre på arbeidshverdagen som venter dem.

— Siden de fleste av studiene som er kartlagt i  undersøkelsen har store bolker med praksisperioder er jeg litt overrasket over resultatet. Når det er sagt vil det i alle nye jobber være en innkjøringsperiode for å tilpasse seg kultur og rutiner på nytt arbeidssted, sier Brattland og legger til:

— Studentene i denne undersøkelsen viser at det er stor variasjon når det gjelder det å lese hele pensum. Mange oppgir at de i all hovedsak baserer seg på forelesninger og ulike former for gruppearbeid. Dette er også noe vi bør se nærmere på.

Les også i Uniforum: 86 prosent er fornøyde med utdannelsen på UiO

Energisk lærer

Sebastian Stephansen karakteriserer sin egen undervisningstil som energisk og variert.

— Jeg byr på mye på meg selv, og jeg er opptatt av å ha en god tone med elevene. Når de går ut av timen, vil jeg at de skal ha en god følelse, enten det er matematikk, naturfag eller kroppsøving de har hatt, sier 24-åringen.

Stephansen mener utdanningen har vært til god hjelp i yrket han har valgt, særlig for å vite hva han kan og ikke kan gjøre.

— For eksempel, så vet jeg at det ikke er så nøye i hvilket år elevene lærer om den industrielle revolusjonen. Det viktige er at de lærer det i løpet av ungdomsskolen, og det vet jeg fordi jeg vet hvordan læreplanen er bygd opp, forklarer den nyutdannede læreren.

Han har inntrykk av at det er stort behov for lærere, men også at fagkombinasjonen matte og naturfag gjør ham mer attraktiv på jobbmarkedet. I tillegg til at han er en mannlig lærer.

— Jeg tror at alle som har søkt jobb, og som skulle ut i jobb denne høsten, har fått jobb. Jeg vet at noen har måttet søke flere skoler enn andre, men alle har fått jobb til slutt.

Kan starte før tiden

Morellbakken skole åpnet dørene for den første åttendeklassen i fjor høst, og har mottoet «Utfordre, utforske, utvikle». Stephansen synes det passer, og kaller skolen nytenkende.

Som ny på skolen, synes Stephansen at elevene er «ekstremt snille».

— Noen ganger når jeg har timer med 8. trinn, hender det at alle kommer før tiden, og vi kan starte timen noen minutter før. Om de alltid er så pliktoppfyllende og snille, eller om dette hører til startfasen, vet jeg ikke ennå, smiler han.