Professor: — Læreropptaket i nord rakner fullstendig

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus ved universitetet i Oslo, mener årets ferske oppmøtetall fra Samordna opptak viser at et helt framtredende trekk ved opptakstallene er at lærerutdanningen rakner i Nord-Norge.

Jordell har har fulgt lærerutdanningene og utviklingen i opptak og opptakskrav og utdanningslengde tett i mange år.

• Her kan du se hele listen over 1284 ulike studietilbud, antall planlagte studieplasser, frammøtte studenter og oppmøte prosent.

— Bare UiTs studietilbud i Tromsø har et akseptabelt frammøte, på henholdsvis 85 prosent til utdanningen for de som skal bli lærere på trinn 1-7 og 100 prosent for utdanningen for studenter på utdanning for trinn 5-10, trekker Jordell fram.

«Nye Nesna» sliter

— Det «nye Nesna», Nord universitets studietilbud i Mo i Rana, kommer svakest ut med oppmøte på 30 og 45 prosent, for utdanningstilbudene innen grunnskolelærerutdanningen (GLU) 1-7 og GLU 5-10. Det er svakere enn Samisk lærerutdanning som har 42 og 50 prosent.

Studietilbudene for Nord universitet i Bodø har oppmøteprosenter på 48 og 57, mens UiTs tilbud i Alta har 56 og 68.

— Alle åtte tilbud utenfor Tromsø ligger altså under 70 prosent. NLA i Bergen er i dette perspektivet en nord-norsk institusjon med sine oppmøteprosenter på 37 og 60. Ellers er det småstedene Sogndal, Stord og Volda som har liknende problemer, trekker Jordell fram.

Nord og UiT kjenner seg igjen

Både UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet sier seg langt på vei enig i de utfordringer i oppmøtetall som Jordell beskriver.

Dekan ved lærerutdanningen på UiT, Sonni Olsen, sier at de har utfordringer med å dekke behovet av lærere til småskolen.

— Økningen vi ser er på langt nær nok i forhold til både våre måltall og de behov som er i landsdelen, understreker Olsen.

Dekan ved lærerutdanningen ved Nord universitet, Egil Solli, trekker fram behovet for å framsnakke læreryrket.

— Skolene er er hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene i Nordland og andre stader i landet. Vi er avhengig av at alle ser verdien av disse hjørnesteinsbedriftene og framsnakker viktigheten av det å jobbe der, og dermed ta lærerutdanning. Vi har en felles jobb å gjøre, både lokalt og nasjonalt, med å få formidlet dette ut, skriver Solli til Khrono.

læreroppmøtet på vestlandet høsten 2020

Studiested Bergen redder oppmøtet av lærerstudenter for Høgskulen på Vestlandet

81 studenter totalt på trinn 1-7

Det samlede fremmøtet for utdanningene som er geografisk plassert i Nord-Norge for trinn 1-7, er 81, det inkluderer samisk lærerutdanning. Her er altså ikke studiested Levanger ved Nord universitet regnet med.

— Med et frafall på 40 prosent gir dette snaue 50 lærere om fem år. Antallet kommuner er 80, slik at man bare har ca 0,6 ny lærer pr kommune, eller sagt på en annen måte: Hvis den naturlige avgangen er en lærer pr kommune, har man bare folk til å erstatte litt over halvparten av de som går, trekker Jordell fram.

— De åpenbare tiltakene er: Senke opptakskravene, og gjøre masternivået frivillig, i hvert fall for utdanningen for trinn 1-7, mener professoren.

Kandidatmåltallene for lærerutdanningene geografisk plassert i Nord-Norge er 116 på trinn 1-7, og 103 for trinn 5-10.

Kort forklart er kandidatmåltallet det antallet, eksempelvis lærere, institusjonene forplikter seg til å levere ferdig utdannet til samfunnet hvert år.

Høsten 2020 startet det 81 studenter på lærerutdanning trinn 1-7 ved de samme lærerutdanningene. Det er 35 student færre enn det man skal klare å levere til samfunnet etter fem år med utdanning.

Når man vet at frafalle kan være opp til 30 prosent, er leveransene langt unna det samfunnet har satt som mål for disse lærerutdanningene.

UiT: — Vi ser bedring

Sonni Olsen er dekan på lærerutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun trekker fram i en epost til Khrono at i 2019 uteksaminerte UiT 44 kandidater på tinn 1-7 utdanningene, og 34 på trinn 5-10 utdanningene sine. Kandidatmåltallene for UiT på disse to utdanningene er henholdsvis 67 for trinn 1-7 og 63 på trinn 5-10.

Olsen trekker fram at UiTs tall viser at de har langt lavere frafall enn 30 prosent, og at det har vært en positiv trend i oppmøtetallene siden 2016.

— I våre framtidsprognoser har vi tro på at vi klarer å overoppfylle kandidatmåltallene innenfor GLU 5-10, sier Olsen, men legger til:

— Der vi imidlertid har utfordringer er GLU 1-7. Vi har sammen med Nord universitetet arbeidet systematisk og målrettet med rekruttering særlig mot GLU 1-7. Dette har for UiT sin del gitt en viss økning i søknader til GLU 1-7, men det er på lang nær nok i forhold til både våre måltall og de behov som er i landsdelen, understreker Olsen.

Økonomi er utfordrende

Olsen forteller at de ved UiT derfor er i gang med flere tiltak som de mener vil kunne bidra til å dekke behovet for lærere til 1-7.

— Ett av tiltakene er program for ferdigstilling av påbegynt lærerutdanning som blant annet vil gjøre at andelen ufaglærte lærere i skolen går ned. I tillegg starter UiT opp en videreutdanning for barnehagelærere som vil kvalifisere disse til å arbeide i skolen, sier lærerdekanen lengst nord.

Olsen forteller at de også er i gang med å planlegge en samlingsbasert utdanning innenfor GLU 1-7 med flere studiesteder i Troms og Finnmark.

— Planlegging og rekruttering gjøres i god dialog med KS. Vi har tro på at vi med en slik modell kan treffe en bredere studentgruppe som ønsker å ta en slik lærerutdanning og som også blir værende i de regioner som har lærermangel. Utfordringen i en slik desentralisert modell er økonomi. Det å etablere lærerutdanninger som ligger utenfor våre to hovedcampus vil medføre ekstra kostnader til både infrastruktur og personell. Når vi da vet at de 5 årige lærerutdanningene i utgangspunktet er underfinansiert gir dette oss noen utfordringer som må løses utenfor de rammene vi har i dag.

Sammensatt årsaker

Egil Solli er dekan på lærerutdanningen ved nord universitet. Han trekker fram at det er en sammensatt årsakssammenheng på hvorfor man ikke rekrutterer flere studenter til grunnskolelærerutdanningene i Nordland.

— Vi vet at lærerutdanning er av de utdanningene som i stor grad rekrutterer fra egen region, og uteksaminerer lærerere i stor grad til egen region. Slik sett er det klart at det er færre potensielle studenter å ta av i vår nordlige region enn i område av landet med et større befolkningsgrunnlag. Ellers er det stadig økt konkurranse fra flere utdanninger (og yrke) som trolig også påvirker dette, skriver Solli i epost til Khrono.

Solli understreker også at det er viktig å huske på at lærermasteren er en meget ung utdanning som enda ikke er fullt utrullet.

— Første kullet er ikke ferdig. Vi må få tid og vi må få implementert lærermasteren godt. Vi må få gjort masterutdanningen kjent og sikre at potensielle studenter ser hvor god og interessant utdanning dette faktisk er, og alle de mulighetene utdanningen gir både i vala av yrke, bosted, videre kompetansebygging og gode arbeidsvilkår i de yrkene de kommer ut i, beskriver Solli.

— Jobber beinhardt for å øke rekrutteringen

Egil Solli understreker at de gjerne skulle hatt flere studenter på Nord universitet sine grunnskolelærutdanningene.

— Vi jobber beinhardt for å øke rekrutteringen. Dette er noe vi har fokus på hver dag gjennom å gi best mulig kvalitet i utdanningene våre til studentene. Studiebarometeret og kandidatundersøkelsen viser oss at vi i stor grad har lykkes med dette. I tillegg kommer spesifikke rekrutteringstiltak vi driver gjennom ulike rekrutteringsprosjekt, beskriver Solli

— Tilbudene i Mo i Rana har jo langt dårligere oppslutning enn det tilbudene i Nesna hadde, hva tenker dere om dette?

— Når det gjeld det nett- og samlingsbaserte tilbudet på Mo, så skulle jeg også der gjerne sett flere lærerstudenter selv om jeg er glad for at vi fikk starta opp utdanningstilbud både på trinn 1-7 og trinn 5-10, svarer Solli og legger til:

— Til høsten 2021 starter vi også opp barnehagelærerutdanning med samlinger på Mo. Vi hadde ventet en nedgang i rekrutteringen etter flyttinga fra Nesna. Dette handler om at det nett- og samlingbaserte tilbudet på Mo må bli godt forankret, implementert og kjent både lokalt og nasjonalt, noe som tar tid.

Solli legger til:

— I tillegg er det grunn til å tru at oppmerksomheten, som har vært til dels kritisk, omrking nedlegging av Nesna som studiested, kan ha påvirket søkningen. For oss er det da ekstra viktig å vise at vi skal fortsette å tilby særs gode nett- og samlingsbaserte lærerutdanninger med høy kvalitet på Helgeland, men nå med Mo som samlingssted.