sexologikonferanse
50 av 600 søkere fikk plass på sexologiutdanning:
— Behovet er stort
Professor Elsa Almås har kartlagt sexologiutdanninger over hele verden.
Robotsex, seksuelle rettigheter og ulike sexologiutdanninger er blant det som står på agendaen når Nordens største sexologikonferanse går av stabelen ved OsloMet i slutten av september.
Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) er offisiell arrangør, og forskere fra inn- og utland skal bidra med sin ekspertise.
— Behovet og interessen for sexologiutdanning er stor, og særlig behovet er veldig mye større en den kapasiteten vi har i Norge i dag, sier Elsa Almås til Khrono.
Hun er professor i sexologi ved Universitetet i Agder (UiA), foreløpig den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbyr en omfattende klinisk sexologiutdanning som videreutdanning og som masterspesialisering. Flere andre institusjoner tilbyr mindre emner innenfor sexologi.
For å komme inn på utdanningen ved UiA må man ha relevant utdanning innen helse- og sosialfag på bachelor eller masternivå. I år søkte til sammen 600 seg inn på videreutdanningen og masterspesialiseringen ved UiA. Cirka 50 av dem fikk plass.
Under konferansen i slutten av september skal Almås blant annet fortelle om en ny oversikt over sexologiutdanninger på verdensbasis.
— Per i dag så ligger Norge omtrent på linje med de andre europeiske landene. Verdensdelen som er aller best, og som har flest videreutdanninger innenfor sexologi, er Sør-Amerika, forteller Almås, som er komitéleder for forskergruppen som står bak den nye oversikten.
Skal tale i Tyrkia
World Association for Sexual Health (WAS) er oppdragsgiver for undersøkelsen. Den endelige oversikten er ikke klar til konferansen i Oslo, men når verdenskonferansen arrangeres i Tyrkia november, skal Elsa Almås på talerstolen og formidle det endelige resultatet sammen med sine internasjonale kollegaer.
UiA-professoren har i tillegg ansvar for den europeiske delen av undersøkelsen, som vil være klar til konferansen i Oslo i slutten av september.
Almås sier til Khrono at hun ser fram til konferansen i slutten av september, og at hun er glad for den gode responsen komiteen hennes har fått i forbindelse med kartleggingen.
— Vi håper at oversikten vil bidra til arbeidet med å etablere flere og ikke minst andre typer sexologiutdanninger. Det være seg utdannelser innenfor seksualundervisning for lærere, men også innenfor sosiologifag, andre seksualpolitiske utdanninger og profesjonsutdanninger, sier Almås.
Robotsex
I tillegg til Almås, skal flere anerkjente norske og utenlandske forskere og professorer innenfor sexologifaget tale og holde foredrag.
Førsteamanuensis ved Institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold, Henrik Skaug Sætra, skal snakke om hvorvidt kjærlighetsroboter kan endre vår forståelse av kjærlighet, og ta oss til et sted hvor mangelfull kjærlighet og en økende forventning om ensidig tilbedelse endrer kjærlighet som et kulturelt fenomen.
Det skriver den ideelle og partipolitisk uavhengige medlemsorganisasjonen Sex og Politikk i en pressemelding om konferansen.
Vil det å ha sex med — og til og med føle kjærlighet for — sexdukker og roboter bli vanlig og moralsk akseptert i fremtiden? Hva betyr god seksuell helse for innsatte i fengsel? Og hvorfor må våre barn absolutt lære om seksualitet i skolen? Hvordan står det til med våre seksuelle rettigheter?
Dette er ifølge pressemeldingen fra Sex og Politikk noen av spørsmålene som skal besvares under konferansen i Oslo.
Bente Træen
I tillegg til at det legges fram helt nye forskningsresultater, så har man for første gang gitt barn og unge en egen bolk i programmet.
Det skal også ses nærmere på eldre og seksuell helse, hvordan seksuell helse påvirker innsatte i fengsel, samt utforske hvilke muligheter tekniske nyvinninger kan hjelpe funksjonshemmede med en bedre seksuell helse, står det videre.
I tillegg er det satt av en egen time for å se på nylig avdøde Bente Træens bidrag til sexologi-faget. Den norske sexologen og forskeren, som var professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, ble 64 år gammel. Hun døde 18. april i år etter å ha blitt rammet av hjerneblødning.
Nyeste artikler
«Ingen» studentar veit kven han er: — Dette er for dårleg
Forskning og innovasjon for framtid, nysgjerrighet og nytte
Sintef-sjef og Midtøsten-forsker kan bli Årets trønder
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Disse universitetslederne publiserer minst og mest
Ikke lønnsøkning før i mars og april. Advarer mot skattesmell
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Varslere står fram med alvorlige anklager mot Tromsø-professor