På tvers av Lærerløftet?
En nedlegging av grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn kan da umulig være i tråd med Lærerløftet, mener instituttleder Hilde Harnæs.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det skjer mye spennende innen lærerutdanning i disse dager, og vi er mange som har gledet oss til å sette i gang å utvikle og implementere den nye satsingen med femårig grunnskolelærerutdanning fra 2017.
Nasjonale utvalg og referansegrupper er nedsatt og svar skal avgis på løpende bånd. I mandatet for arbeidet med grunnskolelærerutdanningen får utvalget i oppdrag å utvikle et forslag til forskrift innen 1.11.2015, men allerede innen 15.4.2015 skal utvalget avgi en anbefaling knyttet til spørsmål angående organisering av lærerutdanningene.
«Bør GLU 5-10 videreføres?» er et av spørsmålene. Svaret må være et rungende ja. Med grunnskolelærerutdanningsreformen i 2010 ble allmennlærerutdanningen som utdannet for 1.-10. trinn erstattet av to grunnskolelærerutdanninger, en som forbereder for 1.-7. trinn og en for 5.-10. trinn. Denne reformen er fulgt opp med forskrift knyttet til krav om at en lærer skal ha utdanning i de fag en underviser i. I tillegg tilbyr universitetene et lærerutdanningsprogram rettet mot 8.-13. trinn.
5-10-utdanningen har vist seg å rekruttere en ny gruppe lærerstudenter, og 5-10-læreren passer godt i de mange 1-10-skoler i landet og tilfører barnetrinnet solid fagkompetanse. HiOA tar hvert år opp 192 studenter til GLU 1-7 og 168 til GLU 5-10. PÅ GLU 5-10 har alle studenter 60 studiepoeng i minst ett av fagene engelsk, matematikk eller norsk. Det er ikke søkergrunnlag i dag til å øke antall plasser på GLU 1-7.
Det er stor lærermangel i årene framover i Norge. UiO og HiOA klarer ikke i dag å utdanne det antall nye lærere som trengs bare i Oslo kommune hvert år. I dette perspektivet virker det utrolig at det i det hele tatt stilles spørsmål om GLU 5-10 skal opprettholdes. Spørsmålet er mest sannsynlig kommet på bakgrunn av at mange høgskoler er innlemmet i universiteter og at det på universitetene utdannes lærere for ungdomstrinnet gjennom 8-13-programmet. Om den enkelte institusjon skal tilby alle lærerutdanningsprogram, er en helt annen sak.
Spørsmålet er mest sannsynlig kommet på bakgrunn av at mange høgskoler er innlemmet i universiteter.
Hilde Harnæs
Det er lang tradisjon i Norge for at lærere med ulik lærerutdanning og kompetanse møtes på ungdomstrinnet. Vi vet at høgskolene og universitetene rekrutterer ulike studentgrupper. Å ha ulike lærerutdanningsprogram øker rekrutteringsgrunnlaget og sørger for at skolen har lærere med ulik bakgrunn. Som tidligere ungdomsskolelærer med universitetsutdannelse og med mange års fartstid fra grunnskolelærerutdanning, vil jeg si at dette kompetansemøtet er bra for den obligatoriske grunnskolen.
Det kan ikke være tilsiktet at Norges største lærerutdanningsmiljø skal bygge ned sin utdanningskapasitet i en tid med lærermangel og bekymring for rekruttering til læreryrket? Regjeringen sier i Lærerløftet at alle elever skal møte en lærer med fordypning i matte, engelsk og norsk. Det ville være svært overraskende om det utdanningsprogrammet som i særlig grad bidrar til å innfri dette løftet, nemlig GLU 5-10, skulle bli nedlagt.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!