KrF blokkerer for å fjerne 4-krav i matematikk for lærerstudenter

Publisert
Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, utfordrer Kristelig folkeparti på at de må stå for meningene sine rundt kompetansekrav til lærerstudenter. Her sammen med Nina Sandberg, også i Utdanningskomiteen for Arbeiderpartiet. Foto: David Engmo

Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, utfordrer Kristelig folkeparti på at de må stå for meningene sine rundt kompetansekrav til lærerstudenter. Her sammen med Nina Sandberg, også i Utdanningskomiteen for Arbeiderpartiet. Foto: David Engmo

Lærerutdanning. Det er egentlig flertall på Stortinget for å fjerne kravet om 4 i matematikk for lærerstudenter. Men: KrF har bundet seg til en avtale med regjeringen og har ofret 4-saken for den nylig vedtatte lærernormen.

Tirsdag 13. februar skal Stortinget behandle et forslag fra Utdannings- og forskningskomiteen som blant annet handler om å utrede andre tiltak enn 4-krav i matematikk for lærerstudenter.

Se også: Her er innstillingen fra komiteen

Forslaget under er det egentlig politsk flertall for på Stortinget, men Kristelig folkeparti har inngått en avtale med regjeringen om ikke å støtte dette forslaget som de egentlig er for:

«Stortinget ber regjeringen utrede bredere og mer treffsikre opptakskrav som sikrer at lærerstudenter har faglig kompetanse, eksempelvis krav om snittkarakter eller karakterkrav i fagene man skal undervise, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med RNB 2018.».

Vil ha mer treffsikre tiltak

— Vi er bekymret for at potensielt dyktige lærerstudenter vil la være å søke lærerutdanning, og rekrutteringen svekkes ytterligere, sier Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Martin Henriksen (Ap).

Martin Henriksen (Ap).

Han fortsetter:

Jeg forstår at KrF har en avtale med regjeringa, men nå har de muligheten til å både fjerne avskiltinga og utrede nye opptaks-modeller når de ønsker.
Martin Henriksen
Arbeiderpartiet

— Vi mener det er behov for å utrede mer treffsikre modeller for opptak til lærerutdanningen, f.eks. høyere krav til poenggrense (snittkarakter) eller innføring av karakterkrav i fagene lærerne skal ha fordypning i. Dette vil bidra til at vi får kvalifiserte studenter og lærere som har god kompetanse i de fagene de faktisk skal undervise i, sier han.

Bundet i hele stortingsperioden

Hans Fredrik Grøvan er utdanningspolitisk talsperson for Kristelig folkeparti (Krf), og representerer partiet som har byttet bort ønsket om å fjerne 4-krav med krav om lærernorm heller.

— For oss er gjennomslaget for en lærernorm en stor og viktig seier. Lærernormen vil ha stor betydning for norske skoleelever og arbeidssituasjonen for lærerne, og har jo også vært etterlyst av lærere gjennom lang tid, sier Grøvan, til Khrono.

Hans Fredrik Grøvan (KrF).

Hans Fredrik Grøvan (KrF).

— Men mange innspill tyder på at lærernormen vil forsterke problemet med læremangel i skolen, særlig i distriktene, og at også 4-kravet har gitt nedgang i sølkertall til utdanningen?

— Vi har vært tydelige på at vi mener at man bør finne mer treffsikre tiltak enn karakterkrav for å bedre rekrutteringen til lærerutdanningen. Men for å få gjennomslag for lærernormen har vi inngått en avtale med regjeringen om at kompetansekravene ikke skal røres, forklarer Grøvan.

— For hvor lang tid har dere bundet dere opp?

— Lærernormen skal innføres gjennom hele stortinsgperioden, og da gjelder nok bindingen så lenge, sier han.

— Ytteligere forsterket av lærernorm

Arbeiderpartiet mener at utfordringen med rekruttering til læreryrket ytterligere er forsterket både gjennom innføringen av en lærernorm i grunnskolen og heving av karakterkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen.

— Vi vil stille klare krav til kompetanse for de som skal søke en lærerutdanning, og mener lærerne blant annet må ha en bred faglig og relasjonell kompetanse. Vi har lyttet til innspill fra Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og Nasjonalt råd for lærerutdanning, som alle mener det finnes bedre måter å gjøre opptaket til lærerutdanningen på, understreker Henriksen, og han legger til:

— Jeg forstår at KrF har en avtale med regjeringa, men nå har de muligheten til å både fjerne avskiltinga av lærere og utrede nye opptaksmodeller når de ønsker. Vi inviterer til samarbeid for å sikre nok lærere med utdanning i norsk skole, sier Henriksen.

Arbeiderpartiet har skiftet syn på 4-krav i matte for lærerstudentene. Under en valgdebatt på Høgskolen i Oslo og Akershus i august 2017 sa Arbeiderpariet ja og Kristelig folkeparti nei til 4-krav.

Fakta

Nye karakterkrav for studenter

Fra opptaket 2019 innføres det karakterkrav på 3 i matematikk og norsk for studenter i sykepleie.

Regjeringen har skjerpa karakterkravene for opptak til grunnskolelærer- og lektorutdanningene fra og med opptaket 2016 og krever 4 i matematikk. (De som har den mest avanserte matten, er unntatt karakterkravet.)

Kravene har vært: 3 i matematikk og norsk, og minst 35 skolepoeng.

Regjeringen har som ambisjon om at 4-er kravet også skal innføres for fagene engelsk og norsk.

Kravene i matematikk er skjerpet på endel sivilingeniørstudier på NTNU.

Ny pensjon. Et klart flertall hos alle sammenslutningene hos arbeidstakerne stemte ja til ny offentlig pensjonsordning.

Dom. En student ved profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo har tapt saken i Oslo tingrett, etter at han prøvde å få kjent ugyldig et vedtak om at han var uskikket.