KrF blokkerer for å fjerne 4-krav i matematikk for lærerstudenter

Tirsdag 13. februar skal Stortinget behandle et forslag fra Utdannings- og forskningskomiteen som blant annet handler om å utrede andre tiltak enn 4-krav i matematikk for lærerstudenter.

Se også: Her er innstillingen fra komiteen

Forslaget under er det egentlig politsk flertall for på Stortinget, men Kristelig folkeparti har inngått en avtale med regjeringen om ikke å støtte dette forslaget som de egentlig er for:

«Stortinget ber regjeringen utrede bredere og mer treffsikre opptakskrav som sikrer at lærerstudenter har faglig kompetanse, eksempelvis krav om snittkarakter eller karakterkrav i fagene man skal undervise, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med RNB 2018.».

Vil ha mer treffsikre tiltak

— Vi er bekymret for at potensielt dyktige lærerstudenter vil la være å søke lærerutdanning, og rekrutteringen svekkes ytterligere, sier Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Han fortsetter:

— Vi mener det er behov for å utrede mer treffsikre modeller for opptak til lærerutdanningen, f.eks. høyere krav til poenggrense (snittkarakter) eller innføring av karakterkrav i fagene lærerne skal ha fordypning i. Dette vil bidra til at vi får kvalifiserte studenter og lærere som har god kompetanse i de fagene de faktisk skal undervise i, sier han.

Bundet i hele stortingsperioden

Hans Fredrik Grøvan er utdanningspolitisk talsperson for Kristelig folkeparti (Krf), og representerer partiet som har byttet bort ønsket om å fjerne 4-krav med krav om lærernorm heller.

— For oss er gjennomslaget for en lærernorm en stor og viktig seier. Lærernormen vil ha stor betydning for norske skoleelever og arbeidssituasjonen for lærerne, og har jo også vært etterlyst av lærere gjennom lang tid, sier Grøvan, til Khrono.

— Men mange innspill tyder på at lærernormen vil forsterke problemet med læremangel i skolen, særlig i distriktene, og at også 4-kravet har gitt nedgang i sølkertall til utdanningen?

— Vi har vært tydelige på at vi mener at man bør finne mer treffsikre tiltak enn karakterkrav for å bedre rekrutteringen til lærerutdanningen. Men for å få gjennomslag for lærernormen har vi inngått en avtale med regjeringen om at kompetansekravene ikke skal røres, forklarer Grøvan.

— For hvor lang tid har dere bundet dere opp?

— Lærernormen skal innføres gjennom hele stortinsgperioden, og da gjelder nok bindingen så lenge, sier han.

— Ytteligere forsterket av lærernorm

Arbeiderpartiet mener at utfordringen med rekruttering til læreryrket ytterligere er forsterket både gjennom innføringen av en lærernorm i grunnskolen og heving av karakterkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen.

— Vi vil stille klare krav til kompetanse for de som skal søke en lærerutdanning, og mener lærerne blant annet må ha en bred faglig og relasjonell kompetanse. Vi har lyttet til innspill fra Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og Nasjonalt råd for lærerutdanning, som alle mener det finnes bedre måter å gjøre opptaket til lærerutdanningen på, understreker Henriksen, og han legger til:

— Jeg forstår at KrF har en avtale med regjeringa, men nå har de muligheten til å både fjerne avskiltinga av lærere og utrede nye opptaksmodeller når de ønsker. Vi inviterer til samarbeid for å sikre nok lærere med utdanning i norsk skole, sier Henriksen.

Arbeiderpartiet har skiftet syn på 4-krav i matte for lærerstudentene. Under en valgdebatt på Høgskolen i Oslo og Akershus i august 2017 sa Arbeiderpariet ja og Kristelig folkeparti nei til 4-krav.

• Les også: Tellekanter, jåleri og 4-krav i valgdebatt