Tellekanter, jåleri og 4-krav i valgdebatt på HiOA

«Hvis ikke andre tar opp høyere utdanning og forskning i valgkampen får vi gjøre det selv.»

Som sagt så gjort.

Onsdag morgen arrangerte fagforeningene Norsk tjenestemannslag (NTL) og Forskerforbundet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) valgmøte sammen Studentparlamentet.

Professor i journalistikk, Elisabeth Eide, ledet panelet og debatten med solid og streng hånd, og fikk også til noen små grep med meningsmålinger i panelet på et par spørsmål.

50/50 for 4-krav

— Hvor mange av dere støtter 4-kravet i matematikk for lærerstudenter, rekk opp hånda utfordret Eide.

Og panelet adlød; Frp, Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet rakk opp hånda, Venstres Trine Skei Grande tok et forbehold, ihvertfall for de som skal undervise i matematikk. SV, Rødt, Senterpartiet, MDG og KrF rakk ikke opp hånda.

Situasjonen i skole-Norge, opptakskrav og den nye masteren for lærerstudenter tok sin plass også i denne debatten.

Jåleri ble samtaleemne

Vedums uttalelser om «jåleri» i akademia i Khrono hadde ikke gått upåaktet hen, og Venstre-leder Trine Skei Grande var den første som flagget sin motstand:

— Det er viktig at vi framsnakker kunnskap. Vi vil at landets beste hoder og talenter skal søke seg til lærerutdanningen, og vi må aldri være redde for kunnskap, understreket hun.

Men innvendinger kom i form av opplysninger blant annet fra Senterpartiet og stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien, om den dramatiske lærermangelen som fører til at en stadig større andel av elevene har ufaglærte lærere.

40 prosent ufaglærte

— Tall viser at opptil 40 prosent av lærere i skolen er ufaglærte. Dette skjer samtidig med at dagens regjering vil stille karakterkrav som gjør at søkertallene går ytterligere ned og man har oppgradert fra 4 til 5-årig utdanning. På toppen av dette vil regjeringen avskilte mange lærere fordi de ikke har nok studiepoeng i ulike fag, selv om de har 20 års praksis og erfaring fra undervisning i samme fag. Vi styrer mot en lærerkrise i den norske skolen, mente Senterpartiets Wøien.

Høyre står på sitt

Henrik Asheim fra Høyre ville verken høre innvendinger fra Senterpartiet eller fra lærerstudenter i salen.

— Det er flott at vi stiller krav til morgendagens lærere. Vi vil ha karakterkrav også i engelsk og norsk etterhvert, i tillegg til matematikk. Dere snur problemstillingene helt på hodet, mente han, men svarte ikke på utfordringen han fikk med den store andelen ufaglærte som jobber i dagens skole.

Asheim var ellers opptatt av at institusjonene etterhvert må rigge seg for å møte et større og større behov for livslang læring.

— Det blir slutt på at studentene er en gruppe i alderen 19-25 år, I stadig større grad vil vi måtte tilbake til høyere utdanning for å få påfyll, la Asheim til.

Asheim trakk fram langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som regjeringen hadde laget og han poengterte at strukturreformen har vært et bra verktøy for å skape sterkere fagmiljøer i høyere utdanning og forskning.

Garanterer gratisprinsippet

Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet åpnet ballet med å si at de synes betydningen av god innsats på undervisning må framheves, og han fortsatte med å trekke fram at opptil flere statsråder i dagens regjering etter hans syn mangler forståelse for forskningens frie rolle, med klar referanse til Per Sandbergs utspill av forskningen rundt laks og lakselus.

Han var også innom skolepenger: 

— Jeg og mitt parti vil være en garantist for at gratisprinsippet fortsatt skal gjelde i høyere utdanning, også for internasjonale studenter, understreket, Aukrust.

— Bort med tellekantene

Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, var opptatt av de store profesjonsgruppene som Høgskolen i Oslo og Akershus blant annet utdanner i stadig større grad, møter en ny og privatisert virkelighet der ute.

Han trakk fram at både barnehagelærere og sykepleiere i stadig større grad må avveie barnas beste og pasientens beste opp mot inntjening og utgifter. Og han mente at konsekvensene av privatiseringen burde være relevant i en debatt rundt høyere utdanning og forskning.

Sammen med SV var Moxnes også opptatt av det presset rundt publisering som tellekantsystemet og finansieringen skaper.

Både Bjørnar Moxnes og  Nicholas Wilkinson, 1.-kandidat Akershus SV, var tydelige på at de vil avskaffe tellekantsystemet og øke bevilgningene til universiteter og høgskoler.

— Ikke mellom rødt eller blått, mellom grønt eller grått

Miljøpartiet De Grønne (MDG)s Per Espen Stoknes, 2.-kandidat i Oslo, trakk fram at valget i år ikke står mellom de røde eller de blå, men mellom det han kalte grått eller grønt.

— At det skal være så stor avstand mellom Høyre og Arbeiderpartiet er en av de store løgnene i norsk politikk. Skillelinjene står mellom de partiene som står for en ekte grønn politikk og de som har en politikk vi kaller grå politikk, sa Stoknes.

Og han la fram følgende tre punkter:

• Et taktskifte for klima- og miljøpolitikk 
• Frp ut av regjering
• Vi skal slutte med oljeleting

Og Stoknes sa i forlengelse av dette at ressurser som i dag går til oljeforskning skal brukes på annen forskning, eksempelvis fornybar energi.

Vil ha nye opptaksregler

I tillegg til tellekanter var Wilkinson fra SV opptatt av at man må få nye og endrede opptaksregler til høyere utdanning

— Jeg ønsker at man prøver ut mange ulike opptaksregler, man kan ha opptak basert på intervju, og /eller kombinere dette med å vektlegge relevante karakterer. Hvorfor får ikke studenter som er svært gode i norsk og engelsk og som ønsker å undervise nettopp i disse fagene, men har 3 i matte , ikke lov til å bli norsk eller engelsklærer, spurte Wilkinson.

Han mente det var viktig at alle i større grad får lov til å dyrke sitt eget talent, og at opptak til blant annet høyere utdanning burde legge til rette for nettopp dette.

Det kom over 100

Arrangørene var fornøyde med morgendebatten: 

— Det kom over 100 mennesker og en god blanding av studenter og ansatte, trekker NTL-leder på Høgskolen i Oslo og Akershus, Anders Lyng fram i etterkant av debatten, og han legger til:

— At vi også hadde fått noen partitopper, og uansett representanter som hadde satt seg godt inn i dagens tema, er vi veldig glad for.

— Så hvis ikke man føler at høyere utdanning  og forskning er langt nok framme i valgkampen får man arrangere møter selv og få satt våre saker på dagsorden hos politikerne, legger Erik Dahlgren fra Forskerforbundet til.