KAvliprisen 2020
3 millioner dollar til Kavli-vinnere
Røntgenastronomi, bedre linser i elektronmikroskop og oppdagelsen av sansereseptorer for temperatur og trykk, får årets Kavlipriser.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er et stjernelag av forskere som stikker av med årets tre Kavlipriser som deles ut innen astofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Prisen er på én million dollar innen hver kategori.
«Vinnerne av Kavliprisen 2020 er forskere i verdensklasse, og de er forbilder for nåværende og fremtidige generasjoner,» sier Hans Petter Graver, preses i Det Norske Videnskaps- Akademi, i en pressemelding.
Kan se sorte hull
Den britiske astronomen og astrofysikeren Andrew Fabian får årets pris for arbeidet med å løse mysteriet rundt hvordan svarte hull påvirker sine omkringliggende galakser.
«Fabian benytter røntgenastronomi i sin forskning. Denne teknologien åpner opp for å se sorte hull og andre ekstremt varme og energifylte komponenter i universet. Røntgenastronomien fremskaffer kunnskap om hvordan disse prosessene fungerer. Den avdekker også hvordan de største bestanddelene i universet kan ha en grunnleggende påvirkning på universets utvikling,» heter det i en pressemelding fra Det Norske Videnskaps-Akademi.
Fabian er professor ved Universitetet i Cambridge.
«Andrew Fabian er en av de mest produktive og innflytelsesrike astronomer i vår tid. Hans forskning, kunnskapsbredde og innsikt gir oss den fysiske forståelsen av hvordan svært ulike fenomener i dette økosystemet henger sammen,» uttaler Viggo Hansteen, leder for Kavliprisens astrofysikkomité, i pressemeldingen.
Ser de minste partiklene
Kavliprisen i nanovitenskap tildeles fire forskere for utviklikling av bedre linser til elektronmikroskop. Prisvinnerne er Harald Rose ved Universitetet i Ulm og det tekniske universitetet i Darmstadt, Maximilian Haider ved CEOS GmbH, Knut Urban ved Forschungszentrum Jülich og Ondrej Krivanek ved Nion Co.
I juryens bedømmelse heter det at «et viktig mål i nanovitenskap er å skape materialer og instrumenter med en presisjon på atomskala som muliggjør nyskapende funksjonalitet. De forbedrede linsene har korrigert avbildningsfeil. Dette har gjort det mulig for forskere over hele verden å se strukturen til, og den kjemiske sammensetningen av, materialer med større presisjon enn tidligere.»
Bodil Holst, som leder Kavliprisens komité for nanovitenskap skriver om prisvinnerne: «Deres arbeid er et storartet eksempel på vitenskapelig oppfinnsomhet, engasjement og iherdighet. De har satt oss i stand til å se der vi ikke kunne se tidligere.»
Flere sansereseptorer
Amerikanerne David Julius og Ardem Patapoutian stikker av med prisen innen nevrovitenskap for sine uavhengige oppdagelser av sansereseptorer for henholdsvis temperatur og trykk.
Vitenskapsakademiet skriver om prisvinnerne: «Mens mekanismene for lukt og syn har vært beskrevet lenge, fantes det ingen spesifikk molekylær forståelse av hvordan fysiske egenskaper som temperatur og trykk blir oppdaget og kodet inn i elektriske signaler som hjernen kan behandle. I løpet av de siste to tiårene har Julius og Patapoutian uavhengig av hverandre beskrevet de molekylære mekanismene som ligger til grunn for følsomheten for temperatur og trykk, så vel som smerte, og frembrakt ny innsikt i fysiologi og sykdom hos mennesker.»
David Julius er fysiolog og professor ved University of California i San Francisco, mens Ardem Patapoutian er professor ved Scripps Research og forsker ved Howard Hughes Medical Institute.
«Oppdagelsene til David Julius og Ardem Patapoutian har, på hver sin måte, gitt oss det molekylære og nevrale grunnlaget for varmesansing og mekanisk sansing. Dette revolusjonerer vår forståelse av sensorisk detensjon, og vil få dyptgripende virkning på arbeid med helse og sykdom over hele verden,» uttaler Kristine B. Walhovd, leder i Kavliprisens komité for nevrovitenskap, i meldingen fra Kavliprisen.
