3 av 10 lærerstudenter strøk i matte

I slutten av november avla til sammen 748 grunnskolelærerstudenter på trinn 1—7 og 5—10 hver sin nasjonale deleksamen i matematikk. 

Strykprosent for de to ulike gruppene lærerstudenter var 29,3 prosent for lærerstudenter på trinn 1—7 og 23 prosent for studentene på trinn 5—10.

Totalt strøk 208 studenter eller 27,8 prosent.

Resultatet for studentene som avla eksamen høsten 2022, var 40,6 prosent stryk for trinn 1—7 studentene og 37,8 prosent stryk for trinn 5—10 studentene.

Strykprosenten har dermed gått betydelig ned i forhold til høsten 2022.

nasjonal deleksamen

Fire av ti lærerstudenter strøk i matte

Det er Nokut på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som har ansvar for at tre ulike studentgrupper testes i nasjonale deleksamener på universiteter og høgskoler. Lærerstudentene blir testet i matematikk.

— Dette var en hyggelig start på det nye året. Særlig strykprosenten har vært bekymringsfull de siste årene, og jeg håper at disse resultatene kommer av god innsats av studentene og godt arbeid ved institusjonene og at de nå kan høste fruktene av dette framover, sier Nokut-direktør Kristin Vinje.

Nokut påpeker at både strykprosent og karaktersnittet for studentene på trinn 1—7 er på sitt beste nivå siden denne eksamenen ble gjennomført for første gang i sin nåværende form høsten 2020. 

Også for trinn 5—10 er karaktersnittet det beste siden starten, mens strykprosenten har falt tilbake til nivået fra 2020/21.

Stor variasjon

Resultatene varierer betydelig mellom lærestedene. Ved OsloMet strøk 35,7 prosent av grunnskolelærerstudentene på trinn 1—7, mens på trinn 5—10 strøk 20,3 prosent.

Høyest strykprosent er det på Nord universitet, trinn 1—7. Der var det bare 18 studenter som avla eksamen og 10 av dem strøk, noe som gir en strykprosent på 55,6.

Av de til sammen 748 som avla eksamen, fikk 27 studenter toppkarakteren A, mens 82 studenter fikk B. Dermed var det 14,6 prosent som fikk en av disse toppkarakterene.

— Selv om snittet er bedre enn før er det fremdeles grunn til bekymring at resultatene varierer så mye. Vi har tidligere sett at enkelte studiesteder har hatt stor fremgang ved å bruke nasjonal deleksamen som et redskap til å styrke deler av undervisningen og løfte studentenes ferdigheter, det håper jeg flere vil gjøre, sier Kristin Vinje.

Forskjell på vår og høst

For lærerstudentene arrangeres det nasjonal deleksamen i matematikk både vår og høst. De fleste studentene testes på våren. Mange av de som tar eksamen om høsten, er de som strøk på våren eller av andre grunnet får ta utsatt eksamen.

Utdanningsinstitusjonene er tydelige på at dette forholdet påvirker resultatene i form av at strykprosenten er høyere enn ved ordinær eksamen.

For lærerstudentene er det en vesentlig forskjell mellom studentene på trinn 1—7 og trinn 5—10. De studentene på trinn 5—10 som blir testet har valgt matematikk og ønsker å bli mattelærere. Studentene på trinn 1—7 inkluderer alle studentene, uansett fagpreferanse. Alle studentene har matematikk og også trinn 1—7 skal undervise i matematikk, for de minste barna.

Det er totalt om lag 1600 studenter fordelt på 12 institusjoner og 22 studiesteder som gjennomfører eksamen hvert år.

Greit fornøyde ved OsloMet

Aleksandra Khara Fadum og Ellen Konstanse Hovik jobber i matematikkseksjonen ved lærerutdanningen ved OsloMet. Vibeke Bjarnø er instituttleder på lærerutdanningen. De er alle tre godt fornøyd med at mange av lærerstudentene som ikke bestod nasjonal deleksamen i matematikk våren 2023 på grunnskolelærerutdanninga 1.—7. trinn, har klart det på andre forsøk.

OsloMet ligger ganske høyt på strykoversikten blant institusjonene, men har forklaring på det. Ved OsloMet var det bare studenter som strøk i vår som nå tok eksamen for trinn 1-7 studentene. Når det gjelder trinn 5-10 studentene får de denne matematikkeksamen i aller første semester i utdanningen, dette i motsetning til de fleste andre lærerstudenter ellers i landet som har denne eksamen i andre studieår. 

Khara Fadum har hatt ekstra undervisning for studentgruppa på trinn 1-7 ved OsloMet, og resultatet er ikke overraskende for henne.

— Det har vært gjennomført ekstra undervisning i høst som støtte for studentene på grunnskolelærerutdanninga 1.—7. trinn som ikke klarte eksamen i vår. Det ser ut til å ha hatt en god effekt, sier hun.

Khara Fadum legger til at denne studentgruppa i høst har hatt sine tre ordinære eksamener i tillegg til den nasjonale deleksamen de hadde på nytt. Det har vært et krevende semester for dem, og hun sier at det da er spesielt gledelig at så mange kom i havn.

Når det gjelder studentene på grunnskolelærerutdanninga 5.—10. trinn, understreker Bjarnø at de var oppe til sin første ordinære eksamen. Hun sier videre at de har denne eksamenen i sitt første semester, noe som avviker fra andre lærerutdanninger andre steder.

Disse studentene har heller ikke hatt et krav om karakteren 4 i matematikk fra videregående skole ved opptak til lærerstudiet, og de har likevel en noe lavere strykprosent enn det nasjonale nivået. 

Debatt ● stein berggren og Pål jom

Nasjonal deleksamen: Et nødvendig onde

— Overser deler av oppgaven

Ellen Konstanse Hovik har erfaring som medlem i referansegruppa og som sensor på den nasjonale deleksamen, i tillegg til å undervise på grunnskolelærerutdanninga på 5.—10. trinn ved OsloMet. 

I høst har hun hatt noe ekstra undervisning med studentene hvor det har blitt fokusert på å bevisstgjøre dem i hvordan arbeide på en eksamen av denne typen. 

— I vurderingsarbeidet over år har jeg sett at en del studenter taper poeng ved at de overser deler av det oppgaven spør om. Mange av oppgavene har to poeng, og dette oppnås bare hvis oppgaven er helt korrekt besvart. Hvis for eksempel en oppgave som etterspør en illustrasjon med tilhørende forklaring hvor de to elementene ikke henger sammen, vil det bety at kandidaten mister poeng. Ufullstendige eller unøyaktige formuleringer likeså. Samtidig er det begrenset hva som kan oppnås ved noe ekstra fokus på tidligere eksamener, sier Hovik.

Hun legger til at man må huske at temaet for Nasjonal deleksamen er krevende for ferske studenter. Hun trekker fram at det for eksempel er stor forskjell på selv å løse en ligning eller utforske et mønster og det å forstå hvordan man kan utvikle elevers algebraiske tenkning gjennom ulike trinn i grunnskolen.

— De er mer vant med eksamener som etterspør «ren» matematikkunnskap og ikke matematikkdidaktisk kunnskap som for eksempel spørsmål av typen: «Hva kan denne eleven ha tenkt?» eller oppgaver som ber om flere løsningsmetoder på samme problem. Dette er kunnskap som utvikles over tid og motiveres til gjennom praksis, noe OsloMet-studentene ofte mangler på det tidspunkt eksamen tas, sier Hovik.