27 menn og én kvinne har fått Abelprisen: — Tenker kanskje for snevert

Onsdag offentliggjorde Abelkomiteen at årets prisvinner er 78 år gamle Masaki Kashiwara fra Japan.

Den japanske professoren er den 27. mannlige prisvinneren siden Abelprisen startet i 2003. I 2019 ble prisen tildelt amerikanske Karen Keskulla Uhlenbeck, som den første — og hittil eneste — kvinnelige prisvinneren i rekken.

— Jeg vet, jeg vet …

Slik reagerer styreleder for Abelprisen, Ingrid Kristine Glad, da Khrono kontakter henne for å få hennes tanker rundt mannsdominansen blant prisvinnerne.

Hun sier videre at onsdag — dagen da årets prisvinner ble offentliggjort — først og fremst var en gledens dag, og at det er ekstra artig at Kashiwara er den første vinneren som har gjort hele sitt arbeid utenfor Europa og USA.

— Det er nesten bare menn som vinner Abelprisen. Hva tenker du om det, og hvorfor er det slik?

— Jeg synes det er synd, svarer Glad.

— Samtidig er jeg optimistisk med tanke på fremtiden. At det nesten kun er mannlige vinnere, er først og fremst en generasjonsutfordring. De fleste som får Abelprisen, er kommet veldig langt i karrieren — og i det segmentet er det rett og slett færre kvinner, fortsetter styrelederen, som selv er kvinnelig matematiker og professor ved Universitetet i Oslo.

Hun er tydelig på at Abelkomiteen jobber aktivt med å finne flere kvinnelige potensielle prisvinnere.

— Gjør de en god nok jobb når faktum er at det bare er én kvinne som har vunnet prisen?

— Jeg stoler på at de gjør det de kan. Blant yngre generasjoner av matematikere er kvinneandelen litt større, så det gir håp for fremtiden, svarer Glad, som presiserer at Abelstyret har full tillit til Abelkomiteens arbeid.

Whittaker: — Tenker kanskje for snevert

Leder i Universitets og høgskolerådet (UHR) og rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, sier mannsdominansen gjenspeiler skjevheten i rekrutteringen til matematikkfaget.

— Det er noe vi er oppmerksomme på. Alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har likestillingshandlingsplaner, og prøver å sørge for god kjønnsbalanse i fagmiljøene, sier hun.

Når det gjelder Abelprisen peker UiA-rektoren på at prisen i seg selv er et slags sluttpunkt — og at det er mye som må skje før man kommer dit.

— Hva tenker du om at det blant Abelprisens 28 vinnere kun er én kvinne?

— Det er mulig at komitéen kanskje tenker for snevert. Det finnes nok kvinnelige matematikere som ikke har blitt diskutert. Men det er vanskelig å si hva som ligger bak helt konkret, svarer Whittaker.

— For vår sektor handler det om å oppmuntre kvinner til å velge forskerkarrierer innenfor de ulike fagfeltene. Matematikk er et felt som har vært svært mannsdominert i lang tid, og det at det nesten kun er mannlige vinnere av Abelprisen, handler nok i stor grad om nettopp det, sier Sunniva UHR-lederen.

Abelprisen 2025

Han får Abelprisen: — En matematisk visjonær

Olsen-tips til komiteen

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, er i likhet med Ingrid Kristine Dahl og Sunniva Whittaker, opptatt av å få frem at den skjeve kjønnsbalansen handler om at prisvinnerne befinner seg i en aldersgruppe som gjør at det er naturlig at det er flere menn å velge blant.

— Det har med slik det var før i tiden å gjøre. De får ofte prisen for noe de gjorde i en tid der det knapt fantes kvinnelige professorer innenfor matematikk, sier Olsen til Khrono.

— Dette har heldigvis endre seg, legger han til.

Olsen mener at det for akademiske priser innenfor de tunge teoretiske fagene ikke er nødvendig å vente 40 eller 50 år med å dele ut prisen.

— Felles for vinnere av slike priser er jo ofte at de får prisen for noe de gjorde tidlig i karrieren — for at man liksom skal sikre seg at det de har gjort står seg. Men i disse fagene burde ikke det være nødvendig, sier UiT-rektoren.

— Se gjerne etter litt yngre prisvinnere fremover. Da vil det dukke opp flere kvinner, og kjønnsbalansen vil bli bedre. Det er mitt tips, avslutter Dag Rune Olsen.

Rektorkandidat ved Universitetet i Oslo og dekan ved Det juridiske fakultet, Ragnhild Hennum, er leder i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Hun ønsker ikke å uttale seg om Abelprisen konkret, da hun mener Abelkomiteen har sine statuetter å følge og at det er noe hun regner med at de gjør.

— Nei, det bli ikke riktig av meg å kommentere prisen. Det jeg kan si noe om, er at matematikk fortsatt er et mannsdominert forskningsfelt. Vi må jobbe med å få unge jenter og kvinner til å bli glade i matematikk, sier Hennum.

— Gjør så godt vi kan

Abelkomiteen ledes av NTNU-professor Helge Holden. På spørsmål fra Khrono om hvorfor det nesten kun er mannlige vinnere av Abelprisen, svarer han dette:

— Abelprisen er jo blitt en «lifetime achievement award», og i den aldersgruppen er det et faktum at de aller fleste matematikere er menn.

Holden bedyrer at Abelkomiteen arbeider aktivt for å øke mangfoldet blant prisvinnerne.

— Vi er svært opptatt av dette, både når det gjelder kjønn, geografi og matematiske disipliner. Vi har kvinnelige medlemmer av komiteen, og vi har medlemmer fra hele verden. Samtidig ser komiteen aktivt etter kandidater fra underrepresenterte grupper, sier professoren. Han legger til at komiteen også innhenter vurderinger fra både mannlige og kvinnelige fagfeller, som bidrar til å finne de beste kandidatene.

— Det er et vanskelig arbeid, og prisens anerkjennelse avhenger av at komiteen alltid velger den beste matematikeren innen vedkommende disiplin.

— Gjør dere en god nok jobb med å finne kvinnelige kandidater når det bare er én kvinne som har vunnet prisen?

— Vi gjør så godt vi kan. Så får det være opp til andre å vurdere valgene vi tar. Men én ting kan alle som har sittet i komiteer som dette enes om: Det er en vanskelig jobb, svarer Holden.

Han er sikker på at kjønnsbalansen blant prisvinnerne vil endre seg i positiv retning i fremtiden.

— Jeg er ikke tvil om det kommer flere kvinnelige vinnere i fremtiden. Blant yngre matematikere er det mange fremragende kvinnelige matematikere, sier Helge Holden.