Krass kritikk av den nye doktorgraden i kunstfag

Publisert - Sist oppdatert
Selvspillende gitarer inngår i et av flere forskningsprosjekter som førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius (t.h) i Akademiet for yngre forskere er involvert i. Her er han sammen med perkusjonist/informatiker Charles Martin (t.v) under Ultima-festivalen i september. Foto: Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand.

Selvspillende gitarer inngår i et av flere forskningsprosjekter som førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius (t.h) i Akademiet for yngre forskere er involvert i. Her er han sammen med perkusjonist/informatiker Charles Martin (t.v) under Ultima-festivalen i september. Foto: Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand.

Akademiet for yngre forskere er svært kritisk til regjeringens forslag om en egen kunst-doktorgrad. I stedet bør kunst og vitenskap integreres i en og samme grad, mener de.

Regjeringen foreslår å opprette en ny doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid basert på utøvende og skapende kunst, og ikke på vitenskapelig arbeid.

Forslaget har vært ute på høring, og de fleste tilbakemeldingene er positive. Det gjelder ikke Akademiet for yngre forskere, som mener forslaget er ytterst beklagelig.

Les også: Ny doktorgrad basert på kunst, ikke på vitenskap

— Vi mener det er helt feil at det skapes et kategorisk skille mellom kunst og vitenskap. I vår virkelighet er det fullt mulig å kombinere kunstneriske og vitenskapelige metoder, og komme fram til både kunstneriske og vitenskapelige resultater, sier førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius, som er medlem av Akademiet og forsker ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

— Det er fint at det blir mulighet til å ta doktorgrad innen kunstfeltet, men den bør integreres innenfor rammene av den vanlige doktorgradsforskriften, sier han.

Vi mener det er helt feil at det skapes et kategorisk skille mellom kunst og vitenskap. I vår virkelighet er det fullt mulig å kombinere kunstneriske og vitenskapelige
metoder.

Alexander Refsum Jensenius
Førsteamanuensis, Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo

Forslaget om en ny ph.d.-grad i kunstnerisk utviklingsarbeid har vært på høring, med frist 1. november.

Vil heller ha kunstforskning

Ifølge regjeringens forslag skal den nye doktorgraden i utøvende og skapende kunst kalles ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, og den skal være basert  på kunstnerisk arbeid, og ikke vitenskapelig. Likevel må kandidatene presentere prosjektet på en måte som gir innsikt for andre, heter det i forslaget.

Akademiet for yngre forskere sier i sitt høringssvar at de er uenige i tittelen på programmet. De mener at kunstnerisk utviklingsarbeid burde erstattes med  kunstnerisk forskning.

— Det stemmer, som regjeringen sier, at begrepet etterhvert har blitt godt innarbeidet i en norsk kontekst, men det betyr ikke at det er godt. Det er en raritet og det vil være merkelig å fortsette å bruke dette særnorske begrepet, sier Jensenius.

Videre mener Akademiet at den nye doktorgraden ikke skiller seg nevneverdig fra andre doktorgradsutdanninger.

«Teorier, metoder, sluttprodukter, refleksjoner og fagfellevurderinger er standardkomponenter i all forskning. Disse vil naturlig nok være forskjellige fra fagfelt til fagfelt, også mellom ulike kunstneriske forskningstradisjoner», heter det i høringssvaret

Jensenius påpeker at kunstfagene har mye til felles med kulturfagene, men også med naturfag og teknologi.

Kombinerer kunst og vitenskap

Selv jobber Jensenius i krysningsfeltet mellom musikk, bevegelse og teknologi. Han har utdanning i både musikk og informatikk og har lang erfaring med samarbeid på tvers av vitenskapelige disipliner, samt mellom kunstnerisk og vitenskapelig forskning. Han er også en av lederne av RITMO, et nytt Senter for fremragende forskning, som driver med tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse.

— Vi har akkurat en workshop her nå, der vi jobber med menneskelige mikrobevegelser. Det startet som et kunstprosjekt, men er nå blitt et kombinert kunstnerisk og vitenskapelig prosjekt, forteller han.

Han er involvert i flere andre forskningsprosjekter som også ligger i grenselandet mellom kunst og vitenskap.

— Disse prosjektene leder til vitenskapelige publikasjoner, men også kunstneriske resultater, slik som en installasjon vi hadde på Ultima-festivalen, forteller han.

Lydinstallasjonen besto av selvspillende gitarer (bildet over) som ble aktivert av publikum når de sto helt stille.

— Installasjonen var forøvrig også utgangspunktet for vitenskapelig forskning, siden vi intervjuet de som kom og vil publisere vitenskapelige artikler basert på deres kunstneriske opplevelser, forteller Jensenius.

Trenger karriereveier

I tillegg til at Akademiet for yngre forskere mener det er uheldig å sette opp en vegg mellom kunstnerisk og vitenskapelig forskning, påpeker de også i høringen at karriereløpene til kunstforskerne er vanskelig. De sier at kunstforskerne stort sett utdannes til en freelance-tilværelse, og i liten grad til en kunstnerisk forskerkarriere.

«Det er viktig at man i det videre arbeidet sikrer gode karriereløp innen kunstnerisk forskning, blant annet ved at det etableres en ordning med postdoc-stillinger og at det utvikles forskergrupper med en kritisk masse», heter det i høringssvaret.

Også finansieringen av kunstneriske forskningsprosjekter er vanskelig når det er et skapt så tydelig skille mellom kunst og vitenskap, påpeker de.

— Forskningsrådet finansierer kun vitenskapelig forskning, men vi mener at det burde åpnes for søknader innen kunstnerisk forskning også, sier Jensenius.

De fleste er positive

Akademiet for yngre forskere er ganske alene i sin kritikk av den nye doktorgraden i kunstnerisk utviklingsarbeid.

Universitetet i Bergen, som har deltatt i Universitets- og høgskolerådets arbeid med å utvikle veiledende retningslinjer for den nye graden, støtter regjeringens forslag.

«UiB anser det som formålstjenlig at man skiller den vitenskapelige doktorgraden og en doktorgrad basert på kunstneriske metoder. Et klart skille her vil bidra til at den nye doktorgradsutdanningen kan utvikle seg på egne premisser», heter det i høringsuttalelsen, der det også står at UiB støtter  navneforslaget på graden.

«Begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid er innarbeidet både i fagmiljøene og i nasjonalt regelverk, og vil stå seg godt som betegnelsen på doktorgraden», heter det.

NTNU er også positiv. I universitetets korte høringsuttalelse står det at NTNU er positiv til at departementet ønsker å etablere en ny ph.d. grad i kunstnerisk utviklingsarbeid og støtter den foreslåtte gradsbenevnelsen.

Bra med refleksjon

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder er alle positive til regjeringens forslag.

HiOA trekker fram som positivt med den nye graden at det legges opp til at kunstutøvelsen skal følges av en eksplisitt refleksjon som ved presentasjon av prosjektet gjør det mulig for andre å ta del i arbeidsmåten og få innsikt i det kunstneriske utviklingsarbeidet.

HiOA viser til at det finnes fagfellevurderte tidsskrifter, som britiske Journal of Artistic Research (JAR) og finske Ruukku: Tidsskrift för konstnärlig forskning, som formidler kunstnerisk forskning.

Ønsker flere stipendiater

Kunsthøgskolen i Oslo har også vært med på forarbeidene til regjeringens forslag om en ny ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, og støtter navnet på graden, men mener at antall stipendiater til de nye ph.d.-programmene må økes vesentlig. I regjeringens forslag står det at stipendiatstillingene som i dag er knyttet til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) skal overføres til de nye programmene fra 1. januar 2018, men ifølge Kunsthøgskolens høringsuttalelse vil ikke dette være nok.

PKU er et stipendiatprogram som har utdannet kandidater på doktorgradsnivå, uten at de har fått noen grad.

Også Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er også positiv til den nye doktorgraden, men ber om å få tildelt stipendiater i kunstnerisk utviklingsarbeid.

AHO er i samtaler med Kunsthøgskolen i Oslo og Norges Musikkhøgskole om et felles ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid, men sier at dette vil bli vanskelig hvis alt skal være selvfinansierende fra AHOs side.

Trenger mer tid

UiT Norges arktiske universitet sier at UiT fullt ut støtter forslaget om å etablere en ph.d.-grad i kunstnerisk utviklingsarbeid.

«Det er et svar på et ønske fra fagmiljøene og en aksept av at denne typen virksomhet blir likestilt med forskning», står det i uttalelsen.

UiT mener imidlertid at det er for tidlig å overføre stipendiatmidlene fra Programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) allerede fra 1. januar 2018, og viser til at enkelte institusjoner må etablere samarbeid om fellesgrader og trenger tid til dette. Derfor ønsker UiT en overgangsperiode på to-tre år før stipendmidlene blir overført fra PKU til institusjonene.

Fakta

Doktorgrad i kunst

Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunst, kalt philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid.

Graden blir den høyeste utdanningen innen utøvende og skapende kunstfag i Norge og den første doktorgraden tuftet på kunstnerisk metode.

Den skal erstatte dagens Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), som er et stipendiatprogram som ikke er gradsgivende, men gir kandidatene kompetanse på nivå med de organiserte doktorgradsprogrammene, og kandidatene får et diplom ved fullføring.

Kunstnerisk utviklingsarbeid har siden 1995 vært sidestilt med forskning i universitets- og høgskoleloven.

Institusjoner med selvakkrediteringsrett kan opprette en grad i ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, andre må søke NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om å få opprette graden.

Forslaget er på høring med høringsfrist 1. november 2017.

Kilde: Kunnskapsdepartementets høring

 

Reagerer. Forfatter Heidi Helene Sveen mener det er viktig å rapportere hendelser på arbeidsplassen. — De kan være tegn på et mønster med seksuell trakassering, sier hun om at Langeland kan få avskjed fra UiS.