Den finske tegneren

PublisertSøndag, 8. oktober 2017 - 8:43-OppdatertFredag, 13. oktober 2017 - 2:28
Film. Her er det Touko Laaksonen som er hovedkarakteren, selveste Tom of Finland. Forvirret? Vel, da har det kanskje med din legning å gjøre.

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde noen som helst peiling på Tom of Finland. Men samtidig: jeg kjente igjen bildene hans. Det var en smått overraskende opplevelse. Jeg har tidligere oppfattet at disse tegningene, og hele den estetikken de representerer hadde et mye bredere opphav enn hvordan det faktisk forholder seg. Av denne filmen lærte jeg at det faktisk er èn tegner, og dessuten en finsk tegner, som står bak dette hjørnet av kunsthistorien, homohistorien og (får vi vel legge til) pornohistorien.

Tom of Finland er kunsternavnet til Laaksonen. Han har vært sentral i utviklingen av en estetikk for skeive. Så kan man spørre seg om en slik estetikk er mer innsnevrende enn utvidende. Og dermed mer negativ enn positiv.

Jeg synes ikke «Tom of Finland» er stor filmkunst. Det har nok heller aldri vært intensjonen. Men en film kan likevel være severdig. Denne filmen føyer seg inn i tradisjonen historier som først nå kan fortelles noenlunde sannferdig fordi våre holdninger har endret seg. 

Til dette formålet er film et fortreffelig medium. Og denne filmen fyller den funksjonen på en ganske god måte - men altså uten å imponere, som filmfortelling. Og den vil nok være mest kjærkommen for de som er interessert i Laaksonens historie. Den opptrer nærmest som en fiksjonsdokumentar, i det den ikke ser ut til å vært tenkt å fylle noen annen funksjon enn å fortelle hva som skjedde. Og det skal den altså fortelle via fiksjonen. Et helt greit valg.

Jeg synes de mest gripende scenene er fra tidlig i filmen, der vi blir vitne til homofiles skjulte liv på førti/femtitallet. Vi er med i parken der menn kommer for å treffe andre menn, hele tiden med fare for å bli arrestert. Hemmelige klubber med passord for å komme inn er også en del av denne realiteten. Disse hendelsene tilhører vår nære historie, også i Norge.

Samspillet mellom Laaksonen og søsteren er også severdig.

Jeg opplever filmens dramaturgi som problematisk. Dette elementet er for dårlig utnyttet. Vi følger Laaksonen over et tidsspenn på flere tiår. Men de ulike fasene er ikke tydeliggjort godt nok. Flere ganger opplevde jeg å bli dratt raskt videre i neste tidsfase uten å være invitert.

Et norsk innslag gjøres av Jakob Oftebro, som spiller en relativt sentral rolle et stykke ut i fortellingen. Det gjør han bra.

Fakta

Tom of Finland

Norgespremiere: 06.10.2017
Originaltittel: Tom of Finland
Sjanger: Biografi, Drama
Skuespillere: Jakob Oftebro, Pekka Strang, Werner Daehn, Þorsteinn Bachmann
Regi: Dome Karukoski
Manus: Aleksi Bardy
Musikk: Hildur Guðnadóttir, Lasse Enersen
Nasjonalitet: Danmark/Finland/Sverige/Tyskland/USA
Lengde: 1 t. 51 min

Kilde: Tom of Finland Foundation

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Tom of Finland

Norgespremiere: 06.10.2017
Originaltittel: Tom of Finland
Sjanger: Biografi, Drama
Skuespillere: Jakob Oftebro, Pekka Strang, Werner Daehn, Þorsteinn Bachmann
Regi: Dome Karukoski
Manus: Aleksi Bardy
Musikk: Hildur Guðnadóttir, Lasse Enersen
Nasjonalitet: Danmark/Finland/Sverige/Tyskland/USA
Lengde: 1 t. 51 min

Kilde: Tom of Finland Foundation

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · 4-krav. Professor Karl Øyvind Jordell mener rektor Dag Rune Olsen overser mange problemstillinger i debatten om lærerutdanning og karakterkrav. 
Meninger · 4-krav. Studenter kan fint lære seg tilstrekkelig matte i løpet av studiet, skriver høgskolelektor Geir Martinussen, som mener et karaktersnitt på 4 er bedre egnet som krav enn karakteren i ett enkelt fag. 
Meninger · Hatretorikk. Høgskolen i Oslo og Akershus har et problem med parallellsamfunn som gir grobunn for interne venstreekstreme kulturer, venninner som siterer hverandre, bedrevet av folk som ikke reflekterer over sin egen normative posisjon, skriver Pål Veiden i dette innlegget.   

Campus

Samfunn