Etikkforsker ved Universitetet i Oslo, Ole Martin Moen, mener det endelige målet til mennesket bør være å eliminere all lidelse. Da må vi også kunne bekjempe aldring, mener han. Foto: Ketil Blom Foto: Ketil Blom Haugsulen
Etikkforsker ved Universitetet i Oslo, Ole Martin Moen, mener det endelige målet til mennesket bør være å eliminere all lidelse. Da må vi også kunne bekjempe aldring, mener han. Foto: Ketil Blom Foto: Ketil Blom Haugsulen

Framtidsfilosofen som kjemper mot alderdom

En gang i måneden betaler etikkforsker på Universitetet i Oslo, Ole Martin Moen (32) , en tusenlapp for å få fryst ned kroppen sin når han dør.

Publisert   Sist oppdatert

Etikkforskeren ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Martin Moen, mener det endelige målet til mennesket bør være å eliminere all lidelse. Da må vi også kunne bekjempe aldring, mener han.

En gang i måneden betaler Ole Martin Moen (32) en tusenlapp til den amerikanske organisasjonen Alcor Life Extention Foundation, oftest bare omtalt som Alcor, for å få fryst ned kroppen sin når han dør.

Prosedyren er kjent som cryonics, altså lavtemperatursbevaring av biologiske organismer.

Armbånd med instrukser

Etikkforskeren bærer også et armbånd, med instrukser om hva man skal gjøre med han når han dør. Håpet er å bli bevart slik at noen kan gjenopplive han i framtiden.

Jeg skulle veldig gjerne sett at vi klarer å utrydde alderdom. Det dreper jo nærmere 150 000 mennesker hver eneste dag.

Ole Martin Moen
Framtidsfilosof og etikkforsker, UiO

— I utgangspunktet ligger de samme verdiene til grunn for cryonics som hos det vanlige helsevesenet. Målet er jo å bekjempe sykdom og død, og jeg ser ingen grunn til at vi skal gi opp når moderne medisin ikke kan holde oss i live lenger, sier han.

Alternativene er langt dårligere

Ideen om cryonics kom til Moen da han var doktorgradsstipendiat, og tilbrakte et år ved University of Oxford i England. Der kom han i samtale med Anders Sandberg, som er nevroviter ved universitetet, og det var han som introduserte Moen for konseptet.

— Først avviste jeg det umiddelbart som bare tull. Man kan jo ikke fryse folk ned etter at de er døde, det er jo meningsløst.

Men etter en lang samtale med nevroviteren ble Moen ikke bare åpen for ideen, han valgte selv å benytte seg av tilbudet Alcor har.

— Det er jo egentlig to grunner til at det er verdt å satse på cryonics. Det naturvitenskapelige aspektet sier at dette kan fungere. Vi vet at blant annet eggceller kan overleve nedfrysning. Spørsmålet er om den samme nedfrysningsprosessen kan fungere på hele sentralnervesystemet, slik at det faktisk er mulig å få det tilbake senere, sier han og legger til:

— Den andre grunnen er jo at alternativene her er begravelse og kremasjon. Så man kan godt si at cryonics har lav sannsynlighet for å fungere, men alternativene funger ihvertfall ikke.

Nedfryst = død?

Moen har blant annet argumentert for sine synspunkter i det akademiske tidsskriftet Journal of Medical Ethics.

Blant annet setter Moen spørsmålstegn ved definisjonen «død». En intuitiv forståelse av begrepet tilsier at en død person ikke kan gjenopplives, men selv om en nedfryst «pasient» i juridiske termer ansees som død, eliminerer det ikke muligheten for gjennoppliving i fremtiden.

Dermed er det et åpent spørsmål om en nedfryst pasient faktisk kan ansees som død.

— Cryonics bygger på verdiene om at det er bra å bruke medisinsk teknologi for å forebygge død, og det burde ikke være så kontroversielt, sier Moen.

Han mener et endelig mål bør være å kunne reverse aldringsprosessen. Når han gjenopplives i fremtiden, håper han fremtidig teknologi kan ha kommet lenger på dette feltet.

Slik kan han kanskje stanse sin egen aldring.

Ubehagelig å snakke om

— Jeg skulle veldig gjerne sett at vi klarer å utrydde alderdom. Det dreper jo nærmere 150 000 mennesker hver eneste dag, fortsetter Moen.

Cryonics er ikke med på å bremse denne prosessen, det må det annen teknologi til for å gjøre, påpeker han videre.

Ifølge Moen er alderdom et enormt problem, vesentlig større en for eksempel global oppvarming, som ikke på langt nær dreper så mange, og sannsynligvis heller ikke kommer til å gjøre det.

— Jeg tror vi er så vant til ikke å tenke på at vi kommer til å dø at vi ikke helt forholder oss til det. Så jeg tror det er ubehagelig for folk å tenke på spørsmålet som om vi egentlig trenger å eldes.

— Nesten som å betale for en operasjon

For tiden er Moen leder for et forskningsprosjekt ved navn «What should not be bought and sold?» ved Universitetet i Oslo. Der ser han på de kontroversielle områdene innen kjøp og salg, som prostitusjon og surrogati.

— Det handler både om selve temaene, og metodene rundt dem. Hvordan kan man på en ryddig og god måte nærme seg spørsmål innen denne tematikken? spør han.

I sammenheng med cryonics, ser ikke Moen på nedfrysning som kjøp og salg på samme måte.

— Det som skjer innen cryonics er nesten mer en medisinsk prosedyre jeg bestiller. Nesten som en operasjon. Jeg mener man burde behandle folk som er nedfryst på nesten samme måte som man behandler folk i koma.

Men cryonics er heller ikke Moens eneste tiltak for å forlenge livet.

Nedfryst noen tiår

— Jeg trener jevnlig og er vegetarianer, men jeg gjør ikke noe mer omfattende enn det.

Han påpeker at dersom han er nedfryst hos Alcor for lenge, er det ikke nødvendigvis så stor sannsynlighet for at han overlever lenger.

— Forhåpentligvis er jeg ikke nedfryst i lenger enn noen tiår. Hvis det har gått mer enn hundre år frykter jeg sannsynligheten for at jeg blir vekket opp igjen er liten. Cryonics-organisasjonen kan gå konkurs eller naturkatastrofer eller politisk uro kan bryte inn underveis.

— Overbefolkning er ikke problemet

Moen tror at selv om vi i fremtiden muligens klarer å stanse aldringsprosessen, vil det ikke nødvendigvis være et problem for overbefolkning.

— Det er flere ting her som må oppklares. For det første er det ikke de som lever lenge som bidrar til overbefolkning, det er det de som får tre eller flere barn som gjør.

Moen tror dermed at hvis teknologien tillater oss å stanse aldringen, bør man heller regulere hvor mange barn som skal fødes.

— Dersom en person ønsker å benytte seg av tilbudet om å leve lenger, bør de bli frabedt å få to eller flere barn, eller skattelegges om de får det.

Han mener spørsmål om overbefolkning kan føre til lokale problemer med tanke på manglende ressurser, men han understreker allikevel at mennesker aldri har hatt så mange ressurser per menneske som nå.

— Mye av grunnen til dette er at vi nå produserer våre egne ressurser, istedenfor å samle dem. Jeg vil anta at overbefolkningsproblematikken går på ressurstilgang, for om det er spørsmål om plass, har vi ekstremt god plass på jorden. De aller fleste områder på jorden er ubebodd av mennesker.

Moen påpeker at dersom vi alle hadde levd med befolkningstettheten til New York, ville hele menneskeheten fått plass i staten California. 

Vi er også på god vei til å sikre enda bedre tilgang til ressursene vi trenger.

— Nå har jo Israel kommet langt med å konvertere saltvann til ferskvann, og vi er på vei til å dyrke mat i skyskrapere. Det er nok et problem med overbefolkning, men jeg tror ikke problemet er så stort at det er greit å la millioner av mennesker dø for å løse problemet.

Livet i fremtiden

— Jeg tror veldig mange har en instinktiv tanke om at «vi må jo dø», så de begynner å lete etter argumenter for å forsvare denne tanken. Dette kalles gjerne «moral dumbfounding», påpeker Moen.

Han forteller at når han snakker med folk om sine synspunkter, hender det at han blir møtt med slike reaksjoner.

— Men jeg tror det er bra at vi har en stor masse mennesker, da har vi muligheten til å spesialisere oss.

Han sier spøkefullt at dersom det bare hadde vært én million mennesker i Norge, ville nok ikke nettavisen Khrono kunne eksistert.

— Hvis man ser på mennesker som en slags «drain», bare noe som spiser opp ressurser for så å dø, er det jo forståelig at man synes det er greit å la dem dø. Men hvis man ser på mennesker som noe som kan skape og innovere, så kan man fortsette utviklingen vi har hatt til nå, sier han.

Mindre synlig teknologi

På spørsmål om hvordan han tror det kommer til å bli dersom han blir gjenopplivet i fremtiden, har han mindre klare svar.

— Jeg vet ikke helt hvordan jeg tror fremtiden kommer til å være. Mange tenker nok at teknologien kommer til å være enda mer synlig rundt oss, men jeg tror kanskje det motsatte. Teknologien i det siste har blitt mer og mer diskré. I fremtiden blir den kanskje en større del av kroppene våre enn tidligere, men kanskje også mindre synlig, avslutter han.