Flere legger nå planer for en femårig utdanning i barnevern

PublisertMandag, 9. januar 2017 - 6:05-OppdatertMandag, 9. januar 2017 - 6:05
I 1963 startet den første utdanning av barnevernskandidater opp i Oslo. Nå går diskusjonen om utdanningen bør utvides til et femårig integrert løp, slik som lærerutdanningen blir fra i år. Foto: HiOA
Barnevern. Flere universiteter ønsker nå å forlenge utdanningen i barnevern, slik at den i likhet med lærerutdanningene blir på fem år. Agder, Tromsø og Nord universitet er i gang med planer.

Ved Nord universitet arbeides det med å få i gang et prøvekull med femårig integrert barnevernsutdanning fra høsten 2018. Bakgrunnen er at barnevernsfeltet blir stadig mer komplisert og kravet til kompetanse er økende.

— Vi har tenkt en stund på at vi ønsker å utvide til et femårig integrert løp, der utdanningen og praksisfeltet har et gjensidig samarbeid. Foreløpig er det mange spørsmål og diskusjoner, men vi ser at det trengs å gjøres noe med utdanningen, sier dosent Kate Mevik ved barnevernsutdanningen i Bodø.

— Vi ser og hører at den treårige utdanningen for barnevernspedagoger ikke gir tilstrekkelig kompetanse til å jobbe på dette komplekse feltet. Noen har ment at kompetansebehovet kan dekkes ved å legge en spisset master på toppen, men det vil ikke vi. Vi vil ha et femårig løp som vi utvikler i samarbeid med aktørene i barnevernet, der den viktigste målsetningen er å utvikle studentenes relasjonelle kompetanse, sier hun.

Agder planlegger

Også Universitetet i Agder (UiA) ønsker å etablere en femårig utdanning i barnevern. Dekan Anne Halvorsen ved Fakultet for samfunnsvitenskap sier at det gjenstår mye arbeid, men at det er denne retningen de ønsker å gå. I dag har ikke UiA egen utdanning i barnevernspedagogikk, men ifølge Halvorsen inngår det mye barnevern i universitetets bachelor i sosialt arbeid.

— Vi ønsker å utvikle et femårig løp i samarbeid med de aktuelle aktørene på barnevernsfeltet. Det synes vi er nødvendig og det har vi også kompetanse til å gjøre. Diskusjonen om dette har vi hatt i flere år allerede, og det er noe som tvinger seg fram, spesielt nå når lærerutdanningen er blitt femårig, sier hun.

UiT er i gang

Ved UiT Norges arktiske universitet arbeides det også med å få til en femårig integrert utdanning i barnevern.

Instituttleder Nina Hermansen ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid i Alta viser til debatten rundt barnevernet i det siste, som har vært preget av kritiske røster som stiller spørsmål ved kompetansen i det norske barnevernet.

— Det tar tid å utvikle den kompetansen hos utdannede kandidater som debatten etterspør. Vi ønsker derfor å etablere en femårig barnevernpedagogutdanning som gir kandidatene tid og rom til å bli tryggere på metodisk barnevernfaglig arbeid, og som gir mulighet for fordypning i emnene som man allerede nå ser er viktige i det bestående treårige løpet, sier Hermansen.

Vil ha mye praksis

I det femårige løpet planlegges flere praksisperioder fordelt gjennom hele utdanningen.

— Vi ønsker å kombinere gode og relevante praksisperioder med kritisk teori og tenkning. Dette skal føre til at studentene oppøver kritisk refleksjon og bred evne til skjønnsutøvelse med god kontakt med det feltet de skal ut å jobbe i, sier hun.

Nina Hermansen antyder at en femårig utdanning vil kunne iverksettes innen et par år.

— Kostnader forbundet med utvikling og gjennomføring av et femårig studieløp krever finansiering. Dette innebærer at der må være politisk vilje sentralt for en slik satsing, sier hun.

Mener femårig er påkrevd

Flere  i fagmiljøet rundt i landet tar tydelig til orde for å forlenge barnevernutdanningen, blant dem førsteamanuensis Hulda Mjöll Gunnarsdottir, som underviser på utdanningen for barnevernpedagoger ved Universitetet i Stavanger.

I et innlegg i Stavanger Aftenblad sier hun at kravene som stilles til selvstendig arbeid med praktisk og teoretisk problemløsning tilsier at utdanningen bør være på et masternivå.

«I barnevernet må de ansatte analysere og foreta vurderinger. De må arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning. Slike krav er, etter kvalifikasjonsrammeverket for læringsutbytte i høyere utdanning, tilpasset et masternivå. Fagområdet er komplekst og omfattende. Vi underviser store kull og det er vanskelig å følge studentene tett. Et lengre utdanningsløp vil gi studenten større rom til læring. Studiestedet vil også få mer tid til å utvikle studentenes kunnskaper og holdninger. De skal også bidra med relevant forskning innenfor feltet. En femårig utdanning er derfor påkrevd» skriver Gunnarsdottir.

Hun mener også at det bør innføres autorisasjon for ansatte i barnevernet.

Delte meninger

Leder av Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen barnevern heter Inger Jacobsen og er universitetslektor ved barnevernutdanningen på NTNU.

Hun sier at det er delte meninger om femårig utdanning i barnevern i profesjonsrådet.

— Det er ikke noen entydig mening om dette, nei. Noen tenker at tre år er nok, blant annet fordi mange barnevernspedagoger jobber forebyggende eller med miljøterapi, og for disse er det kanskje ikke behov for en femårig utdanning. Derimot er kompetansekravet i kommunalt barnevern høyere, og sektoren skriker etter kompetanse, sier hun.

Spørsmålet om femårig utdanning har vært diskutert i rådet, men uten at det er kommet noen klar anbefaling.

Trengs mye kunnskap

Blant annet var førsteamanuensis Gunn Astrid Baugerud ved Høgskolen i Oslo og Akershus på et av rådets møter i fjor, og hun argumenterte kraftig for femårig utdanning. Hennes argument er først og fremst at barnevern er et svært komplisert arbeidsfelt, der det har skjedd mye de siste årene.

— Det er et enormt komplisert felt og det er svært mye studentene skal lære, i tillegg til at de skal ha to praksisperioder. De skal ha juridisk kunnskap, de må kunne mye om barns utvikling, og også om atypisk utvikling, de må kunne snakke med barn, jobbe i konflikter, ha kulturkunnskap, samfunnskunnskap, familiekunnskap og mye annet. Det er et enormt felt, sier hun til Khrono.

Baugerud viser til at andre tilgrensende yrkesgrupper har lengre utdanning, for eksempel lærere med fem år og psykologer med seks år.

— Hvorfor skal ikke de som jobber med de aller mest kompliserte oppgavene og skal gjøre vanskelige avveininger om barns framtid ha like lang utdanning, spør hun.

Ingen konkrete planer

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er spørsmålet om å utvide til femårig utdanning diskutert i fagmiljøet, men det foreligger ingen konkrete planer.

Høgskolelektor Eva Berthling Herberg ved HiOA, som inntil nylig var leder av profesjonsrådet, sier at det er en diskusjon som har pågått lenge, med utgangspunkt i at flere offentlige utredninger har påpekt at barnevernet er et svært komplekst felt som krever høy kompetanse. Også hun viser til at det er ulike meninger om saken blant utdanningene som er representert i profesjonsrådet.

— Det finnes ikke ett svar på dette. Noen tar til orde for at det vil være tilstrekkelig å styrke videreutdanning og eventuelt innføre et turnusår etter bachelorutdanningen. Men flertallet i profesjonsrådet mener klart at en femårig barnevernspedagogutdanning vil være et tydelig svar på et langsiktig kompetanseløft for barnevernet, slik det nå er blitt for lærerutdanningen, sier hun.

Selv mener hun at det er viktig å styrke utdanningen og hun har jobbet for å få til femårig utdanning. Hun mener også at det bør innføres et kvalifikasjonskrav for ansatte i barnevernet.

— I dag finnes ikke et slikt kvalifikasjonskrav. Det er ikke noe bestemt krav til utdanning i barnevernet, i motsetning til for eksempel å jobbe som barnehagelærer, og det mener jeg er helt feil, sier hun.

Opptatt av fusjon

Ved NTNU er ikke femårig integrert barnvernutdanning på dagsorden.

Universitetslektor Inger Jacobsen, som er studieprogramleder for barnevernspedagogutdanningen, sier at de foreløpig konsentrerer seg om sitt løp med treårig bachelorutdanning og eventuelt master på toppen. Etter fusjonen i fjor har NTNU både master i barnevern og master i sosialt arbeid, der det også er mulighet for fordypning i barnevern.

— Vi har ikke reist diskusjonen om femårig løp ennå, men har vært mest opptatt av å beholde vår master i barnevern etter fusjonen, sier Jacobsen.

 

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

16 utdanningstilbud

Her er utdanningene som tilbys innen barnevernspedagogikk i Norge:

  • Barnevern (barnevernspedagog) – bachelorstudium, Universitetet i Stavanger
  • Barnevern (Kirkenes, deltid) – bachelor, UiT - Norges arktiske universitet
  • Barnevern (Tromsø, deltid) – bachelor, UiT - Norges arktiske universitet
  • Barnevern, bachelorstudium, Høgskulen i Sogn og Fjordane (nå Høgskulen på Vestlandet)
  • Barnevernspedagogutdanning, Høgskolen i Harstad (nå UiT Norges arktiske universitet)
  • Master i barnevern, Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU)
  • Bachelor i barnevern, Høgskolen i Lillehammer (nå Høgskolen i Innlandet)
  • Bachelor i barnevern, Universitetet i Nordland (Nord universitet)
  • Bachelor i barnevern (barnevernspedagog), Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU)
  • Bachelorgradsstudium i sosialt arbeid – barnevernspedagog, Høgskulen i Volda
  • Bachelorstudium barnevern i et flerkulturelt samfunn, Høgskolen i Telemark (nå Høgskolen i Sørøst-Norge)
  • Bachelorstudium i barnevern, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Bachelorstudium i barnevern, Høgskolen i Østfold
  • Bachelorstudium i barnevern – deltid, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Barnevern – master, UiT - Norges arktiske universitet
  • Barnevern (Alta) – bachelor, UiT - Norges arktiske universitet

Kilde: Studiebaromteret/NOKUT

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Kvalitet. Erfaringene fra Lunds universitet viser at et meritteringssystem for fremragende lærere fungerer, skriver Roy Andersson, Thomas Olsson og Torgny Roxå ved Lunds Tekniska Högskola. 
Meninger · Kvalitet. For lærerutdanningene trenger vi i tillegg til karakterkravet i matematikk tilsvarende krav i norsk og engelsk, skriver leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen. 
Meninger · Innreiseforbud. Jeg ber våre egne politiske myndigheter ta klar avstand fra den nye presidentordren. Den går imot menneskerettighetene, er ødeleggende for det akademiske fellesskapet og skaper nye fronter i en  verden som så sårt trenger tillit og forståelse over landegrensene, skriver rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. 

Karriere

Campus

Samfunn