— Dårlig politisk håndverk

Fra klokken 10 i dag, mandag 5. desember, kan du høre budsjettdebatten på Stortinget der hun blant annet skal i ilden.

Marianne Aasen (Ap) sitter i utdanningskomiteen på Stortinget, og hun er ikke imponert over budsjettet komiteen nå skal håndtere.

— I budsjettforliket blir det sånn at de tar med den ene hånda og gir med den andre. De kutter altså flatt på alle gjennom økte effektiviseringskutt og konsekvensen slik det ser ut for meg er at man gradvis kapper i basis og strør det ut på ulike satsingsområder. Og her er det stort sett ikke snakk om ettårige behov, men varige aktiviteter, så man risikerer jo å havne i samme dilemma neste år.

Les også: Her er statsbudsjettforliket for høyere utdanning og forskning

Konsekvensene av effektiviseringskutt

Så langt er det ikke mange som har rapportert om konsekvenser av effektviseringskuttene som kommer gjennom statsbudsjettet.

I fjor ble kuttet økt fra 0,5 til 0,6 prosent i budsjettforliket. I år er det økt fra 0,5 til 0,8 prosent.

Khrono har regnet ut at dette betyr 95 millioner kroner kutt for alle universiteter og høgskoler.

— Det er viktig at politikerne får vite hvordan denne type kutt eventuelt rammer institusjonene, sier Marianne Aasen.

Ikke flertall for ny finansiering

I budsjettforliket ligger det også inne ytterligere kompensasjon for utslag av den nye finansieringsmodellen, nærmere bestemt 44,5 millioner kroner. Det er nå opp til utdanningskomiteen å se på hvordan man skal bruke pengene for å gi kompensasjon til de som kommer dårligst ut, forklarte Venstres Iselin Nybø til Khrono søndag,

— Dette viser med all mulig tydelighet at det ikke er flertall på Stortinget slik den nye finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler er utformet, poengterer Aasen og legger til:

— Vi har vært enige om prinsippene, men så har departementet konkretisert dette i en retning det ikke er gjennomslag for, samtidig som de ikke har tatt seg tid til å drøfte det med oss i forkant.

Aasen trekker fram at Arbeiderpartiet vil utsette hele reformen ett år, og det er jo nettopp fordi det man plusser på nå bare er kortvarig kompensasjon for utsalgene.

— Vi kan jo ikke fortsette med denne type påplussinger på tampen hvert år. Da er det bedre å trekke modellen, og sette seg ned og utforme den og sikre flertall for den på Stortinget, sier hun.

— Dårlig politisk håndverk

Marianne Aasen trekker fram at en av konsekvensene av det hun oppfatter som dårlig politisk ledelse av sektoren er at ulike institusjoner i sektorene, eksempelvis nye vs gamle universiteter, havner i offentlige debatter mot hverandre.

— Vi har ulike institusjoner i Norge, og det blir vi ikke kvitt ved litt flikking i budsjetter her og der. Jeg oppfatter det litt uverdig at vi setter institusjonene i en slik skvis, når det er vi politikere som ikke gjør jobben vår, og slik har det vært med denne regjeringen hele veien, sier hun.

Aasen trekker fram at budsjettprosessen rundt høyere utdanning og forskning de siste årene har skjedd litt etter innfallsmetoden med litt flikking her og der, med noen studieplasser her og stipendiater der.

— Det er veldig prisverdig at Venstre og KrF kommer inn med sine innspill, og får gjennomslag for saker vi i Arbeiderpartiet også støtter, det er prosessen jeg reagerer på sier Aasen og legger til:

— Det er en utfordring at budsjettene for høyere utdanning og forskning gang på gang ender opp med mye flikking helt på tampen, og et budsjett som blir mer eller mindre landa etter innfallsmetoden. Det er denne situasjonen jeg mener er resultatet av dårlig politisk håndverk.