Skepsis mot fusjon i Innlandet

Høgskolene i Lillehammer og Hedmark er i fusjonssamtaler. Planen er å slå seg sammen fra 1.januar 2017, og på sikt bli et universitet. Både på facebook og i avisene Østlendingen og Gudbrandsdølen Dagningen (GD) har tidligere rektor gått ut og stilt seg skeptisk til fusjonsprosessen.

Bente Ohnstad var rektor ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) da Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) havarerte i 2012. 

Ohnstad skeptisk

— Med erfaringen min fra PIU er det kanskje ikke så rart jeg er skeptisk, men faktum er at jeg var optimistisk med tanke på innlandsuniversitetet da jeg begynte som rektor ved HiL i 2007. Etter hvert ble det vanskelig, og jeg mistet troen, sier hun til Østlendingen. 

I fjor fikk begge høgskolene nye rektorer og fusjonssamtalene ble tatt opp igjen, denne gangen med to aktører og ikke tre, etter at Høgskolen i Gjøvik var blitt en del av NTNU. 

De nåværende rektorene ved Hedmark og Lillehammer, Anna L. Ottosen og Kathrine Skretting, fikk i begynnelsen av juni i år begge styrene sine med seg i et mål om fusjon fra 1.januar 2017 og på sikt kan Østlandsuniversitetet se dagens lys. 

— Fusjon er svaret på alt for tiden. Jo større jo bedre, synes tankegangen å være. Er det slik? 
Både nåværende og tidligere rektor må ta til etterretning at tidene endrer seg, UH-landskapet endrer seg, folk endrer seg og behovet for kunnskap endrer seg. Ingenting er statisk. Men man må også ta innover seg at grunnen til at man har satt i gang en storstilt fusjonsprosess i høyere utdanning, er at det er for mange små fagmiljøer. HiL er i dag ikke en del av dette problemet, skriver «Gammelrektoren» i Lillehammer, Bente Ohnstad, på sin facebookside (skjermdump under).

— Gjennom fusjoner ønsker man å få til større konsentrasjon av fagmiljøene, få tydeligere profiler og bedre kvalitet. Mitt spørsmål er hvordan HiL - som i dag er samlet på ett campus - får en tydeligere profil, større konsentrasjon av fagmiljøer og bedre kvalitet i en fusjonert enhet som er spredt på flere campi over store geografiske områder. Inntil jeg vet svaret på det, er jeg skeptisk, skriver Ohnstad. 

 Til Østlendingen sier Ohnstad at det virker som om den nåværende ledelsen ved de to høgskolene skyver problemene foran seg ved ikke å ta stilling til hvordan strukturen skal være, og hvor administrasjonen for den sammenslåtte høgskolen skal ligge. 

— Må man bli større for å bli universitet? Kanskje begge høgskolene klarer seg like godt alene? spør Ohnstad, som ser det som en fordel at HiL er konsentrert på ett campus. Hun mener Hedmarks modell med mange studiesteder er vanskelig nok for Hedmark selv. 

Skretting: Ohnstad tar feil

Lillehammerrektor Kathrine Skretting skriver i et innlegg i Østlendingen at det ikke er stor fusjonsmotsand i Oppland. 

«…hvor mye fusjonsmotstand snakker vi egentlig om? Mitt svar lyder: ikke all verden. Samtlige styrevedtak om fusjonssaken på Hil siden høsten 2015 er fattet enstemmig», skriver hun i Østlendingen.

Skretting mener også at hennes forgjenger i rektorstolen, Bente Ohnstad, tar feil. 

— Jeg tror Ohnstad overvurderer HiLs styrke i fusjonslandskapet. Jeg mener også at hun legger for stor vekt på tidligere regionale stridigheter, ikke bare i universitets- og høgskolesektoren regionalt, men også mellom fylkene som sådan, sier hun til Khrono. 

— Hva synes du om at den tidligere rektoren viser så tydelig skepsis mot fusjon? 

— Vi er en demokratisk organisasjon og folk må få lov til å gå ut og mene akkurat hva de vil, sier Skretting. 

— Inntrykket sett utenifra er at skepsisen mot fusjon er større i Oppland enn Hedmark, hva kan grunnen være til det? 

— Kanskje er Oppland redd for å bli slukt av Hedmark. Det kan være noe der, sier Skretting. 

Utidig av eks-rektor

Erik Ringnes i Hedmark Venstre, mener ifølge Østlendingen at det er utidig av den tidligere rektoren å blande seg inn i fusjonsarbeidet som nå foregår. Han ber også politikere om å holde seg unna. Hedmark Venstre er ikke på linje med Oppland Venstre.