Mer til utdanning, men nedgang for høyere utdanning

I 2013 utgjorde satsingen til global utdanning på det norske statsbudsjettet 1,6 milliarder kroner. I 2016 har beløpet økt til 2,85 milliarder, en vekst på 68 prosent siden 2013, og i tråd med de løfter Erna Solberg (bildet under) ga da hun lanserte stortingsmeldingen Utdanning for utvikling (Meld. St. 25 (2013–2014)).

— Siden 2005 har dessverre utdanningsbistandens andel av Norges totale bistand gått ned, til 7,2 prosent av det totale bistandsbudsjettet i 2013, annonserte regjeringen i juni 2014, og man la til:

— Denne trenden skal regjeringen nå snu. Målet er at andelen av bistanden som går til utdanning skal tilbake til 2005-nivå (13,3 prosent), noe som innebærer omtrent en dobling av utdanningsbistanden i denne stortingsperioden,

Og så langt har regjeringen altså holdt ord.

Til sammenligning utgjorde den totale norske bistanden i 2015 34,5 milliarder kroner.

Ikke samme vekst for høyere utdanning

Hvis man ser på årlig støtte til høyere utdanning så har den svingt de siste ti årene. Det var et toppår i 2009 da støtten passerte godt og vel 320 millioner kroner.

I 2015 var tallet nede i 254 millioner kroner.

— Norge vil bidra til en ny internasjonal offensiv for å sikre relevant utdanning for alle. I vår egen utenriks- og utviklingspolitikk skal utdanningsfeltet igjen bli en hovedprioritet. Arbeidet er i gang. I budsjettet for 2014 økte regjeringen støtten til utdanning med 14 prosent, til 1,84 milliarder kroner, het det fra regjeringen da meldingen ble lansert og man streket opp tre hovedmål:

• Bidra til at alle barn får de samme muligheter til å begynne på og fullføre skolen
• Bidra til at alle barn og unge lærer grunnleggende ferdigheter og rustes for livet
• Bidra til at flest mulig barn og unge får ferdigheter som sikrer en overgang til arbeidslivet, og bedrer forutsetningene for økonomisk vekst og utvikling i bred forstand

Prioriterer grunnutdanning

Guri Solberg er kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet. Khrono trekker fram overfor departementet at man øker bevilgning til global utdanning helt i tråd med løftene fra 2014, men satsingen til høyere utdanning gikk heller ned (fra 2014 til 2015) enn opp. 

— Hvorfor får ikke høyere utdanning og forskning ta del i veksten på satsingen til dette feltet?

— Fattigdomsbekjempelse er mål nummer én med bistanden, svarer Solberg og legger til:

— Derfor arbeider vi hardt for at de som i dag står helt uten skolegang og de som ikke får fullføre grunnutdanning skal få et godt skoletilbud. Ser vi på totalen internasjonalt, får høyere utdanning fortsatt en stor del av bistanden.

Satser på læreren

— Hva mener UD er de viktigste tiltakene for å bedre kvalitet og hindre frafall i grunnutdanningen, eksempelvis i Afrika?

— En rekke studier viser at de beste tiltakene for mer og bedre læring i skolen i utviklingsland er de tiltakene som har en helhetlig tilnærming, sier Solberg. 

Som eksempel trekker hun fram tiltak som både fokuserer på læreres kompetanse og arbeidsforhold, sikrer relevant undervisningsmateriell og jobber med lokalsamfunnet.

— De fleste av våre partnere, for eksempel mange av de norske frivillige organisasjonene, Global Partnership for Education og UNICEF, har en slik helhetlig tilnærming, sier Solberg.

Hun trekker også fram at læreren kanskje er den alle den viktigste innsatsfaktoren for læring.

— Derfor har Norge hatt en ledende rolle i Teachers’ Task Force og vi har satt i gang et nytt lærerinitiativ som systematisk skal styrke rekruttering, kvalitet og motivering av lærere i utvalgte samarbeidsland. Kapasitetsbygging er også viktig og samarbeidsprosjekter, som for eksempel Norhed, er et godt virkemiddel, sier Solberg.

Samlet forskning og utdanning

Det er fire år siden Norads tidligere programmer for høyere utdanning og forskning, Noma og Nufu, smeltet sammen til Norhed.

(Foto: Henriette Dæhli)

Jorun Nossum (bildet over) er programleder for Norads prosjekter i høyere utdanning og forskning, og vi spør hva som er nytt med Norhed.

—  I Norhed ser man forskning og høyere utdanning i sammenheng. Det er også et enda tydeligere fokus på at initiativet og eierskapet tilhører våre samarbeidsland. Det er også en tydeligere regional dimensjon i Norhed. Forøvrig er det ingen store prinsipielle eller politiske endringer. Nå som før handler det først og fremst om å bygge kapasitet innenfor høyere utdanning og forskning i våre samarbeidsland, og det handler om akademiske partnerskap mellom universiteter og høgskoler i Norge og i våre samarbeidsland. For Norge er dette et langsiktig arbeid, forklarer Nossum.

— Man snakker varmt om økt støtte til utdanning, men det gjelder åpenbart ikke høyere utdanning?

— Sett med våre øyne har støtten til høyere utdanning og forskning ligget ganske stabilt de siste årene, mens støtten til utdanning har svingt mer. Det er ingen dramatikk i at støtten til høyere utdanning og forskning ikke øker like fort som støtten til den globale utdanning totalt. Vi er også opptatt av å se hele utdanningskjeden under ett. Derfor har regjeringen i år bevilget 120 millioner kroner over fem år til Norhed-prosjekter som tar sikte på å styrke kvalitet i utdanning, inkludert lærerutdanning, pedagogikk og ikt, forteller Nossum.

Helt om til sør

Innholdet i de nye og gamle programmene rettet inn mot høyere utdanning og forskning skal ifølge Norad ikke være dramatisk endret, men modellen for hvordan prosjektene ledes er altså endret.

Nå er det i hovedsak aktørene i mottakerlandet som er partner med Norad. Det er de som styrer prosjektene og det er de som styrer pengesekken. Før var dette ansvaret i stor grad plassert på norske institusjoner.

— Tidligere var mer av aktiviteten lagt til institusjonene i Norge, og studentene kunne ta hele grader her, trekker Nossum fram og fortsetter:

— Vi tror det gir større muligheter for bærekraft og større effekt når vi er med å bygge opp under institusjoner og utdanninger med base i våre samarbeidsland, poengterer Nossum. Hun forteller at dreiningen har skjedd over tid, og også i takt med at hele sektoren for høyere utdanning og forskning i sør har vokst. 

— For 20 år siden var det to universiteter i Etiopia, nå er det over 30, trekker hun fram som et eksempel.

Blir ikke så rik

Bevilgningene gjennom Norad og programmet Norhed går imidlertid ikke lenger til institusjonene i nord men blir kanalisert direkte til institusjonen i mottakerlandet som har ansvaret for prosjektledelse.

Det er altså et universitet i sør som er partner med Norad, men det er en forutsetning at de har en norsk samarbeidspartner med på laget.

De norske institusjonene bidrar med veiledning og annen kompetanse. Engasjementet og innsatsen fra Norge mot sør varierer sterkt fra prosjekt til prosjekt.

Og andelen av bistanden som finner sin vei tilbake til Norge som betaling for veiledning og andre tjenester varierer altså også sterkt fra prosjekt til prosjekt.

Stor variasjon i samarbeidet

Rollen for de norske partnere har gått fra at man tidligere var prosjekteiere, styrte pengesekken og ledet arbeidet, til at man i dag har rollen som veiledere og rådgivere og er med som en av ofte flere partnere.

— Vi ser at rollen de ulike norske partnerne tar i ulike prosjekter er svært forskjellig. Noen er veldig aktive og veldig «på» hele veien, mens andre oppfatter at det mest fornuftige er å være noe mer tilbakelent og avventer i større grad initiativ fra sine partnerne, sier Nossum.

— Det som ikke er til diskusjon er at alle prosjektene skal være styrt utifra et definert behov i de aktuelle landene. Og sett over mange år har det skjedd en klar dreining fra at vi tidligere tok med oss prosjektideer og utdanninger vi trodde var bra for våre partnere, til at det i dag er disse landene og deres aktører som selv definerer prosjektene og behovene, og at arbeidet gjennomføres som et gjensidig partnerskap, understreker Nossum videre.

Må finne norsk partner

Samtidig må universiteter og høgskoler i det globale sør selv finne seg partnere i Norge, for alle prosjektene skal ha en norsk partner.

— Det er enkelt for de universitetene som har vært med en stund, men kanskje ikke fullt så enkelt for nyere universiteter. Hvordan skal de finne høgskoler eller universiteter som har interesse av å være med i deres prosjekt? For universiteter og høgskoler i Norge kan disse prosjektene absolutt være faglige spennende og interessante, og noen ganger treffe midt i egne faglige satsingsområder, forteller Nossum.

Hun legger til at universiteter og høgskoler i Norge også utfordres her på at de ser betydningen av sitt samfunnsoppdrag og det å bidra inn mot utvikling og bistand som en verdi i seg selv, litt uavhengig av egne faglige ambisjoner for den norske institusjonen.

Vil ha penger til infrastruktur

— Hvorfor er dere så redde for å støtte infrastruktur, og dermed tenke langsiktig?

Spørsmålet kommer fra  bakerste benk tidlig første dag under den store Norhed-konferansen som ble arrangert i Oslo på starten av årets sommer, i juni. 

Samtlige partnere i sør fra 46 prosjekter var representert, sammen med sine norske samarbeidspartnere. Spørsmålet kommer under en debatt under ledelse av Tor Halvorsen fra Universitet i Bergen.

Og infrastruktur er det flere som kommer tilbake til.

«Vi mangler helt vesentlig ting som bygninger, egnede rom, utstyr og nettverk. Uten dette er det vanskelig å få undervist.»

Samme problemstilling som i Norge

Vi sender spørsmålet videre til Jorun Nossum. Hun er programleder for Norhed i Norad.

— Universitetsrektorer og lederne vil ha infrastruktur- de faglige ansatte og studentene har ofte mer fokus på innholdet, gjennom undervisning og forskning. Ikke helt ulikt problemstillinger vi finner i Norge, smiler Nossum.

— Men hva med å støtte begge deler?

— Vi gir noe støtte til vitenskapelig utstyr og det man kan kalle småskala infrastruktur, men vi kan ikke og skal ikke gjøre alt. Vårt inntrykk er at de faglige ansatte ved våre partnerinstitusjoner er veldig fornøyd med at det holdes fokus på innholdet i prosjektene, og at prosjektene gir muligheter for faglig samarbeid og utvikling, sier Nossum, men legger raskt til:

— Når det er sagt, eksempelvis i Sør-Sudan ser man jo at forholdene er så dårlig rent fysisk at det er vanskelig å få til noe uten at man også bidrar med tanke på bygg og andre fasiliteter. Situasjonen i Sør-Sudan er jo risikofylt og usikker, og gir ekstra risiko i våre prosjekter og støtte i område.

Nossum peker også på at enkelte infrastrukturprosjekter også innebærer betydelig risiko med tanke på korrupsjon.

Utvikling eller utveksling?

Nossum gjentar at dette ikke er prosjekter de norske universiteter og høgskoler på noen måte blir rike av. De faglige ansatte har som regel en interesse og engasjement for slike samarbeidsprosjekter, mens fellesadministrasjonen kan være mer lunkne, da det til og med kan være snakk om totalt sett utgifter og ikke inntekter for institusjonen.

— Er det en motsetning mellom ønske om internasjonalisering og den rene tanke om utvikling?

Vi spør Nossum, men legger til for egen regning før hun rekker å svare: 

Når man oppsummerer kvotestudentordningen skriver man jo rett ut at hvis man måler ordningen på utvikling har den fungert veldig bra. Måler man den på internasjonaliseringseffekt og utveksling for norske høgskoler og universitet skårer ordningen dårligere. Og det er dette siste elementet som ble tunga på vektskålen og gjør at ordningen endres. 

— Hvordan oppleves denne problemstillingen for Norad?

— Norhed har ikke den samme doble målsettingen som for eksempel kvoteprogrammet og det nye Norpart-programmet. For Norad og Norhed er det en tydelig utviklingspolitisk målsetting, ikke internasjonalisering for institusjonene hjemme. Vi ser at de ulike universitetene og høgskolene i Norge har ulik tilnærming til dette.Universitetene i Oslo og Bergen, samt NMBU er veldig tydelig på at det å delta i Norhed-prosjekter og lignende aktiviteter er en viktig del av deres samfunnsoppdrag, og aktiviteter som ledelsen støtter opp under, sier Nossum.

Og hun legger til at hun er kjent med at det kan være ulike strategier og landvalg for internasjonaliseringsarbeidet på institusjonene og de Norad-støttede utviklingsprosjektene som Norhed.