Eks-styreleder som stor fusjons-skeptiker

Senterpartipolitikeren ledet NTNUs styre fra 2005 – 2012, og har dermed grundig kjennskap til universitetets virksomhet. Nå er hun klar i sin tale: Både høgskolene og universitetene vil tape på å slå seg sammen.

— Verken fugl eller fisk

— Det har vært ei fornuftig arbeidsdeling mellom høgskolene og universitetene. Oppdraget til høgskolene var å stå for de mer kortvarige profesjonsutdanningene, mens universitetene skulle utvikle fremragende forskningsmiljø og tilby best mulig utdanning. Regjeringa har opphevet denne arbeidsdelinga og skaper noe som verken er fugl eller fisk, sier Arnstad til Universitetsavisa.

Tvang og hastverk

Det har gått en fusjonsfarsott over landet. Fra 1. januar neste år fusjonerer blant annet NTNU med høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund. Universitetet i Nordland/Høgskolen i Nesna slår seg sammen med Høgskolen i Nord-Trøndelag. Samtidig fusjonerer Høgskolen i Telemark med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og håpet  er etter hvert å oppnå status som universitet.

NTNUs tidligere styreleder mener fusjonsvedtakene i realiteten er en tvangsprosess, der UH-sektoren forstår at hvis de ikke innordner seg, så vil de i neste omgang få dask på lanken i form av reduserte bevilgninger.

— Vedtaket er gjort, men nå står en lang fusjonsprosess foran oss som vil ta flere år. Risikoen er stor for at den vil bli så krevende at den vil ta oppmerksomheten vekk fra det universitetene egentlig skal drive med, blant annet å utvikle spissede og internasjonalt fremragende forskningsmiljø. Det tror jeg kan bli tilfelle ved NTNU, sier hun.

Arnstad deler dermed konklusjonen til de to ansattrepresentantene Helge Holden og Bjarne Foss som hevdet NTNU med fusjonsvedtaket ga opp ambisjonen om å være Norges ledende forskningsuniversitet.

- Starter i feil ende

I Dagsnytt atten sist uke debatterte Arnstad høgskolefusjonene med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Der trakk hun fram den formidable suksessen til Moserne, for å vise hvor mye tid og ressurser som må til når man skal satse på fremragende forskning:

— Deres fremragende forskning dukket ikke opp over natta, men krevde år med målrettet virksomhet.

Marit Arnstad kritiserer regjeringa for å starte prosessen i feil ende. I stedet for å starte med struktur, burde den først tatt en diskusjon på hva som må til for å oppnå best mulig forskning og kvalitet.

— Dette skjer fordi den nye regjeringa vil være såkalt handlekraftig. Det enkleste man kan gjøre for å vise handlekraft, er å foreta strukturelle handlinger - og så lar de universitetene og høgskolene sjøl jobbe med gjennomføringa av vedtakene. Resultatet er hastverk, fusjoner som er dårlig politisk fundert og i praksis ei nedlegging av høgskolene, sier hun til UA.

- Kan ramme kvaliteten

Arnstad forstår heller ikke argumentasjonen om at størrelse fremmer kvalitet.

— Denne sammenhengen skjønner jeg ikke. Noen av de beste universitetene i Vest-Europa og USA har mellom 17 000 og 20 000 studenter, mens NTNU vil få over 30 000 studenter spredt rundt på ulike campuser. Det blir krevende for NTNU, og kan ramme kvaliteten på forskning og utdanning, gjentar hun.

Splittet styre i synet på fusjon

- Som tidligere styreleder: Hva er din kommentar til at NTNUs vedtak om fusjon ble vedtatt med én stemmes overvekt og mot alle stemmene til ansattrepresentantene?

— Vi må ha respekt for flertallets syn, men jeg har forståelse for dem som valgte å stemme imot, sier hun.

— Og hvis du fortsatt hadde vært styreleder på det aktuelle styremøtet: hva ville du stemt?

— Slike spekulasjoner begir jeg meg ikke ut på, ler hun - og utdyper:

— Jeg var ikke styreleder da vedtaket ble fattet. Nå har jeg en helt annen rolle. Så slike hypoteser kan jeg ikke ta stilling til.

- Vanskelig å reversere

Marit Arnstad erkjenner at det blir svært vanskelig å reversere fusjonsvedtakene hvis den politiske sammensetninga blir annerledes på Stortinget om to år.

— Men det som blir viktig framover, er diskusjonen om det fortsatt er rom for den typen utdanningsløp som høgskolene har gitt. Den diskusjonen blir interessant. Det blir også den diskusjonen som vil oppstå om erfaringene med fusjonsprosessen og hva den har kostet, sier hun.

I debatten i Dagsnytt atten var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uenig i kritikken fra Arnstad. Han hevdet at fusjonene handler om kvalitet, og om å få styrke til å ta store løft. Nå blir miljøene større og mer slagkraftige. Dette blir det bedre forskning av, mente han.

Isaksen viste videre til Nord universitet, der de argumenterer for at forskninga på akvakultur blir bedre ved en fusjon. Likedan handler NTNU-fusjonen, mente han, om å koble de fremragende miljøene i Gjøvik og Ålesund med de fremragende miljøene ved NTNU. Han poengterte også at lærerutdanninga i Nord-Trøndelag blir styrket som følge av fusjonen.