Har klart å bruke noe av pengene på bok

Assisterende høgskoledirektør Torbjørn Larsen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) lovte i oktober at høgskolen skulle klare å bruke opp 60 millioner av sparegrisen sin i løpet av 2014.

Til tross for gjentatt kritikk fra høgskolestyret har HiOA slitt med å bruke opp bevilgede midler, ubrukte midler har hopet seg opp og sparegrisen er blitt fetere.

Fasiten foreligger i årsrapport for høgskolen, og det viser seg at institusjonen nå «bare» har 180 millioner på bok, 70 millioner mindre enn for et år siden.

Samtlige fakulteter har økt sparebøssen sin, til sammen med 21 millioner kroner, potten for strategimidler har økt med 6,8 millioner i ubrukte midler.

Dermed er det fellesadministrasjonen og Ressurs og infrastruktur og forskningssentrene som har vært flinke til å gjennomføre og forsere planlagte prosjekter i 2014.

Dette bekrefter Torbjørn Larsen.

Holdt løftet sitt

Ved starten av 2014 hadde HiOA en kvart milliard i ubrukte midler, og til tross for gjentatt kritikk fra høgskolestyret hadde «penger på bok» økt til 301,4 millioner kroner ved utgangen av andre tertial.

Da økonomirappporten for andre tertial ble behandlet av høgskolestyret i oktober lovte assisterende høgskoledirektør Torbjørn Larsen at høgskolen skulle klare å bruke opp minst 100 millioner av denne summen fram til årsskiftet.

Høgskolestyret skal tirsdag 10. mars både behandle årsrapport og økonomirapport for høgskolen, og har fått en egen oversikt over de ubrukte midlene ved høgskolen.

Se også: Her er høgskolens ubrukte midler

Hevder bedre kontroll

Det var budsjettert med at høgskolen skulle bruke opp 115,6 millioner fra sparegrisen, men 70 millioner er langt mer enn hva man har klart tidligere, der sparegrisen har økt og ikke blitt slankere. 

— Vi har bedre kontroll, og det er en god følelse at jeg kan stå i oktober å fortelle hvordan vi vil lande, og det faktisk blir slik, sier Larsen.

Han legger til at høgskolen hadde budsjettert med et hårete mål om å bruke hele 115,6 millioner av pengene de har på bok, men han er likevel godt fornøyd med at de nå har klart å snu en trend. Både ved at de klarer å slanke sparebøssa, og at de er nærmere å levere resultater i henhold til planer.

— Men nå når sparebøssen minsker, og vi altså bruker mer penger enn vi tjener, blir det viktigere og viktigere å ha god presisjon i planarbeidet, understreker Larsen.

Fakultetene øker sine ubrukte midler

På fakultetsnivå er likevel ikke bildet helt det samme. Ingen av fakultetene klarer å tære på sparegrisen sin, og samtlige ender opp med å ha mer penger på bok ved utgangen av 2014 enn ved inngangen til samme år.

— Vi trenger å jobbe enda bedre med presisjon på fakultetsnivå, sier Larsen.

Det er Fakultet for helsefag (HF) som er best blant fakultetene. De har bare økt sparebøssa med 0,5 millioner kroner.

En versting her er Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) som har økt antall millioner på bok med 15 i 2014, og har gått fra å ha 44 millioner kroner på bok til å ha 59 millioner kroner.

— Det er klart at dette ikke er godt nok, sier Larsen i en generell kommentar til fakultetenes innsats, men hans er klare positive tegn i planarbeidet selv om det ikke får direkte utslag på de ubrukte midlene i 2014.

Ikke alene om å ha penger på bok

HiOA er slett ikke alene om å ha mye penger på bok i UH-sektoren. Til sammen hadde alle statlige institusjoner 5,5 milliarder på bok ved utgangen av 2014, viser tall Khrono har fått fra Kunnskapsdepartementet.

Les også: 5,5 milliarder på sparebøssa

HiOA er den desidert største høgskolen og har derfor også mest penger på bok. Høgskolen har 180 millioner på bok, men 150 av disse er i potten for uspesifiserte formål. Det er millioner høgskolen ikke klarer å sette en klar prosjektlapp på, disse pengene skal til nybygg eller andre investeringer i utstyr eksempelvis. Størrelsen på den uspesifiserte potten for HiOAs del gikk også ned fra 2013 til 2014 med ti millioner kroner.

Se også: Oversikten over alle institusjonene

Mindre avvik

Larsen trekker også fram at man har fått en bedre balanse mellom aktiviteter, kostnader og inntekter.

I følge HiOAs økonomirapport for 2014 er avviket fra 2013 til 2014 mellom budsjett og regnskap redusert med 1,6 prosentpoeng fra 4,8 prosent til 3,2 prosent, og man er nærmere målet om å ligge under 3 prosent i avvik mellom budsjett og regnskap.