Dekan søker ikke dekanjobb

Dag Jenssen har vært i tenkeboksen med tanke på å søke nye fire år som dekan. Nå har han bestemt seg. Når åremålet hans går ut 1.august er det en annen enn Dag Jenssen som overtar det øverste ansvaret for bibliotek og arkivutdanningen, økonomi og administrasjon, sosialfagene og journalistikkutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Jenssen var også dekan ved Høgskolen i Oslo i fire år før han fortsatte i stillingen i et fusjonert HiOA i 2011. Før det hadde han fire år som instituttleder ved det som nå er Universitetet i Stavanger. 

— Jeg sendte ut en epost til fakultetet om at jeg ikke søker igjen. Nå har jeg vært dekan i åtte år, og jeg synes det er en passelig periode, sier Dag Jenssen. 

Levende og interessant

I eposten som gikk ut skriver han at perioden 2007-2015 for ham personlig har «vært særdeles levende, interessant og lærerik. (…) Det nye SAM-fakultetet har begynt å finne sin form og retning. Jeg vil gjerne ha sagt at jeg synes det er et veldig flott fakultet, med en dyktig og hardtarbeidende administrasjon og, som det med full rett står i dekanutlysningen for SAM: «et stort og inspirerende fag- og forskningsmiljø», ikke mindre hardtarbeidende».

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er i ferd med å ansette ny rektor. Stillingene til to prorektorer, fire dekaner og en senterleder er også lyst ut. Mens institutt- og studieledere lyses ut senere i vår. Nærmere 40 lederstillinger er ledige.

Ville ikke bli rektor

Før søknadsfristen til å søke rektorstilling hadde gått ut, var Jenssen nevnt som en mulig kandidat. Selv så han seg ikke som den rektoren HiOA ville ha.

— Da jeg leste utlysningsteksten, fant jeg ikke meg selv igjen i den. Det kunne virke som om de ønsket seg en person som blant annet kan fronte HiOA i offentligheten. Dette er viktig, men jeg så ikke helt meg selv i den rollen, sier Jenssen.

— Jeg er nok mer en som liker å plassere brikkene på brettet internt, sier han.

Jenssen vil ikke si noe om hvem han tror vil være en bra rektor, men han tror ikke blir vanskelig å finne en god rektor blant de kandidatene som faktisk har søkt

Les også: Samtlige ledere vil fortsette ved HiOA

Hva nå?

Men Jenssen skriver ingenting i eposten sin om hva han skal gjøre nå. 

— Jeg vil holde flere muligheter åpne. Nå vurderer jeg å søke stillingen som prorektor for utdanning, det virker veldig interessant. I tillegg har jeg lyst til å jobbe mer faglig, sier han.

Ifølge Jenssen har han avtale om en faglig retrettstilling ved HiOA, så han står ikke fare for å bli arbeidsledig. 

— Men har du ikke vurdert denne prorektorstillingen lenge nok nå, kan du ikke bare sende avgårde søknaden? 

— Jeg signaliserer interesse, som det heter, for å søke prorektorstillingen for utdanning. Men jeg liker godt å undervise også, og har en identitet knytta til det, sier han, som selv om han har vært leder i 12-15 år i forskjellige funksjoner, også har drevet med faglige ting ved siden av. 

— Hvorfor prorektor for utdanning og ikke forskning?

— Jeg synes særlig det har vært en interessant oppgave å forvalte studieprogrammene på fakultetet, og hele porteføljen, tune den inn mot markedet, finne rett bemanning og så videre. Det har vært en interessant og spennende jobb, sier han, men er rask til å understreke at alle lederne ved fakultetet som har gjort en kjempejobb sammen med fagmiljøene og administrasjonen.

Det uprioriterte fakultetet?

Jenssen har ledet det fakultetet ved høgskolen som i stor grad er dem som ikke blir trukket fram i de prioriterte strategiske satsingene eller festtalene. Fakultet for samfunnsfag har ikke førsteprioritet i høgskolens strategi.

— På mange måter kan du si at det ser ut som om vi har blitt minst prioritert.  HiOA har ofte blitt karakterisert som helse, velferd, utdanning og teknologi. Men i den siste rapporten om studieporteføljen har ihvertfall offentlighetsprofesjonene kommet tydeligere fram.  I tillegg har det etter hvert blitt mye vekst og oppmerksomhet rundt økonomi og ledelsesfagene, noe jeg er fornøyd med, sier han. 

Men det kanskje mest usynlige fakultetet har flere gode resultater å vise til: andelen ansatte med førstekompetanse er oppimot 70 prosent, andelen FoU-publisering ser ut til å øke i år. 

— Der har vi hele tiden ligget høyest blant fakultetene, fakultetets ansatte ligger også, og har ligget, høyt på formidlingspoeng, skyter han inn.

Og vi fortsetter: Det er i snitt nær fire førstevalgsøkere per plass til utdanningene ved fakultetet. Da man i sin tid skiftet navn på studiet «Offentlig styring» til «Administrasjon og ledelse» økte interessen merkbart, og studiet har siden vært høyt etterspurt. Fakultetet har også internasjonalisert hjemme de siste årene, med 43 emner hvor det nå undervises på engelsk. 

Forskning og flytting

— Jeg vet du har en lang liste over hva dere har fått til, men hvis du skulle trekke fram tre ting du virkelig er fornøyd med på fakultetet etter disse fire årene, hva ville det være? 

— Forvaltningen og utviklingen av studieprogrammene på fakultetet, opprettelsen av 16 forskningsgrupper og et administrativ støttesystem for FoU-arbeidet. Og så er det flyttingen til, og samlokaliseringen i, Stensberggata der Institutt for sosialfag, AFI og NOVA samt Institutt for atferdsvitenskap nå utgjør et sterkt og godt faglig miljø i velferdsfeltet, sier han.

—Det siste, med flyttinga, var ikke uten betydelig motstand, og nå vil du ønske to nye forskningsinstitutter, NIBR og SIFO velkommen inn også? 

— Jeg var grunnleggende positiv til AFI og NOVA som del av HiOA og er det samme til å innlemme NIBR og SIFO i høgskolen, selv om vi selvfølgelig må gjøre grundige og kritiske utredninger om dette på forhånd, sier han. 

Tillit til den faglige prosessen

Og så er det en ting til, legger han til: 

— Jeg liker ideen om at å styre høgskolen handler om å ha tillit til den spontane faglige prosessen. Man må ikke detaljstyre, men legge til rette og slippe fram det som det er god mening i. Man er så avhengig av kreative enkeltindivider og grupper i kunnskapsorganisasjoner.

— Dette høres ut som professor og rektorkandidat Curt Rice’s lederfilosofi hentet fra Google-gründerne: «Support the staff. Match people and opportunities. Stay out of the way.»? 

— Ja, jeg likte den. Vi må ha tillit til de faglige, selv om en rådende ideologi på et bestemt fagfelt skulle peke en litt annen vei enn det de er på vei inn i. Det er veldig lett som leder, fra posisjonen litt over eller i utkanten av det faglige, å stivne i et synspunkt. Jeg er ikke så happy med store planer om tematiske strategiske satsinger. Selvorganiserte forskningsgrupper som skaper og tilpasser kartet er en bedre vei å gå, sier han. Så må det selvsagt være god styring når det gjelder infrastruktur og rammebetingelser.

Endringer og motstand

Dekan Jenssen har vært leder ved høgskolen i en periode med store endringer, og han har selv vært i spissen for flere av dem. 

— Jeg var vel først ute med å si at vi burde ha ansatt rektor og enhetlig ledelse, jeg støttet tidlig universitetssatsingen og jeg var tidlig positiv til innlemmelsen av forskningsinstituttene AFI og NOVA, sier Jenssen. 

— Men du har møtt mye motstand også, sånn sett kan det kanskje være greit å komme seg bort fra en lederstilling og tilbake til det faglige? 

— Det kommer alltid til å være motstand, i et fakultet eller andre steder man er leder. Det er fruktbart å arbeide med motstand. Det ligger mye lidenskap og engasjement i vår type virksomhet, og det er følgelig mye som står på spill for mange. Jeg har prøvd, og prøver og gjøre så lite feil som mulig, men hvis du ikke gjør noen ting så blir det også feil. 

— Det er krevende å være leder i akademia. Sånn er det bare, sier han.

Les også: Ønsker seg enhetlig ledelse og ansatt rektor

For det har til tider blåst friskt rundt dekanen. Det var hans fakultet som fikk HiOAs første varslingssak i 2013, hvor Jenssen blant annet ble anklaget for å ha innskrenket ytringsfriheten til førsteamanuensis Einar Belsom. I 2010 skrev Pål Veiden en kronikk om byråkratiet på daværende HiO, og ble kalt inn på teppet til Jenssen og fikk overskrifter i riksmediene. Ansatte på fakultet ble også i en betent konflikt beskyldt for å ha mobbet en leder.

Kunne ikke gjort noe annerledes

Jenssen mener han selv ikke kunne ha gjort noe annerledes i varslingssaken.

— Jeg mener ikke at jeg burde ha håndtert det annerledes. Det blåste friskt da det sto på, men jeg kan ikke se at det har blitt noen strukturelle endringer i ettertid, sier Jenssen om varslingssaken. 

I den sammenhengen mener han at offentlighet i en institusjon kan gjøre slike saker tøffere.

— Det har vært en fin utvikling i HiOA med Khrono, mot et storsamfunn i miniatyr. Men det kan også virke belastende at slike saker blir store og lest av mange. Khrono har på den måten satt et ekstra trykk på saker, sier Jenssen.

— Ser du noen gode interne dekankandidater som eventuelt kan overta etter deg? 

— Det er helt sikkert mange gode interne kandidater til den stillingen, og også eksterne, sier han.