Få kvinner søker rektorjobber

Det siste halve året har fem høgskoler jaktet på ny rektor, noen holder fortsatt på. Til sammen har det meldt seg 28 søkere til de fem toppstillingene, og bare sju kvinner.

Både Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF), Høgskolen i Hedmark (HiHE), Høgskolen i Lillehammer (HiL) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har hatt kvinnelige rektorer den siste tiden, men det er langt fra sikkert at de kommer til å fortsette å ha det fremover. 

Les også: 13 vil bli rektor på HiOA

Menn erstatter kvinner

Åse Løkeland fra HiSF har allerede blitt erstattet av en mann: Rasmus Stokke. Han begynner i jobben 1. august 2015. Til stillingen som rektor på Høgskolen i Lillehammer er det bare menn som har søkt om å få overta jobben til Bente Ohnstad. Tre av fire som har søkt på stillingen som rektor ved Høgskolen i Hedmark er menn. Det vil si at det sannsynligvis blir en mann som erstatter Lise Iversen Kulbrandstad. 

Høgskolen i Nord-Trøndelag er den siste av de fem skolene som har ansatt rektor. De har valgt å gi  Steinar Nebb (bildet under) en ny periode, til fordel for prorektor Hanne Solheim Hansen som var den eneste andre søkeren. 

Av søkerne til stillingen som rektor på HiOA er det kun fire av 13 som er kvinner.  

Skeivfordeling

De siste årene har det vært en ganske jevn kjønnsfordeling blant rektorene på offentlig universiteter og høgskoler i Norge. Av 27 rektorer er 13 kvinner, dette kan imidlertid forandre seg med nyansettelser og fusjoner, flere av høgskolene med kvinnelige rektorer er også planlagt fusjonert sammen med større institusjoner. 

Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) forklarer at det ikke er noe nytt at mange menn søker seg til topplederstillinger i akademia. 

— Det er ikke overraskende tall, og heller ikke en ny trend. Det har alltid vært slik i UH-sektoren. Kjønnsubalansen blant rektorsøkerne avspeiler ganske godt kjønnsubalansen på toppnivået i sektoren i dag, sier Egeland. 

Det er ifølge Egeland også trend at kvinnene i akademia faller fra jo høyere opp i systemet man kommer. På studentnivå er det nemlig et klart flertall av kvinner. 

— På toppnivå i universitets- og høgskolesektoren er det generelt et flertall av menn. Blant studentene er det et flertall av kvinner, men man ser at kvinnene faller fra jo høyere opp i systemet man kommer, sier Egeland. 

Gjøres lite

Egeland mener samtidig gjøres det lite for å endre på dagens trend. 

— Det gjøres så godt som ingen helhetlige eller grunnleggende tiltak for å endre dette. Forskningsrådet har et program som heter Balanse som skal støtte opp under tiltak, som skal sikre flere kvinner i toppledelsen på universitetene og høgskolene, det gjøres lite av konkret eller systematisk karakter utover dette, forklarer Egeland (bildet under). 

Hun mener også det er verdt å merke seg at et skifte fra valgt til tilsatt rektor kan være med på å bidra til bedre synet på likestilling i akademia. 

— Et annet aspekt er at en del institusjoner nå går over fra valgt til ansatt rektor. Det kan med tiden være med på å skape endringer i synet på likestilling i sektoren. Tradisjonelt har universitets- oghøgsklesektoren fått være litt i fred når det gjelder dette spørsmålet. Sektoren har ikke blitt stilt tydelige eller tøffe krav til når det kommer til likestilling. Det at det etter hvert komme folk inn utenfra, folk som ikke er valgt fra egne rekker, kan bidra til å endre synet på likestilling i akademia, sier Egeland.