Vil utsette sykepleiefusjon

— Vi må ha hele løp her, fra bachelor via master til phd og forskning. Hvis ikke vil fagmiljøet vårt bli rasert, og det kan vi ikke sitte og se på.

Ordene er Sidsel Tveitens. Hun er professor i sykepleie og er i likhet med det store flertallet på sykepleieutdanningen på Kjeller dypt bekymret over forslaget om å slå sammen høgskolens to sykepleieutdanninger. De frykter at fagmiljøet som er bygget opp på Kjeller med hele utdanningsløp, og et tett samarbeid med Romerike-regionen om praksis og forskning, skal bli revet ned.

Plasstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund på Kjeller, Heidi Snoen Glomsås, mener at hele prosessen med å slå sammen sykepleierutdanningene må utsettes.

— Det er altfor mange uavklarte spørsmål, så vi ønsker å stoppe prosessen og heller bruke et par år på å finne gode samarbeidsformer mellom de to utdanningene før vi går videre, sier hun.

Vil ha institutt X

Instituttleder på helse, ernæring og ledelse, Kari Almendingen (bildet under), har fått et opprop fra en gruppe ansatte i sykepleiemiljøet på Kjeller mot seg, etter at hun og tre av fire studieledere på instituttet i sin høringsuttalelse går inn for å slå sammen sykepleieutdanningene på Kjeller og i Pilestredet i et nytt Institutt for sykepleie.

De går inn for å skille ut utdanninger i HEL som ikke er «like utdanninger» i et nytt institutt X. Dette er alternativ 2 i rapporten som har vært ute til høring. Alternativ 1 er å slå sammen de to instituttene i sin helhet, mens alternativ 3 er å fortsette som i dag.

De eksterne medlemmene av instituttrådet ved HEL anbefaler også alternativ 2.

Les også: Høringsuttalelsen til de eksterne medlemmene

(Foto: Ketil Blom Haugstulen)

— Vi har holdt oss til mandatet og vurdert de tre alternativene vi skulle uttale oss om. Av disse mener vi at alternativ 2 er det beste. Man kunne imidlertid også tenkt seg andre løsninger med oppdeling i enda flere godt faglig begrunnede - og som en konsekvens - mindre nye institutter, men dette var ikke en del av mandatet. Det er ikke nødvendig å lage et «kjempeinstitutt» når man slår sammen to like helseutdanninger. Vi støtter uansett føringene om å slå sammen like helseutdanninger. Det er faglige argumenter som er viktige når vi støtter alternativ 2,  sier hun.

Vil ha med flere

Institutt X vil etter forslaget blant annet bestå av helsesøster- og jordmorutdanningene, master i helse og empowerment, og bachelor og master i samfunnsernæring. Almendingen og ledergruppen på HEL mener at det bør utredes om Institutt for fysioterapi og Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag også bør innlemmes i institutt X.

— Yrkesgruppene som et nytt institutt X utdanner til samarbeider tett i yrkeslivet, og det er mange spennende temaer som kunne vært samkjørt mellom utdanningene.  Samfunnsernæring, jordmor og helsesøster har flere store eksternt finansierte forskningsprosjekter, og rent faglig ser vi spennende muligheter både innenfor utdanning og FoU sammen med fagmiljøene fra fysioterapi og ergoterapi- og ortopediingeniørfag. Våre fagmiljøer ønsker i tillegg å jobbe tett med disse, sier hun.

— Vi har en historisk mulighet nå til å rigge utdanninger med tverrprofesjonell innretning som det er behov for ute i arbeidslivet, sier hun.

— I stedet for å etablere et kjempeinstitutt, har vi nå en mulighet til å reorganisere hele instituttstrukturen på helsefag og få et organisasjonsdesign som undersøtter at helsepersonell som samarbeider i yrkeslivet, i større grad også  samarbeider innenfor HiOA, sier hun.

Mye taler for å utsette

I stedet for å vedta full sammenslåing av de to instituttene (alternativ 1), foreslår Kari Almendingen heller å utsette prosjektet.

—Det er så mye uklarhet i denne saken, og vi må sørge for å ikke ødelegge den unike muligheten vi har nå til å finne en helhetlig løsning og tenke tverrfaglig og nytt, sier hun.

Oppropet fra 24 ansatte, som hovedsakelig kommer fra samme studielederområde (bachelor i sykepleie og master i helse og empowerment) går i mot høringsuttalelsen fra flertallet i ledergruppen på HEL, samt at de går i mot ledergruppen på Institutt for sykepleie, som ønsker å flytte de små utdanningene på HEL til Pilestredet. Almendingen understreker at ansatte ved utdanninger som selv ønsker å flytte til Pilestredet, det vil si jordmor, helsesøster, samfunnsernæring og facility management, ikke har undertegnet oppropet.

Krevende situasjon

— Hvordan påvirker det arbeidsmiljøet at ledelsen får et opprop fra de ansatte mot seg?

— Det er en krevende situasjon, men det er alle omstillingsprosesser. HEL er et heterogent miljø, og det er urealistisk at alle skal bli enige. De som har undertegnet tilhører i hovedsak samme studielederområde, men alle er ikke enige her heller. Jeg synes det er viktig og bra at alle stemmer blir hørt, og er glad for at alle har fått mulighet til å si sin mening. Det har de både gjennom høringsuttalelsene og ved å kunne spille inn synspunkter til arbeidsgruppen som har arbeidet med sluttrapporten. I en akademisk institusjon må det være stor takhøyde, og spesielt gjelder det i saker som denne, sier hun.

Hun legger til at dekanen flere ganger har deltatt på møter ved HEL om saken, der alle har fått si sin mening i plenum.

— Høgskoleledelsen har også deltatt på ulike møter ved HEL, og jeg tror ingen er spesielt overrasket over de ulike miljøenes meninger i denne saken, sier hun.

Kjeller er svekket

Kari Almendingen sier at hun forstår godt at de ansatte på hennes institutt ønsker å hegne om fagmiljøet på Kjeller.

— Campus Kjeller er blitt gradvis svekket etter fusjonen, selv om fusjonsvedtaket tilsa at aktivitet ikke skulle flyttes fra Kjeller. Nå er folk her er redde for at de skal bli overkjørt med et hastig vedtak. Det kan jeg forstå. Lærerne her er veldig flinke, stolte fagfolk, som er veldig opptatt av den lokale tilknytningen både når det gjelder undervisning og forskning. Det er ikke overraskende at de fikk så god evaluering i Studiebarometeret, sier hun.

Hun sier også at det hadde vært mye lettere å omorganisere HEL hvis instituttet hadde ligget i Pilestredet.

— Her på Kjeller kommer det andre momenter inn enn ved Institutt for sykepleie i Pilestredet, ikke minst at folk her er redde for at den sterke, gode lokale tilknytningen til kommunene på Romerike skal bli svekket hvis instituttledelsen flyttes til Oslo, sier hun.

Har bygget seg opp

Både Heidi Snoen Glomsås og Sidsel Tveiten er redde for at sykepleiemiljøet på Kjeller skal miste mer til Oslo.

— Vi får ikke tak på hvorfor noe som fungerer bra skal bygges ned, og vi synes også at de strategiske planene for regionen er lite vurdert. Vi har et veldig godt samarbeid både om praksis og forskning, sier hun.

Hun viser også til at forskningen på HEL har tatt seg opp og antall publikasjonspoeng per faglig ansatt er høyere enn ved Institutt for sykepleie (SP) i Pilestredet. HEL hadde 0,22 poeng per faglig ansatt ifjor, mens SP hadde 0,17.

— Det er viktig for oss å beholde masterutdanning og forskning her, ellers blir det et mindre attraktivt fagmiljø og vanskeligere å rekruttere folk. Det er også viktig for oss som ikke har doktorgrad, at det er kolleger her som har det og som drar oss med i forskningsprosjekter. For å ha et robust fagmiljø må vi ha både master, videreutdanning og forskning her. Vi må ha hele løp her også, sier hun.

Professor Sidsel Tveiten leder forskningsgruppen i helse og empowerment, som har 26 medlemmer. Den har eksistert i et og et halvt år og i oktober kommer en antologi der 12 forfattere bidrar, to av dem professorer.

— Master og forskningsgrupper er veldig viktige å ha i et fagmiljø. Vi er kommet godt i gang med forskningen her nå, og har et veldig godt samarbeid om konkrete forskningsprosjekter med Lørenskog, Ullensaker og Rælingen. Det ville være en katastrofe for fagmiljøet å flytte master og forskning herfra, sier Tveiten.

Priser engasjementet

Dekan Nina Waaler ved Fakultet for helsefag sier at hun synes det er bra at det er stort engasjement i denne saken. Det har kommet inn 20 høringssvar i høringsrunden som ble avsluttet 25. august.

— Svarene blir nøye gjennomgått og vil sammen med dialog med fagmiljøene utgjøre et viktig grunnlag for anbefalingen som vil bli presentert for IDF og fakultetstyret. De gode og faglige argumentene vil være de førende i arbeidet mot en anbefaling, sier hun. Dekanens innstilling overfor faultuetsstyret i denne saken blir offentlig tirsdag 9.september. 

Fakultetsstyret skal behandle saken på sitt møte 16. september.

(Saken er oppdatert med bilder).