Institusjonene er pålagt å dekke advokatutgifter for studenter som ønsker slik hjelp i klagenemnda. Utgiftene for høgskolen i Oslo og Akershus er femdoblet på ett år. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Fuskesaker kostet høgskolen 200.000 i advokathjelp

Høgskolens utgifter til advokathjelp for studenter som blir tatt for fusk, stiger. Tallet på fuskesaker på høgskolen har økt. Ingen får medhold i klagenemnda.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I studieåret 2012/2013 brukte Høgskolen i Oslo og Akershus nærmere 200.000 kroner på advokathjelp til studenter som er tatt i fusk. Utgiftene er femdoblet fra året før.

Klagenemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) behandlet i 2012/2013 36 fuskesaker knyttet til eksamen eller obligatorisk innlevering. Økninger er liten sammenlignet med forrige studieår, men i følge klagenemnda er dette er en klar økning fra tidligere år der antall saker har ligget rundt 20.

Khrono har tidligere skrevet at HiOA ligger på topp nasjonalt når det gjelder antall studenter som blir tatt i fusk. Det er dermed ikke sagt at HiOA har flest studenter som fusker, en forklaring kan være at man er flinkere enn andre til å fange opp slike saker.

200.000 i advokatkostnader

Universitets- og høgskoleloven gir studenter rett til å møte i klagenemnda med en advokat, hvis de er anklaget for fusk.

Ifølge klagenemndas rapport for skoleåret 2012/2013 har ti av studentene i de 36 sakene benyttet seg av dette tilbudet, og det er høgskolen som skal dekke kostnadene til de studentene som ønsker advokat. HiOAs utgifter har på få år gått opp fra rundt 40.000 til nærmere 200.000 kroner. Klagenemnda uttrykker i sin rapport bekymring for at beløpet kan stige ytterligere.

Lederen i klagenemnda Bengt Olav Hermansen, velger å svare på Khronos spørsmål på epost, og han skriver:

— Det forhold at loven gir studenten adgang til å ta med advokat på høgskolens bekostningen er vel i hovedsak begrunnet i at det antas at en advokat kan belyse saken på vegne av sin klient.

I rapporten begrunner klagenemnda kostnadsøkningen med at sakene tar lengre tid og er mer omfattende enn tidligere. Samtidig har også antall fuskesaker økt og studentene benytter seg stadig mer av tilbudet om å bruke advokat i slike saker. 

Ikke god nok informasjon 

Klagenemnda har også to studentrepresentanter. En av disse er Kine Nossen. Hun sier til Khrono  at studentrepresentantene sitter i klagenemnda med samme mandat som de andre representantene, men legger til: 

— Vi som er studentrepresentanter stiller jo med et litt annet synspunkt enn de andre representantene. Man kommer litt ekstra nært problemet med fusk når man selv er student.

Når det kommer til forbygging er Nossen mer usikker på om fakultetene egentlig gjør en god nok jobb. 

— Jeg tror ikke informasjonen er tilgjengelig nok. Når man melder seg opp til eksamen i Student Web krysser man av på at man har lest og forstått regelverket, men det er ikke nødvendigvis alle som leser det, sier Nossen. 

Ingen får medhold

De fleste av sakene ender med at klagenemnda vedtar at studenten skal utestenges for ett eller to semester, og at eksamenen studenten ble tatt i fusk under annulleres.

Bengt Olav Hermansen skriver at det er viktig at saken er så tydelige som mulig for alle som er innblanda.

— Uansett om den som er mistenkt for fusk har med advokat eller ikke, har klagenemnda et ansvar for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, skriver Hermansen.

Selv om flere bruker advokater, og flere blir tatt i fusk, er det nesten ingen som er blitt renvaska. I de sakene som ble behandla i forrige studieår har ingen av studentene fått medhold i at de ikke juksa.

I fem av sakene har det ikke blitt fattet vedtak, fordi man er usikre på omstendighetene i sakene, eller av andre årsaker.

Ikke bare førstiser som jukser

Alt fra førsteårsstudenter til mastergradsstudenter har blitt tatt i å jukse på enten oppgaver eller eksamen. Fuskesakene oppstår på alle nivåer i studieløpet.

Klagenemnda skriver at det ofte avhenger av hvor godt forberedt man er til eksamen og hva slags studievaner studenten har.

Ifølge rapporten finner man i fuskesakene oftest studenter med mye fravær, som kanskje tidligere har strøket på eksamen.

Fusk på andre institusjoner

Universitas skriver at 39 studenter ble utvist for juks ved Universitetet i Oslo (UiO) i fjor. Det er mer enn en tidobling siden 2002, da bare fire studenter ble utvist. Nesten to studenter per 1000 ble utvist for juks ved UiO, og Universitas skriver at dette er høyest i landet.

I følge Universitas sin oversikt er HiOA på tredjeplass målt i antall fuskesaker per student i 2013.

Alle som ble mistenkt for juks på eksamen ble dømt av NTNUs sentrale klagenemd i fjor, men mørketallene er trolig store, skriver Universitetsavisa. 

De 18 fuskesakene som ble behandlet på NTNU i fjor dreier seg i all hovedsak om avskrift, kopiering og plagiering, men det er noen som forsøker seg med tradisjonelle jukselapper også.

— Har du først bestemt deg for å jukse, så skal du være uheldig for å bli tatt, sier underdirektør i personalavdelingen og sekretær i klagenemda, Harald Skaar, til Universitetsavisa.

Nytt jukseregister

Khrono skrev våren 2013 om et nytt fuskeregister som Universitet i Oslo har fått i oppdrag å utvikle. Det skulle vært klart og tatt i bruk fra 1. januar 2014, men i følge Universitas venter man på en godkjenning fra Kunnskapsdepartementet. Registerets navn er RUSK.

— Kunnskapsdepartementet arbeider med nye bestemmelser, blant annet en ny paragraf, i universitets- og høyskoleloven som omtaler formål og bruk av RUST. Registeret fungerer så snart endringene i loven er vedtatt, sier Anne-Lise Lande, daglig leder ved Felles Studentsystem, til Universitas.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS