kompetansepakke
20 korona-millioner til høgskoler og universitet
Universitetene og høgskolene gjør seg klare til kompetansedugnad etter ekstrabevilgning i dag.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Stortinget vedtok tidligere denne uken at det skal settes av 150 millioner kroner til kompetansehevingstiltak, som en del av en av korona-krisepakkene. I forslaget til innstilling het det at «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, vurdere en midlertidig endring av dagpengeregelverket. Endringene skal gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering og ved arbeidsledighet i større grad enn i dag.»
Fredag ble disse 150 millionene til 190. I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet kommer det fram at det er summen som nå skal brukes på kompetansetiltak.
20 av millionene skal brukes på at universiteter og høyskoler kan gi plass til flere på eksisterende utdanninger. Universiteter og høyskoler gjennomfører nå vårens undervisning og eksamen digitalt. Diku og Kompetanse Norge vil raskt kartlegge hvilke høyskoler og universiteter som har relevante eksisterende tilbud som kan åpnes opp for de med behov.
Også for akademikere
Akademikernes leder Kari Sollien, er opptatt at hennes medlemmer også skal få nyte godt av tilbudet om utdanning selv om man går på dagpenger. Hennes medlemmer etterspør kompetanse på blant annet teknologi, bærekraft, eller juss, opplyser hun.
— Akademikerne har vært spesielt opptatt av at det kommer på plass relevante, digitale kurs ved universitetene og høgskolene, og nå får de denne muligheten. I krisen vi står i nå er det avgjørende at permitterte og oppsagte kan fylle på kompetansen sin. Nå må kursene komme på plass raskt, sier hun i en e-post til Khrono.
— Kompetanseheving er en av få muligheter vi har akkurat nå til å skape verdier for fremtiden, skriver Sollien.
Asheim: Skalerer opp
– Alle disse krisetiltakene er en del av regjeringens kompetansereform. Koronakrisen illustrerer at uventede endringer kan komme brått på. Gjennom kompetansereformen har regjeringen etablert ordninger for å støtte kompetanseutvikling som vi kan vi skalere opp, slik vi nå gjør i møte med denne økonomiske krisen, sier forsknings- og høyere utdanningsminster Henrik Asheim i pressemeldingen.
Utdanning under permittering
— Det er fornuftig å bruke permitteringstiden til å øke kompetansen for de ansatte, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen via sin kommunikasjonsavdeling til VG tidligere i uken.
Hans statssekretær, Vegard Einan, sa at det er viktig at alle permitterte får et tilbud, uavhengig av utdanningsnivå eller bakgrunn.
I pressemeldingen som ble sendt ut fredag sier Asheim at han, sammen med Røe Isaksen, har hatt møte med partene i arbeidslivet, og nå er i gang med å endre regelverket slik at de som mottar dagpenger kan delta i korte opplæringstilbud samtidig.
– I løpet av de siste ukene har rekordmange blitt permittert, og noen har også mistet jobben. Det er fornuftig å bruke permitteringstiden til å øke kompetansen for de ansatte. Dette er bra både for den enkelte, for næringslivet og for samfunnet, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Tiltakspakken er fordelt slik:
- 100 millioner kroner til treparts bransjeprogrammer
- 50 millioner kroner til nettbasert opplæring
- 20 millioner kroner til universiteter og høyskoler for å gi plass til flere på eksisterende utdanninger
- 20 millioner kroner til opplæring av ufaglærte
Mange med ledig tid
— Tankegangen bak denne pakken er riktig og svært god. Mange får nå mye ledig tid, og den bør brukes til å ruste opp og bygge den kompetansen Norge trenger etter krisen.
Det sier Sveinung Skule. Han er direktør for Kompetanse Norge, som er et direktorat under Kunnskapsdepartementet. Kompetanse Norge jobber for at alle skal kunne lære hele livet, og forvalter ulike kompetanseprogrammer der blant annet arbeidslivet kan melde inn hva deres ansatte trenger av kompetansepåfyll.
Skule sier at hovedtyngden av dem som nå er ledige, er grupper som fra før ikke har høyere utdanning.
— Vi må tilpasse nivåene og innretningen på utdannings- og opplæringstilbudene både til behovene hos de som er permittert, og til behovene i det arbeidslivet vi skal ha etter korona, sier han.
I pressemeldingen kommer det frem at utdanningsinstitusjoner kan søke om midler til å gi digitale tilbud til arbeidsledige og permitterte, og pengene lyses ut i et samarbeid mellom Kompetanse Norge og Diku.
– Målet er å gi penger til tilbud som kan komme raskt i gang. For de som er permitterte og ledige er det viktig å få på plass tilbud ganske raskt, slik at de kan komme i gang med kompetansepåfyll så fort som mulig, sier Asheim.
Oddrun Samdal er viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen. I tillegg leder hun UHR Utdanning, som er en strategisk enhet i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Samdal sier at UHR har hatt dialog med både Kunnskapsdepartementet, Diku og Kompetanse Norge rundt forventinger til UH-sektoren om å bidra i dugnaden rundt kompetansehevingstiltak for permitterte og arbeidsledige.
— Vi har satt i gang stormobilisering rundt hvilke tilbud vi kan få opp å gå over påske og hvilke ytterligere tilbud vi kan gi fra høsten 2020. Flere institusjoner er klare med kompetansehevingstiltak like over påske. Kompetansepakken skal behandles i Stortinget fredag, så vi er spente på utfallet av den og hvor mye midler som vil komme til UH-sektoren, slik at vi kan igangsette tilbudene vi nå har klare, skriver Samdal i en sms til Khrono sent torsdag kveld.
Vil være proaktiv
Nina Waaler, som er prorektor for utdanning ved OsloMet, var kjapt ute da statsråden sa i VG at permitterte skulle kunne få ta utdanning.
— OsloMet vil mer enn gjerne bidra, skrev hun på Twitter.
— Jeg har ikke gått inn i detaljene. Men jeg tenker mener at også universitet og høgskoler har en viktig rolle her, og vi må være mer enda mer proaktive når det gjelder å tilby ulike typer videreutdanning, sier hun til Khrono.
Waaler peker på både teknologi, digitalisering og bærekraft som områder der det er mulig å tilby kurs.
— Vi har allerede noen kurs vi kan tilby. I den situasjonen vi har nå, er det kanskje mindre emner det vil være størst behov for. Det er også enklere å få til raskt, sier Waaler.
Akademikerne positive
I innstillingen til Stortinget står det at partene i arbeidslivet bør være med når en ordning for kompetanseheving skal komme på plass. VG snakket med flere fagforbund, som var positive til at permitterte nå skal kunne få ta utdanning.
Akademikerne, som blant annet har leger, arkitekter og psykologer under sin paraply, er blant dem. Leder Kari Sollien skriver i en epost til Khrono at det som nå kommer er gode nyheter, og at også flere med mastergrad rammes av korona-krisen. Hun skriver også at Akademikerne lenge har jobbet for at dagpengemottakere skal kunne få studere.
— Vi har tidligere sagt at det må åpnes for å ta opptil 20 studiepoeng kombinert med dagpenger. I en krisesituasjon må vi vurdere å åpne enda mer.
Sollien viser til at universitet og høgskoler nå legger om all undervisning til å bli digital. Dette må flere kunne nyte godt av, mener hun:
— De tusenvis av permitterte må nå få tilgang til relevante og nettbaserte kurs. Universitetene trenger penger, og dette må komme raskt på plass i denne akutte situasjonen.
Andre tiltak
Andre økonomiske tiltak for kompetanseheving er 250 millioner som er bevilget til fylkeskommunene. Dette gir rom for at ledige og permitterte som ikke har fullført videregående opplæring kan få mulighet til det. Regjeringen foreslår også at det skal settes av 20 millioner kroner til Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning til nødvendige tiltak for å håndtere økningen i bruk av digitale løsninger for undervisning, eksamen og opptak.
I tillegg har Kompetanse Norge og Diku fått i oppdrag å etablere og oppdatere en oversikt over fleksible og nettbaserte tilbud slik at det skal bli enkelt å finne tilgjengelige tilbud for ledige og permitterte. Dette blir en del av utdanning.no.
(Saken er oppdatert 3.april kl 11.45 med informasjon fra Kunnskapsdepartementet, samt kl 14.41 med kommentar fra Akademikernes leder, Kari Sollien).
Nyeste artikler
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Skal drøfte omdømme- og merkevarebygging
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024