Inkludering: 17.mai-talere ender ofte med å skille mellom oss og dem

Professor Kathrine Fangen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo har sammen med sosiolog Bjørnar Buxrud analysert 26 17. mai-taler som ordførere holdt i perioden 2008-2014.

Talene som er analysert har i større eller mindre grad etnisk mangfold som tema.

Hvordan ordlegger norske ordførere seg når de omtaler etniske minoriteter og etnisk mangfold på selveste nasjonaldagen? Bidrar 17.mai-talene til en mer inkluderende nasjonal identitet, eller forsterker de heller skillet mellom majoritet og minoriteter? Det er spørsmål forskerne har stilt seg.

Konklusjonen de trekker er at 17.mai-talerne bestreber seg på å opprettholde et inkluderende «vi», men likevel gjerne ender de i et «oss» og et «dem», skriver uio.no.

De to forskerne har skrevet artikkelen Norwegian national day oratory: constructing and reconstructing a national we i tidsskriftet Nations and Nationalism.

— Ved å studere 17. mai-taler, får vi muligheten til å se hvordan ordførere i dag tematiserer nasjonal identitet, sier Katrine Fangen, ifølge UiOs nettside.

Unngikk kontroversielle tema

Forskere gikk gjennom 67 taler som ble holdt av ordførere på 17. mai, men analyserte nærmere 26 av dem.

— Det var overraskende at kun 25 av 67 taler spesifikt inkluderte nordmenn med minoritetsbakgrunn. Med tanke på hvor høyt debattene om innvandring, integrering og norsk kultur har gått de siste årene, skulle man kanskje tro at det var flere ordførere som ville bruke 17.mai-talen til å si noe om slike problemstillinger. Men samtidig: 17.mai-talen er en festtale, og det kan tenkes at noen velger å unngå temaer som kan oppfattes som kontroversielle på nasjonaldagen, sier Buxrud til uio.no.

Vanskelig å opprettholde «vi»

De to forskerne avslører at mange av ordførerne har vanskelig for å opprettholde et felles «vi» gjennom hele 17. mai-talen. De skriver at når ordføreren for eksempel skal skryte av lokalbefolkningens gjestfrihet overfor flyktninger, blir det gjerne lett å ty til et «oss», «som alltid har vært her» og et «dem», som «har ankommet de siste årene».

Fangen og Buxrud har gått gjennom tidligere forskning på norsk nasjonaldagsfeiring og beskriver 17. mai som en festdag helt utenom det vanlige:

«En slags unntakstilstand for en ellers kontrollert og tilbakeholdende befolkning. På nasjonaldagen er det fritt fram for følelser og feiring. Det er noe atypisk norsk over feiringen av 17. mai. Folk er langt mer utadvendte enn til daglig» .

Stor oppslutning

Oppslutningen om dagen er stor; halvparten er ute på gater og torg, eller deltar i flaggheising, sekkeløp, lotteri og kakesalg, eller tilsvarende 17. mai-relaterte arrangementer, skriver de.

Dette gjelder i stor grad også ikke-vestlige innvandrerne. 88 prosent av dem feirer nasjonaldagen, mens tallet for etniske nordmenn er 89 prosent, ifølge forskningsprosjektet «Grunnloven som nasjonalt symbol».

Dette er forskning som ble gjort i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, finansiert av Forskningsrådet.

— Denne studien viser også at nasjonaldagen paradoksalt nok er den dagen da innvandrere og etniske minoriteter føler seg mer inkludert i det norske fellesskapet enn de andre av årets dager. Ser man året under ett, er ikke virkeligheten likevel ikke så rosenrød som det kan se ut på 17.mai, understreker Fangen, ifølge uio.no.