15 av 37 utdanninger klarer ikke å fylle studieplassene

Det er ikke bare lærerutdanningene som sliter med rekrutteringen. Det samme gjelder sykepleie, og utfordringene er sterkt økende.

Etter årets hovedopptak er det 338 ledige studieplasser ved 15 av landets 37 ulike studietilbud på sykepleie. De fleste av utdanningstilbudene med ledige plasser er distriktsbaserte.

I 2022 var det etter hovedopptaket ledige studieplasser på tre sykepleieutdanninger, totalt 79 studieplasser.

De ledige studieplassene i 2023 befinner seg i Elverum, Sunnfjord, Gjøvik, Hammerfest, Harstad, Kongsvinger, Kristiansund, Mo i Rana, Namsos, Narvik, Alstadhaug, Stord, Horten og Ål.

Totalt flere tilbud enn studieplasser

Totalt er det 5354 planlagte studieplasser innen sykepleie høsten 2023, og det er sendt ut 7230 studietilbud. Opptakstallene viser altså at på tross av at det er mange ledige studieplasser på sykepleie er det totalt sett sendt ut flere tilbud enn man har studieplasser.

Dette er i motsetning slik det har utviklet seg for flere lærerutdanninger der det også totalt sett er sendt ut færre tilbud enn man har studieplasser.

Samordna opptak opplyser at det i 2023 var en nedgang i antall søkere, antall førstevalgsøkere og kvalifiserte søkere til sykepleieutdanningene sammenlignet med året før. Antall førstevalgssøkere til sykepleiestudier synker fra 10.223 ved fjorårets opptak, til 8977 førstevalgssøkere ved årets opptak. 

I 2017 hadde sykepleie 16.015 førstevalgssøkere, antallet er nær halvert på 6 år.

Se alle opptakstallene for sykepleieutdanningene nederst i saken.

Sliter med rekruttering i Hammerfest

Ved UiT Norges arktiske universitet sliter de med å få studenter til de ordinære bachelorutdanningen på sykepleie, men de samlingsbaserte tilbudene har noe bedre tall, samt det mest sentralt plasserte tilbudet i Tromsø.

I 2022 hadde Hammerfest 32 ledige studieplasser etter hovedopptaket på sykepleie. Talle i år er 48. Det er sendt ut 22 tilbud til utdanningens 70 studieplasser.

— Tallene er bekymringsfulle. Ved UiT har vi jo mange utdanningsløp innen sykepleie, og vi rekrutterer litt ulike grupper til de ulike utdanningene. Nå ser det ut til at det kanskje særlig er blant de unge studentene og til de ordinære studietilbudene vi sliter med å rekruttere studenter, sier viserektor Bente Haug.

Hun forteller at utdanningen i Hammerfest fra våren 2025 vil flytte inn i det splitter nye sykehuset i Hammerfest, og studentene der vil få tilgang til det mest moderne av undervisningslokaliteter og annet utstyr.

— Vi håper å nå fram til studentene om hvor fantastisk tilbud dette vil bli, sier Haug. 

Hun trekker også fram at studentene i Hammerfest og Finnmark er godt fornøyd med utdanningen sin og de har gode studiemiljø.

— Vi må finne ut hvordan vi kan gjøre disse studietilbudene enda mer attraktive, og synliggjøre muligheten som ligger her, sier Haug. 

Vil gi mer i støtte

Anne-Grethe Naustdal, som er prorektor for utdanning ved Høgskulen i Vestland (HVL), ser svært alvorlig på årets opptakstall. 

Ved HVL har de ikke klart å fylle opp studieplassene sine i Førde, og det gjelder både opptak med oppstart høst og vår. Til høsttilbudet er det sendt ut 75 tilbud til 90 plasser, noe som gir 15 ledige studieplasser. Til våropptaket i Førde er det sendt ut 19 tilbud til 56 plasser, noe som gir 37 ledige plasser. 

Til studietilbudet på Stord er det sendt ut 78 tilbud til 92 studieplasser, noe som gir 14 ledige studieplasser. Studietilbudet ved HVL i Haugesund har sendt ut akkurat like mange tilbud som de har plasser til, nemlig 125.

— Nedgangen i både søkere og utsendte tilbud til sykepleie er spesielt alvorlig. Det er et stort behov for arbeidskraft i helsesektoren. Når byene også opplever lavere søkertall og ledige studieplasser, blir det ekstra merkbart i distriktene, sier Naustdal, til NRK.

— En av flere utfordringer, kanskje særlig i distriktene, er utgiftene knyttet til praksis for sykepleiestudentene, sier hun.

Naustdal sier til Khrono at universiteter og høgskoler har svært ulike praksis med hvordan dette løses.

— 50 prosent av sykepleieutdanningen er praksis. Mange steder har studentene lang reisevei til praksisstedet og må kanskje etablere seg med en bolig nummer to. Boutgifter og reiseutgifter kan bli høye, og over det studentene får i drahjelp fra lånekasse eller institusjonene i dag, sier Naustdal og legger til:

— Her tenker jeg man må se på bedre løsninger, også slik at man få lik praksis over hele landet for alle sykepleiestudenter, sier hun til Khrono. 

Naustdal satt i helsepersonellkommisjonen som leverte sin rapport i februar. Den har blant annet sett på hvordan man skal rekruttere flere og beholde ansatte i helse- og omsorgsyrker.

— En nordisk trend

Lill Sverresdatter Larsen er forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

— Dette er ikke bare en norsk utfordring, vi ser det samme i resten av Norden. I Danmark klarer de heller ikke å fylle studieplassene sine for sykepleiere, sier hun til Khrono.

— Hva kan man gjøre?

— Det er de samme faktorene som er viktig, uavhengig av om man snakker om rekruttering til jobber eller studier. Vi ser av undersøkelser at det å bygge gode fagmiljøer er det viktigste for å beholde ansatte. Det at de ansatte ser at de blir satset på gjennom ordninger med hospitering og mentorer. dette er jo noe studentene også vil merke seg når de er ute i praksis, at de ser at her har man en arbeidsgiver som ønsker å satse på dem, sier Sverresdatter Larsen.

Hun sier også at økonomiske forhold, som lønn og stipend, er veldig viktig. NSF-lederen trekker også fram at det er i distriktene sykepleiemangelen er størst.

— Forskning viser at klarer du å trekke studenter til desentrale utdanninger, så blir de ofte værende. Disse tallene håper jeg politikere, regjering og arbeidsgivere merker seg. De må skape lønns- og arbeidsvilkår som gjør en i stand til å rekruttere til sykepleie, sier Sverresdatter Larsen, til NRK og Khrono.