Skjermdump av KI
KI skjermdump

At kunstig intelligens er i ferd med å utmanøvrere faktisk intelligens er ingen hemmelighet, men noen skal ha det til at det også kan brukes til å gjøre deg mer intelligent.

I Studie­barometeret for 2025 oppgir majoriteten av studentene som har svart at de bruker kunstig intelligens enten av og til eller ofte i studiearbeidet.

Og med knapt en student uten både datamaskin og telefon foran seg er tjenestene sjelden langt unna.

Slik bruker studentene kunstig intelligens

Studentene bruker kunstig intelligens mer til forklaringer, korrektur og diskusjon, og mindre til å generere tekst, viser Studiebarometeret for 2025.

Espen Halvorsen Bjørgan
Espen Halvorsen Bjørgan Tekst:
Publisert

Nytt år betyr nytt studiebarometer, og i år som i fjor og årene før svarer studentene stort sett det samme som alltid. 

I hvert fall helt til du kommer til avdelingen for kunstig intelligens.

Fra 2023 til 2025 har andelen som oppgir at de ikke bruker kunstig intelligens i studiearbeidet stupt fra 39 til 9 prosent.

Mest populært er det å bruke kunstig intelligens til forklaringer, korrektur og som diskusjonspartner, mens andelen som oppgir å bruke det til å generere tekst har falt år for år, fra 23 prosent i 2023 til 17 prosent i fjor.

Tre menn sitter rundt et bord med hver sin datamaskin.
Sigurd Moen (rødt), Amed Roni Tahtaci og Markus Wallstad Hamansen, lærerstudenter om KI

— Vi bruker det til å studere mer effektivt. For eksempel til å få raske forklaringer når vi står fast, sier lærerstudent Sigurd Moen (i rødt) ved NTNU.

— Og til å lage sammendrag og få stikkord til hva vi bør øve på til eksamen, sier Markus Wallstad Hamansen (i hvitt), også han lærerstudent ved NTNU.

— I tillegg bruker vi å få den til å stille oss spørsmål når vi skal lese til eksamen, sier den tredje lærerstudenten, Ahmed Roni Tahtaci.

Dataskjerm med tekst.
Sigurd Moen (rødt), Amed Roni Tahtaci og Markus Wallstad Hamansen, lærerstudenter om KI

— Her har jeg brukt ChatGPT til å forklare kongulens­setninger, sier Moen.

To menn ved et bord med datamaskin.
Sigurd Moen (rødt), Amed Roni Tahtaci og Markus Wallstad Hamansen, lærerstudenter om KI

Han forteller at de også bruker ChatGPT til eksamens­lesingen.

— Vi lastet for eksempel inn tidligere eksamensoppgaver og læringsmålene i et emne og ba om å få eksempler på eksamensoppgaver i retur som vi kunne øve på, sier Moen.

— Er det noe KI-modellene ikke er så gode til?

— De er dårlige til å komme med gode eksempler som fungerer.

— Og så er de dårlige til kildehenvisninger og tekstegenerering. Det er mye som er upresist, legger Tahtaci til.

Tre unge kvinner sitter rundt et bord med hver sin datamaskin.
Jenny Thonstad, Ella Gjeraker og Malene Jebsen, Indøk-studenter om KI

Jenny Thonstad, Ella Gjeraker og Malene Jebsen studerer Industriell økonomi og teknologiledelse, og jobber med en innlevering om kunstig intelligens når Khrono forstyrrer.

De forteller at de bruker kunstig intelligens til å tekstgenerering, idémylding og programmering av kode.

— Men jeg vil egentlig bruke det så lite som mulig. Jeg har skjønt mer og mer at jeg egentlig ikke liker kunstig intelligens så godt, sier Gjeraker.

— Den er spesielt dårlig i norsk språk, legger Jebsen til.

To unge kvinner som sitter ved et bord med hver sin datamaskin.
Jenny Thonstad, Ella Gjeraker og Malene Jebsen, Indøk-studenter om KI

— Og så mangler den konteksten. Ofte vil den gi svar som er rette, men som likevel blir feil i forhold til hva foreleserene ønsker at vi skal lære, sier Thonstad.

En mann som poserer ved en racerbil.
Hans Jakob Vinde, datateknologi og Revolve NTNU om KI

Og NTNU-studentene bruker ikke bare kunstig intelligens i studiene, men også i studentfrivilligheten. For eksempel i arbeidet med racerbilen til NTNU Revolve, forteller Hans Jacob Vinde, som i tillegg til å lage racerbil studerer datateknologi.

Bilen bygges på nytt hvert år, og studentene som er med får også godskrevet studiepoeng for arbeidet.

Nærbilde av racerbil
Hans Jakob Vinde, datateknologi og Revolve NTNU om KI

— Vi har blant annet brukt kunstig intelligens til å beregne ideell hastighet i løp hvor vi er begrenset av kapasiteten til batteripakken, og vi ser også på estimering av hvor mye grep bilen har, sier Vinde.

— Vi har som filosofi at vi ikke skal bruke kunstig intelligens bare for å bruke det, men for å løse problemer der vi ser det kan være veldig gunstig å bruke det.

En mann og en kvinne sitter med hver sin datamaskin.
Markus Endresen, sosant-student og Magdalene M. Taylor, barnehagelærerstudent om KI

Men langt fra alle bruker kunstig intelligens i studiene. I studiebarometeret svarer for eksempel 23 prosent av barnehagelærerstudentene og 19 prosent av de som studerer til å bli sosialantropologer at de ikke bruker kunstig intelligens.

To av de som ikke er så begeistret er den blivende barnehagelæreren Magdalene Taylor og den blivende sosialantropologen Markus Endresen.

En mann og en kvinne sitter med hver sin datamaskin
Markus Endresen, sosant-student og Magdalene M. Taylor, barnehagelærerstudent om KI

— Jeg forstår ikke helt hvordan det fungerer, så da holder jeg meg unna, sier Taylor.

— Jeg har klart meg uten til nå, så da ser jeg ikke noe poeng i å begynne. I tillegg hører jeg om mange som bruker mye kunstig intelligens i studiene som havner bakpå, sier Endresen.

Store variasjoner

Går en lenger ned i tallene, dukker det opp store variasjoner mellom de forskjellige faggruppene.

For eksempel er andelen som ikke bruker kunstig intelligens i det hele tatt, størst blant de som studerer innen humaniora og samfunnsvitenskapene.

Lavest andel som støtter seg på den kunstige intelligensen, finner en innen musikk, dans og drama, arkeologi og filosofi med henholdsvis 43, 37 og 36 prosent.

I motsatt ende av skalaen ligger elektrofag, mekaniske fag, maskinfag, geofag, handel og markedsføring, odontologi, samfunnsøkonomi og økonomiske- og administrative fag, alle med to prosent som svarer at de ikke bruker kunstig intelligens.

Blant de som bruker kunstig intelligens, er det stor variasjon i hvordan det brukes. For eksempel oppgir «ingen» arkeologer at de bruker det til å generere tekst, mens 34 prosent av de som studerer innen handel og markedsføring bruker det til tekstgenerering. 

I den samme gruppen er det hele 84 prosent som oppgir at de bruker KI til å lese korrektur, mot bare 35 prosent av medisinstudentene.

Størst andel som bruker kunstig intelligens til oversettelser finner en blant religions-studentene med 59 prosent, mens bare 5 prosent av idrettsstudentene bruker tjenestene til dette.

Ingeniørene vil ha forklaringer, ikke diskusjoner

Aller størst oppslutning har kunstig intelligens som en ekstra foreleser, og hele 93 prosent av fremtidens ingeniører oppgir at de bruker KI til å forklare ting. I motsatt ende av skalaen er det bare sju prosent av fremtidens arkitekter som gjør det samme.

Og her skiller arkitektene for øvrig seg voldsomt ut, for i fagfeltet som oppgir å bruke KI nest minst til forklaringer, bildende kunst og kunsthåndverk, er andelen 50 prosent.

Og når vi først er innom ingeniørene er det bare seks prosent av dem som bruker språkmodellene til å diskutere. Til sammenligning er snittet for alle fagfelt her på 56 prosent og innen sekkekategorien «samfunnsfag, andre» er det hele 66 prosent som bruker KI som en utvidet kollokviegruppe.

En av fem mener opplæringen er tilstrekkelig

I en pressemelding skriver Kunnskapsdepartementet at andelen som ofte bruker kunstig intelligens, har økt fra 25 til 35 prosent fra 2024 til 2025.

— Utvalget som ser på bruk av kunstig intelligens i høyere utdanning, kom før jul med foreløpige råd til hvordan institusjonene bør tilrettelegge eksamen for den økte KI-bruken blant studenter. Vel så viktig er det å se på hvordan man skal tilpasse selve opplæringen, sier statsråd Sigrun Aasland i pressemeldingen.

58 prosent av studentene mener at retningslinjene for bruk av KI ved eksamen og andre vurderingsformer er tydelige, mens bare 21 prosent mener at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Det er likevel en liten økning i andelen som mener at de har fått tilstrekkelig opplæring, fra 17 prosent i 2024.

Tilpasningen av opplæringen handler om å ha klare retningslinjer og opplæring for trygg bruk, bruke de mulighetene kunstig intelligens gir til å lære bedre og å gjøre nødvendige justeringer av undervisning og vurderingsformer, sier statsråden i pressemeldingen.

studiebarometeret nyheter kunstig intelligens
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • To drepne i skyteepisode på universitetet i USA

    Njord V. Svendsen

    To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.

    Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.

    Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.

    Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.

  • Sju søkere fra fire land til stilling i kvensk

    Njord V. Svendsen

    Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.

    Totalt har sju personer søkt på stillingen.

    UiT har ansvar for kvensk.

    – Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.

    UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.

    Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.

    – Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.

  • Vikingtids­­museet mangler 200 millioner

    Njord V. Svendsen

    Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.

    Det gamle vikingskipsmuseet skal bli del av det nye Vikingtidsmuseet. Men det mangler penger til å fullføre rehabiliteringen.

    Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.

    Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.

    Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.

    Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.

    — Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.

  • Universitets­­museum satte rekord

    Njord V. Svendsen

    Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.

    Norges arktiske universitetsmuseum er blitt stadig mer populært, melder UiT.

    Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.

    Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.

    – Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.

  • UiS-professor blir UiT-æresdoktor

    Njord V. Svendsen

    Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.

    Professor Elaine Munthe, æresdoktor ved UiT
    Professor Elaine Munthe regnes som den kanskje mest framtredende lærerutdanningsforskeren i Norge.

    Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.

    – I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

    Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.

    – Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.

  • Kierulf vil bli dommer i Høyesterett

    Joar Hystad

    Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.

    På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.

    Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

    De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.

    Slik ser søkerlisten ut:

    • Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
    • Thomas Horn, partner i Schjødt
    • Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
    • Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
    • Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
    • Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
    • Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
    • Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB
    Anine Kierulf på sitt kontor i Domus bibliotheca. En kvinne med halvlangt brunt hår og briller ikledd mørk blå fløyelsdress og kremhvit silkebluse sitter i en fløyelslenestol med mønster. Ved siden av henne står en stige og en bokhylle.
    Anine Kierulf avbildet på sitt kontor i Domus bibliotheca. Nå ønsker hun seg ny jobb.

  • Åpner forsknings­senter mot digital svindel

    Njord V. Svendsen

    NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).

    NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center

    Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.

    Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.

    Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.

  • Foreslår mer penger til studenter som får barn

    Joar Hystad

    Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.

    Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.

    I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.

    — Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.

    Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS