Eide tok Charlie Hebdo inn i auditoriet

Etter terrorangrepet i Paris 7. januar ble det planlagte seminaret om ytringsfrihet i faget Medier og samfunn på journalistikkutdanningen brennaktuelt.

Journalistprofessor Elisabeth Eide drar linjer fra karikaturstriden om Muhammed-tegningene i 2006 og terroraksjonen mot redaksjonslokalene til Charlie Hebdo.

— Ytringsfrihet må finne sted, feiltolking vil finne sted, sie hun.

Sparker i alle retninger

Seminaret om ytringsfrihet åpnet med jurist Anine Kierulf, og en innføring i hva ytringsfriheten har vært og er. 

— Enkelt sagt, så er ytringsfriheten retten vi alle har til å si det vi vil, og å la være å si det vi vil, i den formen vi vil, forklarer Kierulf. 

Og det er nettopp formen det blir trukket linjer til gjennom forelesningene i dette seminaret, formen tegning.  

— Charlie Hebdo har sparket i alle retninger, og de har sparket hardt, sier Eide.

Hun viser tidligere forsider av bladet, som gjør narr av alt fra Marine Le Pen, leder av Front National og Paven og den katolske kirken.

Etter terrorangrepet 7. januar har det vært mye diskusjon rundt hvorvidt andre medier bør trykke tegningene til Charlie Hebdo eller ikke. 

— Lærdom fra karikaturstriden i 2005 og 2006 sier at bilder og tegninger reiser fort i en globalisert verden, men det gjør ikke konteksten de sto i eller fortolkningsrammene de var ment for, sier hun.

— Felles for mange av de satiriske tegningene i en elitepublikasjon som Charlie Hebdo, er at det krever kunnskap å tolke dem, fortsetter Eide.

Satire som krever kunnskap

Eide viser en plakat tegnet av Jean «Plantu» Plantureux i 2009. Den viser en kvinne i tettsittende klær på en barkrakk, med synlig g-streng. Over flere tegninger forvandles den til et ansikt kledd i niqab. «Le choc des cultures» står det gang på gang i bakgrunnen.

— Hva tror dere det kan symbolisere, spør hun førsteårsstudentene.  

Det blir stille.

Unnskylder «brushodene»

Flere ganger i løpet av foredraget forteller Eide om erfaringer fra Midt-Østen, og hvordan det at en publikasjon trykker noe, kan oppfattes som en handling et helt land kan holdes ansvarlig for.

— Etter at Muhammed-karikaturene hadde stått på trykk i norske Magazinet hadde det vært et bombeangrep ved hovedgaten i Lahore i Pakistan. Der lå kontorer som tilhørte Telenor, og det var nok ikke tilfeldig, forteller Eide.

Hun forteller videre at hun var hos et advokatkontor i samme gate, som hadde mistet omtrent alt etter angrepet.

— Mens vi var der inne, kjørte det forbi noen ungdommer på scooter. «You’re responsible!»ropte de. Menneskene på advokatkontoret unnskyldte dem som unge brushoder. Men kanskje har disse brushodene blitt unnskyldt for lenge, sier professor Eide.