Altfor få vil utdanne seg til yrkesfaglærere, lærestedene sliter med rekrutteringen og har mange ledige studieplasser. <span class="caps">FOTO</span>: Benjamin A. Ward
Altfor få vil utdanne seg til yrkesfaglærere, lærestedene sliter med rekrutteringen og har mange ledige studieplasser. FOTO: Benjamin A. Ward

Ledige plasser på 10 av 13 studier for yrkesfaglærere

Det er ledige studieplasser på 10 av 13 bachelorprogrammer for yrkesfaglærere. Samtidig mangler over 1000 lærere i yrkesfag formell lærerkompetanse.

Publisert Oppdatert

Yrkesfaglærerutdanningen i Norge sliter med rekrutteringen. Over 1000 yrkesfaglærere har ikke nødvendig lærerutdanning, og flere steder må yrkesfagtilbud på videregående skole legges ned fordi de mangler lærerkrefter.

Ved årets studentopptak mangler 10 av 13 bachelorprogrammer for yrkesfaglærere nok kvalifiserte søkere. Utdanningen tilbys to steder i landet, på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og i Trondheim gjennom et samarbeid mellom NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Bare ledig på yrkesfaglærer

18. juli ble årets hovedopptak gjennom samordna opptak klart. Dagen etter kom lista over hvor man finner ledige studieplasser, altså utdanningstilbud som ikke hadde nok kvalifiserte søkere i første runde. Disse plassene kan alle søke på og plassene blir fylt opp etterhvert fra 20. juli. Lista blir oppdatert hver dag klokken 09.00.

Les også: Her ser du oversikten over utdanninger med ledige plasser

Norge vil være helt avhengige av å få nok gode fagfolk i fremtiden, og yrkesfaglærerne er nøkkelen til dette. 

Magnus Thue

Å bringe fram gode eksempler kan få unge til å fullføre skolen, og motivere yrkesfolk til å skaffe seg
lærerutdanning.

Ronny Sannerud

Khrono sjekket lista 22. juli og da var det fremdeles ledige plasser på 7 av 8 studieretninger for yrkesfaglærere på HiOA. Høgskolen har ellers bare ledige plasser på ett annet studietilbud; lærerutdanning for tospråklige lærere, deltid.

NTNU/HiST i Trondheim er det andre lærestedet som tilbyr slik utdanning og de har ledige plasser på 3 av 5 studieretninger. Det er også de eneste studieretninger NTNU ikke har klart å fylle opp.

Den eneste studieretningen for yrkesfaglærere på HiOA som har klart å fylle alle plassene med kvalifiserte søkere etter første opptak, er studieretning for medier og kommunikasjon.

Vil fortsette satsingen framover

Politisk rådgiver Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet sier at de er for mange ukvalifiserte yrkesfagslærere i skolen.

— Å styrke lærernes kompetanse vil være et viktig virkemiddel for å bedre elevenes læring, sier Thue.

— Vi er opptatt av å heve statusen til yrkesfagene, og dette vil også være viktig for å styrke rekrutteringen til yrkesfaglærerutdanningen. Norge vil være helt avhengige av å få nok gode fagfolk i fremtiden, og yrkesfaglærerne er nøkkelen til dette. Vi har allerede bevilget 114 millioner kroner til et yrkesfagløft i 2014, og vil fortsette satsingen på yrkesfag fremover, sier Thue i en kommentar til tallene på ledige plasser som Khrono har funnet fram til.

Forskere foreslo stipend

Før påske la en prosjektgruppe fra NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fram en rapport om lærerutdanningene for yrkesfag.

Forskerne foreslår blant annet et stipend på 100.000 kroner til fagarbeidere som blir yrkesfaglærere.

Både elektrofag og teknikk og industriell produksjon er blitt mer populært blant skoleelever. Men det er vanskelig å rekruttere lærere, fastslår rapporten, som er laget for Kunnskapsdepartementet.

— Vi er særlig bekymret for rekruttering av lærere til de «harde» fagene bygg, elektro og teknikk fordi det er vanskelig å tiltrekke seg søkere til disse lærerutdanningene i konkurranse med gode kår i industrien. På lengre sikt kan vi risikere at vi ikke har lærere til disse utdanningene, som betyr mye for norsk verdiskapning, sier instituttleder på yrkesfaglærerutdanningen på HiOA, Sidsel Øiestad Grande, til Aftenposten i mai.

Behov for 1000 nye lærere

Det er behov for omkring 1.000 nye lærere innenfor bygg, elektro og teknikk de neste fem årene, ifølge rapporten.

— Samtidig opplever vi en alvorlig svikt i rekrutteringen av nye yrkesfaglærere på viktige områder, spesielt innen de utdanningsprogrammene der lærerbehovet er størst, bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, skriver de to NTNU-ansatte Klara Rokkones og Jarle Landro i en nylig publisert kronikk i Adresseavisen og Khrono.

Les kronikken: Nå er det yrkesfaglærernes tur

Landro og Rokkones poengterer at enkelte steder i landet er mangelen på yrkesfaglærere så stor at utdanningstilbud på yrkesfag må legges ned, noe som til syvende og sist fører til at det blir utdannet færre fagarbeidere. Dermed vil dette også ramme næringslivet og verdiskapningen.

— Situasjonen er bekymringsfull. Samtidig sier regjeringen i sin plattform at lærerne er skolens viktigste ressurs. Nøkkelen til å løfte kunnskapen blant elevene er å satse på lærerens kompetanse. Det er kloke ord, som bør forplikte, skriver de to.

— En utfordring som må taes bedre på alvor

Ronny Sannerud er professor ved Institutt for yrkesfaglærerutdanningen ved HiOA. For tiden jobber han mest i et samarbeidsprosjekt instituttet hans har med yrkesfaglæreropplæring i Uganda. Sannerud er selv utdannet rørlegger, og har i tillegg til praksis i yrket også vært yrkesfaglærer i 15 år, før han havnet på høgskolen.

— Jeg har en anbefaling til departementet og det er at de kan ha mange gode råd å hente hos oss som kjenner yrket og jobben vår direkte. Forskning er bra, men erfaring kan bidra til synspunkter som er relevante for saken, sier Sannerud.

— Hvorfor er det så få som søker seg til utdanning for yrkesfaglærere og hvorfor er det så mange som kobber ut lærerutdanning på plass?

— Jeg tror du finner noe av forklaringen i økonomi. Aktuelle studenter er ofte godt voksne som har jobbet noen år i yrket. Da er du vel etablert og vant til en lønn kanskje godt over det du vil få som lærer. Og du har kanskje heller ikke råd til å ta deg tiden til å få nødvendig lærerutdanning på plass, sier Sannerud, og legger til:

— Derfor tror jeg forslaget fra forskergruppen om stipend på 100.000 for de som velger denne studieretningen kan være virkningsfullt og vel anvendte penger.

Tøffere lærerhverdag

Sannerud mener også at kravene til lærere i videregående skole har økt de siste årene.

— Før var det kanskje mange som så på dette som en slags «retrettstilling», altså en litt roligere arbeidshverdag som lærer enn man hadde i næringslivet. Slik er det ikke lenger. Det er en tøff jobb å være lærer på yrkesfag, og det krever mye av deg både faglig og sosialt, sier Sannerud.

Han trekker fram at lærerne i dag i større og større grad er i en skvis mellom arbeidsgiver, foreldre og elever, og at yrket kanskje ikke lenger framstår som et rent drømmeyrket, noe som heller ikke hjelper på rekrutteringen.

Løfte fram de gode historiene

Sannerud forteller at i prosjektene HiOA er involvert i Uganda knyttet til yrkesfaglærerutdanning er de veldig bevisst på å løfte fram de gode historiene og eksemplene.

— Vi trenger ikke mer elendighetsbeskrivelse, hverken i Uganda eller i Norge. Det finnes mange bra historier om ungdom som lykkes på yrkesfag, gode skoler og flinke lærere. La oss løfte dem fram for de fortjener dagens lys, sier Sannerud og legger til:

— Jeg tror det å bringe fram gode eksempler kan være med å motivere unge til å ikke slutte på skolen, og yrkesfolk til å ta det løftet det er å skaffe seg lærerkompetanse, sier Sannerud.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!