Tirsdag møtes styret på Høgskolen i Oslo og Akershus med Trine Syvertsen i spissen for andre gang. Forretningsorden er foreslått revidert. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Tirsdag møtes styret på Høgskolen i Oslo og Akershus med Trine Syvertsen i spissen for andre gang. Forretningsorden er foreslått revidert. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Forslag om ny praksis rundt habilitet og hemmelighold

På sitt første møte vedtok styret på Høgskolen i Oslo og Akershus ny forretningsorden. Allerede i sitt andre møte er det forslag om endringer.

Publisert   Sist oppdatert

Etter at Høgskolen i Oslo og Akershus snudde og ga offentligheten innsyn i protokoll fra lukket del av styremøtet 1. september, får nå høgskolestyret forslag om formell endring av praksis, både når det gjelder føring av protokoll og habilitetsvurdering av prorektorer.

I en kommentar til Khrono sier også rektor Rice at han kommer til å foreslå ytterligere en endring i tirsdagens møte: 

— Jeg kommer også til å foreslå at prorektorene ikke skal være tilstede på tilsettingssaker. Jeg synes det blir mest ryddig, sier Rice. Men ellers vil han opprettholde prorektorenes møte- og talerett i ordinære møter.  

Se også: Forslag til endringer 

Mer i protokollen, men ikke nok?

I sitt saksframlegg anbefaler rektor Curt Rice at tilsettingssaker skal føres i åpen protokoll, men at man fremdeles vil føre personalsaker i separat protokoll.

Les også:

Jeg kommer også til å foreslå at prorektorene ikke skal være tilstede på tilsettings-saker.

Curt Rice
Rektor, HiOA

Dette mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt at det ikke er anledning til:

— Offentleglova § 13 gir bare hjemmel for å unnta enkeltopplysninger i saksdokumenter fra offentlighet, ikke hele saken. Det at det er reist en personalsak mot noen, er ikke i seg selv et taushetspliktbelagt forhold, og heller ikke at det er gjort større eller mindre tjenestefeil. Men bakgrunnen for dette – f.eks. rusmiddelproblemer eller sykdom – vil være det, og da må opplysninger om dette sladdes i dokumentene, og møtet lukkes når disse forholdene omtales, jf. Uhl. § 6 nr. 6, andre setning, mener Bernt.

I styrepapirene er forslagene begrunnet på denne måten:

«Personalsaker er unntatt offentlighet, og det samme er vedtaket styret treffer i disse sakene. Lovhjemmelen for dette finnes i Offentleglova §13, og begrunnelsen er at informasjonen og avgjørelse i personalsaker er underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten er regulert i Forvaltningsloven §13 - 13f2.»

Habilitetsvurdering for prorektorene

(Fra første møte der prorektorene fikk talerett i høgskolestyret.)

Det andre elementet som blir endret i styrets forretningsorden handler om at det presiseres at prorektorene også kan være til stede når møtene blir lukket, men uten talerett, dog presiseres det:

«Styret vil imidlertid kunne gi prorektorene ordet i enkeltsaker. Dette er i tråd med forståelsen av prorektorenes rolle ovenfor styret, som er beskrevet i «Universitets - og høyskoleloven av 2015 – med kommentarer». Denne endringen nødvendiggjør at habilitetsreglene i forretningsorden også gjelder for prorektorene.»

Departementets habilitetssvar

I Khronos klage på manglende innsyn, som delvis førte fram, ble det også spurt om vurdering av habilitet til prorektor Nina Waaler i den aktuelle tilsettingssaken. Til dette skrev høgskolen: 

«Spørsmål om eventuelle habilitetsvurderinger i kollegiale organ skal nedfelles i den ordinære protokollen. Som det framgår av protokollen ble spørsmålet om habilitet ikke reist.»

Khrono har bedt departementet om en kommentar til saken om hvorvidt det burde vært gjort en habilitetsvurdering. Ekspedisjonssjef Toril Johansson i Kunnskapsdepartementet gir følgende svar på epost:

«I et styre avgjøres habilitetsspørsmål av styret selv, uten at den det gjelder deltar. Når det gjelder den konkrete saken Khrono viser til må spørsmål rettes til HiOA.»

En plikt å habilitetsvurdere

Vi har forelagt departementets svar for jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. 

— Svaret fra departementet er utmerket så langt det rekker, men det burde nok understrekes at både styret og den det gjelder har plikt til vurdere inhabilitetsspørsmålet av eget tiltak, hvis det kan være tvil om det. God praksis vil være at den det gjelder alltid i god før møtet gjør oppmerksom på forhold som kan tenkes å føre til at inhabilitetsspørsmålet reises, og at direktør og rektor uansett selv sørger for å få dette vurdert før møtet der det kan være tvil, mener Bernt.