Vinje er klar for å hoppe etter Mørland

Forskeren og politikeren Kristin Vinje er klar for jobben som byråkratleder.

— Jeg synes det er både riktig og viktig å stille strenge krav til kvalitet, når samfunnet bruker såpass mye ressurser på høyere utdanning og forskning, sier Kristin Vinje.
— Jeg synes det er både riktig og viktig å stille strenge krav til kvalitet, når samfunnet bruker såpass mye ressurser på høyere utdanning og forskning, sier Kristin Vinje.
Publisert Oppdatert

— Det er en jobb som passer meg midt i blinken, sier Kristin Vinje (57) om at hun har fått direktør-jobben i Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen (Nokut).

— Hele karrieren min har jeg jobbet med utdanning og forskning. Nå får jeg mulighet til å bruke min allsidige erfaring fra sektoren, og ulike posisjoner gjennom mange år, i en stilling hvor jeg og får utøve lederskap og myndighet innenfor et tema jeg brenner for, sier Kristin Vinje til Khrono.

Fakta

Tre kjappe

— Hva skal du i sommer?

— Bare være på hytta i Hurum. Jeg sitter akkurat nå og ser utover fjorden. Jeg pleier alltid å ha sommeren her ved Oslofjorden. Det er det beste som finnes.

— Hva er ditt beste ferieminne?

— Jeg elsker å være på hytta, men har også gode minner fra turer i utlandet, og fra fjellturer i Jotunheimen fra hytte til hytte.

— Hva har vært det beste og verste med hjemmekontor?

— Det beste har vært fleksibiliteten, og at man slipper å reise. Det verste har vært at det er ensformig og kjedelig å sitte hjemme. Jeg har savnet å være med folk. Jeg ser verdien av alle de små pratene ved kaffemaskinen, og det å møte folk fysisk.

Nokut, som Vinje skal lede, er et statlig direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet, som akkrediterer og fører tilsyn med norsk utdanning og godkjenner utenlandsk utdanning.

— Hvordan blir det å ta over etter Terje Mørland, som har sittet så lenge ved roret?

— Det blir nesten litt skummelt. Jeg har inntrykk av at han har gjort en veldig god jobb. Her blir det kanskje snakk om å hoppe etter Wirkola, men jeg tar sjansen på at det går fint, sier hun.

— Ting går mye fortere på Høyskolen Kristiania enn ved UiO

Vinje har lang og bred erfaring, innen både forskning, ledelse og politikk, og hun kjenner universitets- og høgskolesektoren godt.

Nå kommer hun fra stillingen som dekan ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania, og før det var hun visedekan for innovasjon og samfunnskontakt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Fra 2009 til 2013 var hun finansbyråd i Oslo, og fra 2013–2017 var hun innvalgt på Stortinget for Høyre, hvor hun satt i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Hun var da den eneste stortingsrepresentanten med doktorgrad.

— Er det stor forskjell på offentlige og private høyere utdanningsinstitusjoner?

— Ja, det er for eksempel stor forskjell mellom UiO og Høyskolen Kristiania. Ting går mye fortere på Høyskolen Kristiania enn ved UiO vil jeg si. Det er veldig ulike organisasjoner, sier hun.

Så hva mener Kristin Vinje, som skal lede et organ som fører tilsyn med kvalitet i utdanning, om nettopp kvaliteten i høyere utdanning i dag. Er den god nok?

— Man bør som regel ikke tenke at ting er godt nok. Det er alltid rom for forbedringer, sier hun.

Spent på å følge effektene av Strukturreformen

Hun er positiv til endringene som har skjedd i sektoren de siste 20 årene. At man fikk etablert Sentre for fremragende forskning (SFF), at det har blitt økende oppmerksomhet på kvalitet i utdanning, og konsentrasjon av fagmiljøer gjennom sammenslåingene i forbindelse med strukturreformen.

— Det er morsomt å følge effekten av de strukturelle endringene jeg var med på som fraksjonsleder i KUF-komiteen på Stortinget. Det er en egen motivasjon for meg å få lede Nokut gjennom en periode hvor disse endringene blir implementert. Jeg synes det er både riktig og viktig å stille strenge krav til kvalitet, når samfunnet bruker såpass mye ressurser på høyere utdanning og forskning, sier hun.

— Jeg håper vi kan klare å være en organisasjon med tillit og troverdighet i sektoren.
— Jeg håper vi kan klare å være en organisasjon med tillit og troverdighet i sektoren.

Hun mener det er viktig at ressursene ikke spres for tynt utover.

— Vi er et lite land, og det kan fort resultere i for små og sårbare fagmiljøer. Mange evalueringer har vist at det har vi hatt i Norge, og det er ikke bra.

Håper politikerne vil lytte

— Hvordan vil du sette ditt preg på Nokut?

— Jeg håper vi kan klare å være en organisasjon med tillit og troverdighet i sektoren. At vi kan være en pådriver for forbedring og forenkling, og en organisasjon politikerne lytter til.

— Hva mener du er Nokuts største utfordring, da?

— En utfordring jeg ser er at det er en grenseoppgang som nok må defineres bedre mellom Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning journ.anm.), Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning journ.anm.) og Nokut. Her må det jobbes med å tydeliggjøre mandatene, og det vil jeg gå inn i, sier hun.

Doktorgraden kommer godt med

Kristin Vinje har en doktorgrad i kjemi, og jobbet flere år som forsker.

— Hvorfor begynte du i sin tid å studere kjemi?

— På gymnaset syntes jeg at kjemi var spennende, og jeg likte at man blandet teori og praksis. Det må jo kanskje også nevnes at både broren og faren min var kjemikere, så jeg ble nok også påvirket av det. Det er mye som er egentlig er kjemi - materialene vi omgir oss med, medisin, elektronikk. Folk tenker ikke så mye over det. Kjemi er og nært knyttet opp til industrien, som jeg egentlig tenkte å jobbe med. Det ble ikke så mye av det da, sier hun og ler.

— Har det kommet godt med å ha en doktorgrad?

— Det er mye som er egentlig er kjemi - materialene vi omgir oss med, medisin, elektronikk.
— Det er mye som er egentlig er kjemi - materialene vi omgir oss med, medisin, elektronikk.

— Det viktigste med det er at jeg lærte mye om selvstendig arbeid — det å være grundig, tålmodig, holde ut, og kunne gå dypt ned i ting. Gjennom doktorgradsarbeidet lærte jeg meg god arbeidsmetodikk, sier hun.

Dessuten har det vært en fordel å ha doktorgrad når man jobber innenfor akkurat denne sektoren, mener hun.

— Man får en troverdighet, når man har vært gjennom det selv, sier hun.

Dypt meningsfullt oppdrag

Vinje forteller at hun lett lar seg engasjere.

— Jeg kan bli interessert i alt mulig. Da jeg var Finansbyråd begynte jeg for eksempel å engasjere meg i pensjonssystemet — det hadde jeg aldri forestilt meg, sier hun.

— Å kunne interessere seg for alle slags temaer er jo en verdsatt politikeregenskap. Nå skal du mer over på byråkratsiden av ting. Hva tenker du om det?

— Det gleder jeg meg til. Jeg har jobbet som byråkrat i Næringsdepartementet før, og trivdes med det. Det oppdraget jeg nå skal ha — å forvalte kvaliteten i høyere utdanning føles og dypt meningsfullt. Det blir spennende å lede en organisasjon med en såpass viktig rolle i denne sektoren, sier hun.