Vil skrote modellen for Forskningsrådet

— Hva er det viktigste du har gjort dette studieåret?

— Dette studieåret anser jeg nok den stadige oppfølgingen av myndighetenes koronatiltak og politiets maktmisbruk på rusfeltet som det viktigste jeg har jobbet med.

— Hva er de største utfordringene på arbeidsplassen din neste studieår?

— På Det juridiske fakultet er de største utfordringene stort sett å håndtere en veldig stor studentmasse på uforsvarlig få faste vitenskapelig ansatte. Det er en årlig utfordring å få hele undervisningsopplegget til å gå rundt.

— Hvor mye er du på hjemmekontor nå etter pandemien?

— Jeg ble lettere gal av å være så mye på hjemmekontor under pandemien, så jeg er relativt lite på hjemmekontor. Jeg trenger det sosiale fellesskapet på arbeidsplassen.

— Hva er de største utfordringene i akademia framover, slik du ser det?

— Jeg mener den største utfordringen i norsk akademia er å få gjort noe med midlertidigheten – både den formelle og den reelle – som rir oss som en mare. Det er uverdig, tapper oss for talenter og fører til så mye usikkerhet for de menneskene det gjelder.

— Hva er det første du ville ha gjort om du var forsknings- og høyere utdanningsminister for en dag?

— Det er ikke mye man får gjort på en dag, og som jurist er jeg glad vi har et system som ikke lar noen gjøre store endringer over natten. Men om jeg hadde en dag der jeg kunne få bruke ministerfullmaktene fritt, hadde jeg nedsatt et utvalg som fikk i oppdrag å se på hvilke muligheter vi har til å komme oss vekk fra forskningsrådsmodellen. Jeg mener den er altfor byråkratisk, at det er et lite tillitvekkende system for utvelgelse av prosjekter, og at modellen har en vesentlig skyld i den midlertidigheten jeg pekte på ovenfor.

— Jeg har i dag liten tillit til Forskningsrådet og forskningsrådsmodellen – om enn av en helt annen natur en den sjokkerende nedprioriteringen av norsk forskning som vår nåværende forskningsminister står for i sitt angrep.

— Hva skal du gjøre i sommer?

— Sommeren i år blir tilbrakt langt unna flyplass- og passkaos, hetebølger og en ny runde søreuropeiske koronatiltak. Den tilbringer jeg nemlig ved sjøen på Snarøya i Oslo, ispedd en del festivalbesøk. Jeg har jobbet veldig mye gjennom koronapandemien og trenger å puste litt ut i ro og fred.

— Hva bør Khrono bli bedre til?

— Hehe, jeg hadde en tirade mot Khrono nylig om publisering av en antydning om at en professor burde miste jobben på grunn av hans ytriner i offentligheten. Det er for så vidt litt i den retningen jeg tenker Khrono kan spille en viktig rolle: Til tross for akkurat den saken, om Kristian Gundersen, mener jeg vi i Norge ikke sliter særlig med «kanselleringskultur» og store begrensninger i akademikeres ytringsfrihet. Og der synes jeg en akademisk avis som Khrono har en rolle i å være pådriver og å fremme forskningsformidling:

— Khrono bør nå i tiden etter Kierulf-utvalget forsøke å få frem hvor fritt norske akademikere faktisk står til å ytre seg, og bidra til å få flere unge stemmer fra akademia frem i offentlig debatt. Om jeg skal få ønske meg noe som ligger mitt hjerte nær.