Veterinærer sliter med tanker om selvmord og at livet ikke er verdt å leve

Ås (Khrono): I Norge er selvmordsraten for veterinærer mer enn dobbelt så høy som for den generelle befolkningen.

Helene Seljenes Dalum er veterinær og stipendiat ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo, og har de siste årene forsket på den psykiske helsen blant norske veterinærer.

Nesten 30 prosent av veterinærer i Norge har det siste året følt at livet ikke er verdt å leve, fem prosent har hatt alvorlige selvmordstanker og 0,2 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv.

Det viser undersøkelsen, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet BMJ Open. Undersøkelsen er utført som en del av et doktorgradsprosjektet til Dalum. Resultatene fra undersøkelsen ble også presentert i en kronikk i Dagens Næringsliv nylig og som også er gjengitt på NMBUs hjemmesider.

Dette er en problemstilling også Veterinærforeningen lenge har vært opptatt av, og internasjonale studier viser den samme trenden som den nye norske studien.

Bekrefter gamle funn

I 2005 ble det publisert en studie som viser at veterinærer har dobbelt så høy selvmordsrate som den generelle befolkningen i Norge. Selvmordsraten blant veterinærer er forhøyet i flere andre land i Europa, Australia og Amerika, skrev NRK ved oppstarten av dette prosjektet i desember 2020.

Dalum forteller at i deres studie var andelen med selvmordsfølelser og selvmordstanker blant veterinærene høyere enn for enkelte andre yrkesgrupper, som leger og politi. Kvinnene rapporterte noe oftere om slike følelser og tanker enn menn.

Omtrent halvparten av veterinærene med alvorlige selvmordstanker mente at arbeidsrelaterte problemer hadde størst betydning for at de hadde det så vanskelig.

Undersøkelsen viser at dobbelt så mange kvinner som menn rapporterte at arbeidsrelaterte problemer var den viktigste faktoren for selvmordstankene.

— I doktorgradsprosjektet har vi kartlagt arbeidsforhold, trivsel og helse blant veterinærer i Norge. Nesten 2600 veterinærer har svart på et omfattende spørreskjema. En svarprosent på 75 er uvanlig høyt i denne typen undersøkelser, og det gir oss et solid datagrunnlag, skriver Dalum i sitt innlegg i Dagens Næringsliv.

Ikke direkte om nyutdanna

Dalum forteller til Khrono at denne undersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse, og at man ikke har funnet noen signifikant alderseffekt når det gjelder selvmordstanker.

— Men vi vet jo blant annet fra undersøkelser i andre land at studentene opplever overgangen fra utdanningen til yrket som veldig stor, sier Dalum og fortsetter:

— Kanskje skal de ta et keisersnitt på ei ku i et kaldt fjøs, begjære avliving av en hel merd med fisk som gir mange millioner i tap for eieren eller kanskje håndtere magedreining hos en hund, eksemplifiserer Dalum.

— Jeg liker godt å sammenligne med leger og medisinutdanning. Både leger og veterinærer utfører medisinsk behandling av sine pasienter, og vi bruker jo mye av de samme behandlingsprinsippene og det samme medisinske utstyret, som for eksempel CT- og MR-maskiner.

Men det er en forskjell:

— Der legene har et turnusår der en annen lege står faglig ansvarlig for den jobben du gjør, så må nyutdannede veterinærer stå på egne ben og går fra studenttilværelse til 100 prosent eget ansvar for pasientene sine fra dag én, sier Dalum.

Sosiale medier

Dalum trekker også fram den økende grad av hets og ufinheter som man ser i sosiale medier, og som det kan være vanskelig for den enkelte veterinær å beskytte seg mot.

Anne Storset er dekan ved Veterinærhøgskolen ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Hun trekker også fram hets i sosiale medier som et nytt fenomen som har forsterket utfordringene for veterinærene.

— Dette er jo noe som ikke skjedde for 5-10 år siden, og noe vi ser at vi bør og må ta opp i utdanningen for å forberede studentene på å takle disse utfordringene.

— Samtidig har jeg lyst til å understreke: Veterinæryrket er et fantastisk yrke, og veldig mange finner det givende, men også veldig krevende. Vi har også svært mange flinke og reflekterte studenter som engasjerer seg i temaet psykisk helse sier Storset.

Det sier Dalum seg 100 prosent enig i, og legger til:

— Veterinæryrket er veldig spennende og engasjerende yrke, men det er også et krevende yrke. Derfor er det viktig at utdanningsinstitusjonene i best mulig grad ruster sine studenter til å takle overgangen fra studier til yrkesutøvelse. Det er viktig at vi forbereder veterinærstudentene på de problemstillinger de vil komme ut i, og at de er klar over hva de kan gjøre for å ivareta seg selv i et krevende yrke som veterinæryrket er. Som alle medisinere er klar over er det bedre å drive forebygging enn behandling, understreker Dalum.

Studentleder: Viktig med mer praksis

Sunniva Bjormo går femte år på veterinærutdanningen ved NMBU. Hun leder også studentforeningen til Veterinærforeningen.

Bjormo trekker fram at det er en del fokus på dette med psykisk helse i utdanningen, og at både Veterinærforeningen og studentforeningen jobber helt konkret med å få til bedringer.

Eksempelvis er en mentorordning for nyutdannede på plass. Når du er ferdig utdannet får du tildelt en mentor, og så blir det opp til deg som fersk veterinær om du vil bruke denne mentoren og eventuelt hvor mye.

— Det er relativt lite praksis i utdanningen, og det er nok mange som føler at de blir kastet litt hodestups ut i dette yrket, sier Bjormo, som legger til at hun tror det er en spesielt stor utfordring for nyutdannede i distriktene.

— Det er veterinærmangel i distriktene, og man må gjøre det mer attraktivt å jobbe som veterinær også desentralt, understreker Bjormo.

— Burde man hatt turnus også for veterinærer som man har for leger?

— Jeg personlig syns det hadde vært fint, men det er nok vanskelig å få til slik veterinærarbeidet er organisert i dag, svarer Bjormo.

Forsker Dalum på sin side understreker at det er mange gode ordninger på plass allerede.

— Vi ser mange fine og gode tiltak som er i gang, så det er en god utvikling i profesjonen nå. Mentorordningen for eksempel, virker å være godt mottatt blant de nyutdannede, sier Dalum.

I tillegg har Veterinærforeningen en egen kollegahjelp, som er et lavterskeltilbud der veterinærer som sliter kan ta kontakt, legger Dalum til.

Profesjonslære som eget fag

Anne Storset forteller at veterinærutdanningen ble lagt om for det kullet som startet på sin utdanning høsten 2021, og der har man fått inn et fag som heter profesjonslære.

— I dette faget tar vi blant mye annet også opp mange av de problemstillingene som her er aktuelle, forteller Storset.

Hun forteller også at de har seminarer der man henter inn veterinærer utenfra for å fortelle om sine erfaringer, og at både psykisk helse og krevende arbeidssituasjoner blir satt på dagsorden i utdanningen.

— Men vi kan alltid gjøre ting bedre, og denne forskningen vil inspirere oss i vårt videre arbeid. Det vil eksempelvis bli spennende å høre om funnene til Dalum i denne studien. Vi har allerede en avtale med henne der hun bidrar i vår undervisning, sier Storset.

Bevisstgjøre undervisere

Storset forteller også at de ønsker å etablere et prosjekt der de skal bevisstgjøre sine undervisere på hvordan de kan lære studentene å håndtere det at de ikke kan mestre alt.

— Som veterinær kan du få tunge bører på dine skuldre, og det går ikke alltid slik vi ønsker. I våre dager risikerer du i tillegg å bli hengt ut sosiale medier hvis noe går galt. Vi må bli enda flinkere til å lære studentene våre å bli robuste slik at de kan takle en tøff arbeidshverdag, understreker Storset.

— Vi har sterke og flinke studenter som skal ut i et flott yrke, men det er også krevende. Vi støtter studentenes initiativer rundt psykisk helse, og prøver å utvikle utdanningen i takt med utfordringene for å gi studentene den bagasjen de trenger når de skal videre ut i yrkeslivet, legger Storset til.

Endringslogg

09.01.2022, klokke 20.30: Vi skrev først at en av tre veterinærer har hatts elvmordstanker i tittel. Den helt korrekte beskrivelsen er: Nesten 30 prosent av veterinærer i Norge har det siste året følt at livet ikke er verdt å leve, fem prosent har hatt alvorlige selvmordstanker og 0,2 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv.