God start for vestlandsfusjonen

Det blir stadig flere saker fra Høgskulen på Vestlandet (HVL), og stadig færre saker fra Høgskolen i Bergen (HiB) på styrebordene til fusjonspartnerne på Vestlandet. HiB-styret sa seg onsdag godt fornøyd med statsbudsjettets bevilgning til Høgskulen på Vestlandet, skriver På Høyden torsdag.

Hyggelig realvekst

Den samlede bevilgningen i 2017 blir 1,79 milliarder kroner. Det er 88 millioner mer enn det de tre fusjonspartnerne HiB, Høgskolen i Stord/Haugesund (HSH), og Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF).

— Samlet sett et godt budsjett for HVL, mener HiB-rektor Ole-Gunnar Søgnen.

2,6 prosents realvekst er blant de beste uttellingene i sektoren. Uten medregnet prisstigning er veksten 5,18 prosent.  Alle tre høgskolene opplever en realvekst i 2017. Det er HSH som trekker inn den største bruttoveksten, på nesten 6,5 prosent.

Aktivitetsøkning forklarer en del av veksten for 2017. Det er i budsjettet lovet åtte nye rekrutteringsstillinger, og en opptrapping av studieplasser. Fremdeles er det 150 millioner kroner i SAKS-midler som ennå ikke er fordelt. HVL vil kunne forvente seg en god bit av kaken for disse fusjonsmidlene. Det er også 150 millioner for grunnskolelærerutdanning som skal fordeles blant landets lærerutdanninger.

Ny finansieringsmodell med disfavør høyskolene

Endringene i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler, går systematisk i favør store og gamle universiteter, mener Søgnen. Det er mindre hyggelige nyheter for Vestlandshøyskolen.

— Det er alvorlig, sa Søgnen på HiB-møtet på Campus Kronstad i Bergen, og la til:

— Disse utslagene var ikke varslet på forhånd.

Modellen vektlegger Bidrags- og oppdragsforskning (BOA) i større grad enn tidligere. Der dominerer de gamle universitetene.

Vil vokse på masterstudier og EU-forskning

Høgskulen på Vestlandet holder på universitetsambisjonene, og må vokse, spesielt på eksterne inntekter. Hva gjelder undervisning og studie, har den lite å hente. Sogn og Fjordane har allerede den beste gjennomstrømningen av studenter, HiB ligger like etter. Det største potensialet ligger på Stord/Haugesund.

Alle de tre institusjonene kan vokse på masterstudier og deltakelse i EU-prosjekter. De mindre høgskolene er for eksempel i liten grad med i konkurransen om milliardene i Horisont2020. Den nye finansieringsmodellen styrker de økonomiske incentivene for å lykkes på EU-arenaen.

Fusjonsnekterne i Møre og Romsdal taper

Flere institusjoner har fått større minus enn prisveksten i statsbudsjettet. De små høyskolene kommer dårligst ut - blant annet Høgskolene i Volda og Molde. De taper henholdsvis 6,2 og 5,4 millioner kroner.

Rektor i Volda, Johann Roppen, er svært misfornøyd med budsjettet, og appellerer til opposisjonen om å foreslå endringer. Ifølge Roppen får verken Volda eller Molde nye stipendiatstillinger i 2017.