For smalt kulturtilbud sier studenter

Høgskolen i Oslo og Akershus bruker rundt 6,5 millioner kroner på kultur- og velferdstilbud for tilsatte og studenter. Men tilbudet er smal finkultur, mener studenter, og møter ikke opp.

Publisert   Sist oppdatert

Dette kommer fram i en utredning om kulturtilbudet ved høgskolen.  Kulturutredningen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble gjennomført over et år og har blant annet kommet fram til at tilsatte i større grad enn studenter benytter seg av skolens kulturelle tilbud. Det kommer også fram at høgskolefolk ønsker et mer studentrettet tilbud samt større variasjon og bredde i kulturtilbudene.

— Etter ett år med arbeid har utredningen kommet fram til en utfordring vi allerede var klar over, sier Per Arne Olsen, leder av høgskolens kulturutvalg. Han mener kommunikasjonen ut til studentene er for dårlig.

— Lunsjkonsertene vi arrangerer med jevne mellomrom er så godt som fulle, men det er flest tilsatte som dukker opp på disse arrangementene, sier Per Arne Olsen.

Få aktive studenter

Han leder høgskolens høyeste kulturorgan, Kulturutvalget. Siden 2007 har Olsen sittet som leder for utvalget som ble etablert i 2006. Utvalget består av to representanter fra hvert fakultet, samt to studentrepresentanter.

— Den siste tiden har det riktignok bare vært en student aktiv i utvalget, påpeker Olsen. Utvalget er ansvarlig for en rekke kulturarrangementer på høgskolen, samt aktivitetskalenderen som informerer om de ulike arrangementene.

— Kalenderen finner du i fysisk format rundt på de ulike fakultetene, men også på nettsidene til HiOA, forteller Olsen. Selv om aktivitetskalenderen er lett tilgjengelig for de fleste  er det likevel en utfordring å nå ut til studentene.

— Det er en stor utfordring for kommunikasjonsavdelingen vår å bli bedre og mer aktive i forhold til kommunikasjon med studentene. De arrangementene studentene faktisk dukker opp på er gjerne arrangementer forelesere tar dem med på fordi det ligger en faglig relevans i arrangementet, eller arrangementer som får et rykte på seg, som blir snakket om, påpeker Olsen.

StorySLAM

En gruppe studenter som var lei av det lite studentrettede kulturtilbudet er gjengen bak det nylig etablerte Pilestredet Studentteater.

— Kulturutvalget på høgskolen arrangerer mye smal finkultur for de tilsatte, mener Steinar Olberg, masterstudent i drama og leder for Pilestredet Studentteater.

— Dessuten skjer mange av arrangementene i skoletiden, noe som gjør det vanskelig for oss studenter å stille opp.

Sammen med Norsk Fortellerforum, samt med noe økonomisk støtte fra høgskolens kulturutvalg har Pilestredet Studentteater nylig arrangert sin første StorySLAM i kjelleren på Samfunnet.

— Det var klart flest studenter blant publikum i kveld, sier Olberg.

StorySLAM kommer i utgangspunktet fra USA og handler om noe så enkelt som å fortelle historier på en scene for deretter å få poeng av dommere i salen.

— Det kan nok virke noe sært og rart, men det er jo egentlig ingenting rart med folk som forteller historier, det er helt normalt. Og det er også det vi vil disse arrangementene skal bli oppfattet som, normale.

Olberg og Pilestredet Studentteater jobber mye med å nå ut til studentene.

— Det hjelper ikke med facebook og plakater, folk må snakke om det. Det må gå et rykte om arrangementet blant studentene, og når det sprer seg vil det dukke opp folk.

Kulturtilbud til de tilsatte

Ryktet om Stor SLAM hadde ikke nådd fram til Per Arne Olsen.

— Studentene har sine egne opplegg via studentparlamentet som får penger fra høgskolen. Noen av disse pengene går til kultur. Ved siden av har også studentene studentsamskipnaden, SiO. Men vårt tilbud kan nok oppfattes som for smalt, vi vil derfor ha studentene med på planleggingen, men det er ikke enkelt å få til, mener Olsen.

Også administrerende høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø peker på problematikken som ligger i det å få studentene med på planleggingen. Hun peker på det faktum at studentarrangementer er det studentene selv som har regien på, mens det i høgskolens egne arrangementer er Kulturutvalgets medlemmer som står for regien. Wedø har sittet i styringsgruppen til kulturutredningen sammen med assisterende høgskoledirektør Torbjørn Eeg Larsen. Studentene har i liten grad vært med på utformingen av denne utredningen med kun en student i referansegruppen.

— Kulturtilbudet ved HiOA slik det har vært, har i stor grad vært et tilbud til de tilsatte. Utredningen peker på potensialet som ligger i å videreutvikle og koordinere kulturaktivitetene slik at de i større grad kan inngå i undervisningen og ikke minst bidra til å videreutvikle studiemiljøet. Dette tar vi tak i med det videre arbeidet, sier Wedø.

Faglig relevant kultur

 I utgangspunktet er det et sekundært ønske å knytte kultur og fag sammen. Hovedmålet må være å ha en trivelig arbeidsplass og med et godt kulturtilbud bidrar vi til nettopp det. Likevel vil jeg for eksempel peke på filmklubben Flimmer som er veldig flinke til å presentere filmer som er faglig relevante. Og også vår hyllest av Torbjørn Egner i fjor hadde sterk faglig link, forteller kulturutvalgsleder Olsen.

Egner ble hyllet ved å koble hans ulike verk til fag ved å blant annet trekke inn i juss i Kardemommeloven samt se forholdet mellom de tre røverne og tante Sofie i et freudiansk perspektiv.

— Her på høgskolen er det også en gammel tradisjon å bruke seminarer og konferanser som en kulturell arena, en form vi også benyttet oss av i tilfellet Egner, fortsetter Olsen.

Han er stolt av Kulturutvalgets arrangementer, og flere av dem er utvilsomt godt besøkt, men det er ikke studentene som møter opp.

— Sans og SAMling er et initiativ fra Fakultet for samfunnsfag, det eneste fakultetet som har et eget kulturutvalg, forteller Olsen.

— Det er en drøm at det etableres lignende lokale utvalg på samtlige fakultet, legger Olsen til.

Høytlesning og folkemusikk

Svein Fuglestad er leder av det lokale kulturutvalget på Fakultet for samfunnsfag, og 20 prosent av hans stilling går med til dette arbeidet.

— Vi har i dag ingen studenter med i utvalget, men så jobber vi også primært med å arrangere for de tilsatte, sier Fuglestad.

— Studentene har jo egne tilbud, derfor har vi ikke fokusert på dette.

Sans og SAMling, et av utvalgets arrangementer, er likevel åpent for alle og finner sted i de tilsattes kantine.

— Vi arrangerer Sans og SAMling cirka to ganger i semesteret, og det er et meget godt besøkt tiltak, kan Fuglestad fortelle.

Fredag 12.april sto det en forfatter og to folkemusikere på programmet. I salen satt det rundt 50 tilsatte og ingen studenter. Forfatteren, Atle Næss, leste fra sin nye bok, Teltmakeren, og diskuterte bokas tematikk i etterkant. Etter en liten pause var det klart for intimkonsert med folkemusikerne Kim Andre Rysstad og Trym Bjønnes. 

— Vi prøver å holde det bredt, og studentene er jo velkomne, men i hovedsak er dette tiltak for å fremme arbeidsmiljøet blant de tilsatte, sier Fuglestad, som mener det er viktig med ulike arrangementer til de ulike gruppene.

— Studentene her på fakultetet har jo blant annet en meget godt besøkt kro hver torsdag, sier han.

Studentene står selv for de beste arrangementene

«Å tilrettelegge for økt studentaktivitet og økt studentinvolvering bør være et satningsområde framover,» anbefaler kulturutredningen.

— Vi håper å kunne følge opp utredningens forslag ved blant annet å reetablere Kulturutvalget nå til høsten. Det har naturligvis vært et vakuum med tanke på sammenslåingen, samt det faktum at det gikk bort mye ressurser til selve utredningen, forklarer Olsen.

— Vi er i en prosess med oppfølging av utredningen. Den har mange gode forslag som det er verdt å lytte til, sier administrerende direktør Wedø.

— Vi er opptatt av å treffe ulike målgrupper og tar med oss rådene fra utredningen videre.

Også Olberg og Skard mener studentene må mer med.

— Studentene selv står ofte for de beste arrangementene, noe som ble helt klart da studenter og tilsatte arrangerte hver sine arrangementer i Fyrhuset, forteller Olberg.

— Selv med kjente navn som trekkplaster slet de tilsattes arrangementer å trekke folk. De sliter med kommunikasjon. Det studentene selv arrangerer snakker studentene om seg i mellom, derfor skapes det blest og folk dukker opp.