Vedtok nye etiske retnings­linjer for innkjøp

Nord universitet og Statsbygg markerte onsdag den offisielle opninga av «Kreativt bygg» i Levanger.

Det nye signalbygget er på 1300 kvadratmeter og har ein prislapp på 100 millionar kroner. Det skal huse skodespelarutdanninga ved universitetet og rommar ein teatersal og tre øvingssalar.

Tre kull med totalt 60 studenter er allereie i full gang med undervisninga i dei nye lokala.

– Kreativt bygg er ei stjerne av eit bygg der arkitekturen gir ein naturnærleik og eit innslipp av lys som tek pusten frå deg, sa rektor Hanne Solheim Hansen under opninga.

Med skodespelarutdanninga på plass i dei nye lokala er Nords mange kreative fagmiljø og kreative studentar samla på ein stad: Musikk, teater, drama, kunst- og handverk, film og TV, spel- og opplevingsteknologi og CG art and Animation. Til saman er det kreative fagmiljøet på om lag 60 vitskapelege tilsette og kring 500 studentar.

Regjeringa vil ha på plass ei ordning for å sletta studiegjeld for dei som bur i dei 212 minst sentrale kommunane i Noreg.

Det kjem fram i ei pressemelding frå regjeringa.

Gjennom ordninga vil alle som bur i ein av dei 189 kommunane i det Statistisk sentralbyrå kallar sentralitetssone 5 og 6 i minst eitt år, få sletta 25.000 kroner av utdanningsgjelda i året frå januar 2026.

I tillegg til at du må bu i kommunen i minst eitt år, må du også vera i arbeid.

Bur du i Troms eller Finnmark vil ein kunna få sletta 60.000 kroner i året frå 2026.

Desse endringane vil til saman kosta 1,3 milliardar i året frå 2026.

I helgen blir det 50-årslag to dager til ende for en av landets tre store befolkningsundersøkelser, Tromsøundersøkelsen.

Festen starter fredag med seminaret «The Tromsø Study Through 50 Years» på universitetets campus i Tromsø. Der vil UiT-ledelsen, stortingspolitikere og andre prominente gjester få et historisk tilbakeblikk på undersøkelsens opprinnelse og et frempek på noen av nåtidens og fremtidens folkehelseutfordringer, ifølge en pressemelding.

Lørdag fortsetter festen med «Lørdagsuniversitetet spesial» om undersøkelsen på Verdensteateret i Tromsø sentrum.

50-årsmarkeringen sammenfaller med de siste forberedelsene på statsbudsjettet for 2025, et statsbudsjett hvor Tromsøundersøkelsen allerede har signalisert at de har betydelige behov for penger hvis de skal kunne fortsette datainnsamlingen.

Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NMBU er tre av 16 universiteter i Europa, Nord-Amerika og Afrika som er med i et nytt globalt samarbeid for å forbedre og øke tilgangen til høyere utdanning for flyktninger og deres lokalsamfunn.

Global University Academy skal støtte FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sitt mål om å øke flyktningers tilgang til høyere utdanning til 15 prosent innen 2030.

Initiativet ble til etter en workshop arrangert av Universitetet i Oslo (UiO) i juni. Sekretariatet for Global University Academy er ved UiO.

– Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, og vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden. Med Global University Academy har vi slått oss sammen for å gi flere mennesker muligheten til å studere og realisere sine ambisjoner, sier initiativtaker og UiO-rektor Svein Stølen på universitetets nettside.

Med på laget er også Flyktninghjelpen, UNHCR og SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).

I løpet av de neste 18 månedene skal partnerne utvikle en ny type utdanningsmodell, et rammeverk for programmer på bachelornivå. I tillegg vil det utvikles forkurs, som kan bidra til at flere kan kvalifisere seg til høyere utdanning.

– Det er nødvendig å tenke nytt rundt både hvordan man setter sammen moduler og lager ulike veier inn til og ut av studietilbudene. Tilbudet skal i de fleste tilfeller også være åpent for lokalbefolkningen, som ofte heller ikke har tilgang til høyere utdanning. Dette er viktig for å unngå konflikt og ekskludering av ulike grupper, sier Stølen.

Studenter har flere psykiske plager enn yrkesaktive i samme alder, viser en ny undersøkelse. Norsk studentorganisasjon (NSO) forventer at rammene rundt studenttilværelsen styrkes.

Andelen som har symptomer på psykiske plager blant studenter, er på 42 prosent for aldersgruppene 19—24 og 25—29 år, og 41 prosent for aldersgruppen 30—35 år, viser undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå står bak.

Tilsvarende andel blant jevnaldrende som er i arbeid, er henholdsvis 39, 36 og 32.

— Disse tallene er dessverre ikke overraskende, men like fullt bekymringsverdige. Her må vi sikre støtte til forebyggende tiltak som styrking av studentfrivillighet og studentidrett, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak i en pressemelding.

Hun peker på andre undersøkelser som viser at dårlig økonomi og psykisk uhelse henger sammen. Derfor mener hun et viktig tiltak for bedre psykisk helse, er å styrke studentøkonomien over statsbudsjettet.

— Økt studiestøtte og en styrka studentfrivillighet vil bidra til mindre ufrivillig utenforskap, færre med psykisk uhelse, og varig bedring av studenttilværelsen, sier NSO-lederen.

Den svenske regjeringen har utnevnt leder og andre eksterne medlemmer til styrene for 30 statlige universiteter og høgskoler.

I alt 239 personer er utnevnt, og noen av styremedlemmene har de hentet fra nabolandet i vest.

Professor Bjørn Stensaker, prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet. Han har tidligere sittet i styret for Karolinska Institutet i Stockholm.

Professor Bjarne Foss, som leder Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU, fortsetter i vervet som styremedlem ved Kungliga Tekniska högskolan. Kenneth Ruud. administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, er styremedlem ved Umeå universitet og er også utnevnt for en ny periode, mens professor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen får en ny periode som styremedlem ved Örebro universitet.

John Rune Nielsen, administrerende direktør i det svenske miljøinstituttet IVL og tidligere toppsjef i Norsk institutt for luftforskning (Nilu), fortsetter som styremedlem ved Mälardalens universitet.

Styrene skal sitte i perioden 1. oktober 2024 til 30. april 2028.

Se alle styremedlemmene her.

Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. Dette er den største satsingen på forskning noensinne, skriver den svenske regjeringen på sine nettsider.

Forskning og innovasjon trengs for å styrke Sveriges konkurransekraft og for å takle samfunnsutfordringer, skriver regjeringen.

For 2025 foreslår regjeringen i budsjettforslaget at midler til forskning og innovasjon økes med 1,5 milliarder svenske kroner, deretter med 2,5 milliarder i 2026, 4 milliarder i 2027 og 6,5 milliarder i 2028.

Budsjettforslaget kommer som en gledelig overraskelse til universitetene.

— På en eller annen måte har departementet for høyere utdanning, med vår tidligere minister Mats Persson i spissen, klart å jekke åpen finansministerens safe, sier rektor Erik Renström ved Lunds universitet til universityworldnews.com.

Sverige er blant de fem OECD-landene som allerede bruker mest på forskning og innovasjon, men har rykket nedover fra en tredjeplass til en femteplass de siste årene, skriver Statistics Sweden.

I Norge er det ikke varslet noen tilsvarende økning til forskningsbudsjettet, men det er derimot varslet at midlene til universitetene skal tilbake til 2019-nivå.

Idrettspresident Zaineb Al-Samarai (37) sin masteroppgave har flere tekstlikheter med andre tekster.

Det viser en plagiatkontroll som TV2 har foretatt med programmene Scribbr, CopyLeaks og PlagAware.

Al-Samarai leverte sin masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2012.

Deler av masteroppgaven har tekstlikheter med en masteroppgave fra 2009, Wikipedia og en kronikk tidligere høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius skrev i 2008. Ingen av disse skal ifølge TV2 være oppgitt som kilder, verken i tekst, litteraturliste eller fotnoter.

Idrettspresidenten kommenterer funnene slik:

«Da jeg skrev masteroppgaven min for 12 år siden husker jeg at jeg brukte mye tid på å kildehenvise. TV 2 har nå opplyst meg at de har funnet tekstlikhet som utgjør i underkant av fem prosent av oppgaven min. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å gjøre det som var riktig. Jeg synes det er leit om jeg ikke har lykkes med dette.»