Tre universiteter får milder til rehabilitering av sine bygg i 2017, blant dem Universitetet i Oslo. Foto: Sofie Vega Wollbraaten
Tre universiteter får milder til rehabilitering av sine bygg i 2017, blant dem Universitetet i Oslo. Foto: Sofie Vega Wollbraaten

Får penger til å pusse opp universitetsbygg

NTNU og universitetene i Oslo og Tromsø får 25 millioner kroner hver i 2017 til oppgradering av bygg.

Publisert   Sist oppdatert

På statsbudsjettet som Stortinget vedtok rett før jul er det satt av 75 millioner kroner til oppgraderinger av bygninger ved universiteter som eier sine egne bygg.

Nå er fordelingen av pengene klar, og det er NTNU, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet som får dele potten. De tre universitetene får 25 millioner kroner hver.

Pengene som Universitetet i Oslo får skal gå til rehabilitering av gjenstående seks etasjer i matematikkbygget på Blindern, Niels Henrik Abels Hus. Totalt er dette prosjektet beregnet til 141 millioner kroner.

Ved NTNU er det hovedbygget på Gløshaugen som får penger til oppgradering, og her skal hele prosjektet koste 97 millioner kroner. I Tromsø er det realfagsbygget som tilgodesees, og også her er hele jobben beregnet til 97 millioner.

Glad for penger til Oslo

Det er veldig bra at regjeringen prioriterer Universitetet i Oslo i denne runden.

Kristin Vinje
Stortingsrepresentant (H)

Stortingsrepresentant Kristin Vinje (H), som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, sier at hun er spesielt glad for at det kommer penger til Universitetet i Oslo.

— Det er veldig bra at regjeringen prioriterer UiO i denne runden, og det viser at regjeringen i tillegg til å investere tungt i høyere utdanning og forskning evner å prioritere rehabilitering av eksisterende bygningsmasse med behov for oppgradering, sier Vinje, som er Oslo-representant på Stortinget.

Universitetet i Oslo har jo meldt inn en liste på 8,3 milliarder kroner til oppgraderinger. Da monner vel ikke 25 millioner så mye?

— Det er en god start, og det er viktig at vi nå har fått en ordning på plass. Vi har fått systematikk i at det kommer midler til rehabilitering, og det er bra, sier Vinje.

Hun peker også på at regjeringen jobber med å fremme nytt livsvitenskapsbygg ved UiO, og når byggingen settes i gang her vil det medføre stor vekst i bevilgningene i noen år. Videre viser hun til at Vikingtidsmuseet i fjor fikk satt av 30 millioner kroner over en treårs-periode for å redde samlingene sine.

Les også: Regjeringen satser på breddeuniversiteter

Landets tre største universiteter har tilsammen meldt inn et behov for hele 14 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av bygningene de eier. Størst etterslep av alle har Universitetet i Oslo, som har spilt inn overfor Kunnskapsdepartementet at det trengs 2,8 milliarder til tekniske oppgraderinger og 5,8 milliarder til funksjonelle tilpasninger.

Les også: De tre største trenger 14 milliarder til oppussing av bygg

Dette gikk fram av UiOs innspill til statsbudsjettet for 2018, som ble behandlet i UiO-styret på møtet 18. oktober. I styrepapirene heter det at hvis UiO skulle ha tatt igjen alt nødvendig vedlikehold og oppgradering i løpet av en tiårsperiode, ville det krevd hele 40 prosent av universitetets bevilgning. Det ville igjen fått store konsekvenser for det universitetet egentlig skal drive med; utdanning, forskning, formidling og innovasjon, står det.

Tilsammen er Stortingets bevilgning til oppgradering av universitetsbygg i budsjettet for 2015, 2016 og 2017 på 255 millioner kroner.

Føringer fra departementet

I 2015 fikk Universitetet i Bergen og NTNU tilsammen 75 millioner kroner fordelt på to rehabiliteringsprosjekter. I fjor var det tre prosjekter som tilsammen fikk 105 millioner, fordelt på Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NMBU på Ås.

Ifølge føringene som Kunnskapsdepartementet har gitt for bruken av pengene som Stortinget har bevilget til rehabilitering skal de gå til oppgradering av eksisterende bygg slik at de blir tidsmessige og funksjonelle. Prosjektene det bevilges penger til skal være av vesentlig betydning for institusjonen og ha en minimums prosjektkostnad på 30 millioner. Det er en forutsetning at bevilgningen utløser et tilsvarende beløp fra institusjonen, og at de skal kunne fullføres uten ytterligere tildeling fra departementet, heter det i retningslinjene.