Fagre løfter til studentene
Løfter om økt studiestøtte og flere studentboliger kom fra alle partier under valgdebatten som Khrono arrangerte sammen med Studentparlamentet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Alle partiene vil bedre studentøkonomien - spørmålet i debatten var hvordan dette skal skje og på bekostning av hva.
Mens Fremskrittspartiets (bildet over) løsning er å tillate at studentene tjener dobbelt så mye som i dag før det går utover studiestøtten, vil Rød Ungdom (bildet under) være som Robin Hood skattlegge de rikeste hardere for å kunne gi mer til studentene.
Flere av partiene argumenterte for å utvide studiestøtten, slik at den gis i 11 måneder i året. Elisabeth Løland ville at studenter med barn først og fremst skulle prioriteres, mens AUF-leder Eskil Pedersen nøyde seg med å si at flere skal få 11 måneders støtte.
Se på gjennomføring
AUF-leder, Eskil Pedersen (bildet under) oppfordret til å se på hva som faktisk er gjennomført i de rødgrønnes regjeringstid, og legge mindre vekt på løftene de andre partiene kommer med i valgkampen.
— Vi har tredoblet byggingen av studentboliger og skal bygge enda mer. Vi har sørget for en formidabel vekst i forskning og i antall studieplasser. Vi er garantisten mot innføring av skolepenger og for at alle skal ha tilgang på høyere utdanning, sa han
Fredrik Punsvik fra Unge Høyre viste til at de rødgrønne heller ikke gjennomfører sine valgløfter, for eksempel om 11 måneders studiestøtte til alle.
Han kritiserte ellers dagens regjering for å være for opptatt av økning i antall studieplasser, på bekostning av kvalitet.
— Vår hovedprioritet er å styrke studiekvaliteten, og dessuten må vi sette oss ned å se nøye på om det for eksempel er riktig at 39 universiteter og høgskoler her i landet skal tilby studier i økonomi og administrasjon. Studiestedenes faglige profil må styrkes, i stedet for at størrelse og bredde i tilbudet skal være målet, mente han.
Valgdebatten i regi av Khrono og Studentparlamentet og filmet av HIOAs medieseksjon ser du her:
Hvorfor universitet?
Høgskolen i Oslo og Akershus har som mål å bli universitet, men dette temaet engasjerte i liten grad lederne av ungdomspolitikerne. Bare Seher Aydar fra Rød Ungdom og Andreas Halse fra Sosialistisk Ungdom sa at de synes universitetsmålet er en dårlig idé.
— Høgskolen bør bevares og må gis høyere status. Det kan skje ved at yrkene den utdanner til, særlig omsorgsyrkene, får høyere status, sa Aydar.
Fredrik Punsvik mente at universitetsspørsmålet ikke var noe de politiske partiene trengte å legge seg opp i.
Han kom også med et utspill som ikke lød godt i Sandra Borchs ører. Som leder av Senterungdommen, la hun stor vekt på at desentralisering av studiesteder har gitt nye grupper tilgang til høyere utdanning, mens Punsvik mente at mye kunne spares ved å sentralisere mer.
— Det er en veldig dårlig idé, som ville få mange negative konsekvenser. For eksempel ville det bli enda vanskeligere for studenter å skaffe seg bolig. Alle kan jo ikke bo i Oslo, sa hun.
Anders Halse, SU, Daniel Heggeli-Rugaas, Unge Venstre og Elisabeth Løland, KrFU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!