Bernt Aardal tegner og forklarer om usikkerheten foran årets stortingsvalg. Vi fikk ikke vite hvem som vinner valget, ei heller hvem Aardal tror kommer i regjering etter valget. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Bernt Aardal tegner og forklarer om usikkerheten foran årets stortingsvalg. Vi fikk ikke vite hvem som vinner valget, ei heller hvem Aardal tror kommer i regjering etter valget. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Vel så spennende etter at resultatet er klart

Valgforsker Bernt Aardal opplever ikke at det er en vesentlig større usikkerhet rundt valgresultatet i år enn tidligere, men han trekker fram at den store usikkerheten ligger i konsekvensen av resultatet og hvilke partier som ender opp i regjeringskontorene.

Publisert   Sist oppdatert

Er det mulig å forutse hvem som blir stortingsvalgets vinnere 11. september – og hvorfor vinner de eventuelt, spør arrangørene, Universitetet i Oslo og Store norske leksikon.

For å gi svar på utfordringer i et partilandskap som fremstår som mer kaotisk og fragmentert enn noen gang tidligere, hadde de to arrangørene samlet flere framtredende valgforskere og eksperter til frokostdebatt på Litteraturhuset i Oslo. Opptak av selve debatten kan du se nederst i denne saken.

Hvem ender opp i regjeringskontorene?

Bernt Aardal, professor i statsvitenskap; ekspert på valg, velgeradferd og opinionsmålinger, var en av ekspertene, og han trekker fram overfor Khrono i etterkant av dagens debatt at han ikke oppfatter at det er så mye mer usikkerhet rundt utfallet av årets valg enn tidligere.

Alle er bekymret for Støre før valget, jeg tror kanskje det kan være vel så god grunn til å være bekymret for hvordan det skal gå med Støre etter valget, hvis han skal danne regjeringen med støtte fra et mangfold av ulike partier.

Einar Lie
Professor, Universitetet i Oslo

Tatt i betraktning manuell telling av stemmer kan det ta mange dager før vi vet hva slags regjering vi ender opp med.

Bernt Aardal
Professor, Universitetet i Oslo

— Det det derimot er mer usikkerhet rundt er regjeringskoalisjoner og alternativer. Tatt i betraktning manuell telling av stemmer kan det ta mange dager før vi vet hva slags regjering vi ender opp med, sier han.

Aardal legger til at han ikke har noen tro på en ny Nydalen-avtale i år med de samme fire partiene, til dette har både KrF og Venstre markert så sterk avstand til Frp at det virker tvilsomt.

— På den andre siden, hvis det er Støre som skal ta regjeringsmakt, må han forholde seg til svært mange partier, og det blir ikke en helt enkel affære, sier Aardal.

Under debatten støttet en annen av paneldeltakerne, professor Einar Lie (bildet under), opp om dette:

— Alle er bekymret for Støre før valget, jeg tror kanskje det kan være vel så god grunn til å være bekymret for hvordan det skal gå med Støre etter valget, hvis han skal danne regjeringen med støtte fra et mangfold av ulike partier, sa Lie.

Spent på MDG og Ap i skolevalget

Bernt Aardal er som alle andre spent på resultatene av skolevalget som kommer i kveld.

— Det blir sagt at skolevalgresultatene gir en pekepinn om hvordan valget går om en snau uke. Tror du det vil være like tydelige signaler i år?

— Tidligere var det jo slik at man så at ungdommene i større grad søkte mot fløypartiene, men de senere år har de jo søkt inn mot Høyre og Ap også, og blitt mer lik de voksne i sin atferd, sier Aardal.

Han trekker fram at det for noen partier er mer spennende å se på utslag av skolevalget enn andre, og han trekker fram Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Arbeiderpartiet (Ap) som to eksempler på dette.

— Det som kan være spennende er at partier som eksempelvis MDG, med en klar grønn profil normalt skal høste en del stemmer fra de unge. Hvis MDG ikke skulle gjøre det godt i årets skolevalg kan det jo gi en indikasjon på utslagene mandag. Det samme gjelder Ap, sier Aardal.

Men han trekker også fram at det blir spennende å se om de unge faktisk kommer til å stemme.

— Det er spennende å se om denne valgkampen har klart å fenge dem og om de finner veien helt fram til valgurnene, legger Aardal til.

Utjevning, sperregrense og sistemandater

— Det er mange partier som vipper rundt sperregrensen. Er det flere mandater i spill og dermed større usikkerhet nå enn tidligere?

— Det er kanskje mer snakk om sperregrensen nå, men det er reelt sett ikke flere partier som ligger på vippen der i år enn tidligere, mener Aardal.

I 2013 var det Venstre, SV, KrF og Sp som vippet rundt sperregrensen på fire prosent. I år er det Rødt, MDG, Venstre og KrF, mens SV og Senterpartiet har heist seg litt ut av usikker sone. Det er 19 utjevningsmandater i det norske valgsystemet, i tillegg til 150 distriktsmandater. Det er disse 19 som partiene over sperregrensen kan kjempe om.

— Men det er ikke bare utjevningsmandatene som det er spenning rundt, også sistemandater i de ulike distriktene.  Ved sist valg tror jeg Ap tok ni sistemandater, og de fikk dermed god uttelling for stemmemengde sin. Denne kampen kan også gi store utslag, legger Aardal til.

— De som vant sist, taper neste gang

— Den beste måten å tape et valg på er hvis du har vunnet det forrige valget.

Slik startet Bernt Aardal sin lille presentasjon som en inngang til dagens politikerfrie valgdebatt.

Samtidig trakk han fram at sett over tid har ikke dagens regjeringspartier tapt så mye, men en utfordring er at støttepartiene deres, KrF og Venstre også har tapt.

Han trakk fram at regnskapet for de fire som har hatt en regjeringsavtale er negativt.

— Arbeiderpartiet har også tapt solid siden sist valg, mens man ser at Senterpartiet og MDG/Rødt har solide pluss-tall, og dermed at denne siden av norsk politikk totalt sett ligger bedre an enn ved sist valg, sier Aardal.

MDG nekter å la seg putte inn i en venstre-høyre akse, men de har de likefullt garantert at Frp skal ut hvis de får noe de skal ha sagt med tanke på regjeringsalternativer.

— Preget av små saker

Gunn Enli (bildet under) er professor i medier og kommunikasjon; ekspert på politisk kommunikasjon og sosiale medier, deltok også i panelet. Hun trakk fram at valgkampen så langt har vært preget av mange små saker.

— Det er små saker, meningsmålinger og retorikk som har preget valgkampen. for Arbeiderpartiets del har det blitt mye fokus på at de gjør det dårlig, og det ser ut som de sliter med å få plass en plan B eller C for å redde valget og innspurten av valgkampen, sa Enli, og det var det flere i panelet som trakk fram i sine innlegg.

I tillegg til Aardal og Enli var Einar Lie – professor i historie; ekspert på økonomisk politikk og Cathrine Moe Thorleifsson (bildet under) – forsker i sosialantropologi; ekspert på nasjonalisme og identitet, deltakere i panelet.

Vanskelig å se forskjellene

Einar Lie trakk fram at det har blitt vanskelig å se forskjellene på landets to største partier.

Han trakk fram et Solberg-regjeringen har brukt store summer på å bygge ut offentlige tjenester i sin regjeringsperiode, og at det er vanskelig å oppdage de store forskjellene på den økonomiske politikken til Høyre og Arbeiderpartiet.

Debatten ble sendt direkte og hva henholdsvis Lie, Thorleifsson, Enli og Aardal la vekt på kan du se her: