Tannteknikk HiOA Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Tannteknikk HiOA Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Fem helseutdanninger i utlandet litt «trygge»

Velger du å studere til lege, jordmor, sykepleier, tannlege eller provisorfarmasøyt innen for EU/EØS er du litt tryggere enn andre helsestudenter med tanke på å få utdanning godkjent.

Publisert   Sist oppdatert

Lege- og tannlegestudenter i Polen, psykologstudenter i Ungarn og sykepleierstudenter i Australia. Norske studenter som har valgt å følge den sterke oppfordringen fra myndighetene om å ta hele grader i utlandet, havner plutselig i trøbbel når de kommer hjem og skal få sin godkjenning.

I vår ble det varslet trøbbel for lege- og tannlegestudenter i Polen. En sak som har funnet sin løsning i disse dager. For et par år siden var det sykepleierstudenter i Australia som slet. Og siste nytt er altså psykologstudenter fra Ungarn som plutselig ikke lenger får godkjent sin utdanning.

Felles for dem alle at de må godkjennes av Helsedirektoratet (tidligere Statens autorisasjonskontor - SAK) for å kunne få utøve profesjonen sin i Norge.

— Må gi god informasjon

Regjeringen har annonsert at de ønsker at flere studenter reiser ut og at man gjerne ser at de tar hele grader i utlandet. Khrono spør statssekretær Bjørn Haugstad (bildet under) om ikke de eksemplene man ser på at studenter ikke får sin utdanning godkjent ikke bare skremmer helsestudenter fra å satse masse tid og penger på lang utdanning i utlandet, men kanskje også andre studenter.

Usikkerhet rundt om man får brukt helse-utdanningen fra utlandet her hjemme er uheldig både for studenter, myndigheter og pasienter.

Bjørn Haugstad
Statssekretær (H)

For sykepleier, jordmor, lege, tannlege og provisor-farmasøyt er det en gjensidig avtale i EU/EØS.

Anne Farseth
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet

— Usikkerhet rundt om man får brukt helseutdanningen fra utlandet her hjemme er uheldig både for studenter, myndigheter og pasienter, sier Haugstad, men legger til:

— Derfor er det viktig at både Lånekassen og autorisasjonsmyndighetene gir god informasjon slik at det ikke skal være tvil om hva det innebærer å velge en helseutdanning i utlandet. For vi kommer fortsatt til å gi autorisasjon til mange helsearbeidere fra utlandet, og det er et svært viktig bidrag til fortsatt gode helsetjenester. 

Haugstad trekker samtidig fram at det ikke er norske myndigheter som bestemmer over andre lands utdanningsinstitusjoner, og at endringer kan skje.

— Det er viktig for oss er at utenlandsk utdanning må være jevngod med norsk utdanning for å sikre kvaliteten på helsetjenestene og pasientrettigheter. Det kravet kan vi ikke fire på, svarer Haugstad.

De trygge valgene

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Farseth, forteller at man innenfor EU har fem harmoniserte yrker i henhold til yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

— Dette er sykepleier, jordmor, lege, tannlege og provisorfarmasøyt. For disse yrkene er det en gjensidig avtale i EU/EØS som gjør at en utdannelse som leder til autorisasjon i ett land også skal gi rett til autorisasjon i de øvrige landene. Norske studenter som tar en utdanning innen et av disse fagene som fører til autorisasjon i studielandet, kan være rimelig trygge på at de vil bli autoriserte i Norge når de kommer hjem, forteller Farseth, og legger til:

— Dersom man gjennomfører en utdanning som ikke er blant de harmoniserte utdanningene, kan man i noen tilfeller behandles etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Det  kan skje dersom utdanningen gir rett til tilsvarende yrkesutøvelse i utdanningslandet som i Norge, og at profesjonen er omfattet av en godkjenningsordning.

— Vil være usikkerhet

Farseth poengterer likevel at det alltid vil være en større eller mindre grad av usikkerhet knyttet til om man vil få autorisasjon som helsepersonell i Norge når man har tatt utdanning i utlandet.

— Det kan være forhold som endrer seg i løpet av studietiden både i studielandet og i Norge som gjør at en utdanning som har ført til norsk autorisasjon da studenten påbegynte studiet, ikke nødvendigvis fører til autorisasjon når man er ferdig med å studere, sier Farseth.

— Viktig med gode prosesser

Ole Kristian Bratset er president i ANSA. Om utfordringene for helsestudentene og eventuelle tiltak svarer han:

— Fra ANSAs side er det avgjørende at prosessen er forutsigbar og transparent og vi mener at norske helsemyndigheter må gjøre en bedre jobb med å informere studentene om kravene til autorisasjon, samt at endringer i praksisen varsles på en god måte, sier Bratset, og han får støtte fra Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Det er negativt om slike saker skremmer studenter fra å studere i utlandet. Det er viktig med gode prosesser rundt godkjenning av grader, men ikke minst at studentene får nødvendig informasjon ved endringer som gjelder deres studier, sier leder i NSO, Marianne Andenæs, til Khrono.

— En feilvurdering av Ungarn-studie

Farseth i Helsedirektoratet forklarer konkret om psykologene som er utdannet på ELTE i Ungarn. Hun trekker fram at denne utdanningen heller ikke gir de norske studentene rett til autorisasjon som klinisk psykolog i Ungarn.

— Endringen som har skjedd er at tidligere Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) behandlet disse søkerne ut fra at de hadde rett til å praktisere som  klinisk psykolog i Ungarn. Det har vist seg å være feil grunnlag, og dermed må vi nå saksbehandle dem ut fra et annet regelverk, sier hun til Khrono.

Hun legger til at verken Helsedirektoratet eller andre myndigheter som godkjenner utdanninger i Norge, gir forhåndsgodkjenninger av utenlandsstudier. Både utdanningene, regelverk og krav til kvalifikasjoner kan endre seg.

— Derfor kan autorisasjoner og godkjenninger bare gis ved å se på gjennomført utdanning og kompetanse opp mot det norske kravet til kvalifikasjoner på søknadstidspunktet, sier hun og legger til:

— Vi verken tilrår eller fraråder norske studenter å ta helsefaglig utdanning i utlandet, men har som oppgave å sørge for at de som skal jobbe som helsepersonell i Norge har de kvalifikasjonene som er nødvendige for å verne pasientsikkerheten i Norge.