«Utfordrer kunsthistoriens hvite, patriarkalske struktur»: Griselda Pollock får Holbergprisen 2020
Feminist. I meir enn 40 år har ho vore ein verdsleiande tenkar kring kjønn, ideologi og visuell kultur. Holbergprisen 2020 går til kunsthistorikar Griselda Pollock.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tildelinga av Holbergprisen for 2020 vart kunngjort av styreleiar Sigmund Grønmo under ei tilstelling i Bergen i dag. Prisen går til Griselda Pollock.
Pollock blir rekna som ein av grunnleggarane av feministisk kunsthistorie på 1970-talet, og har utmerkt seg med ei kritisk og kulturteoretisk tilnærming til faget. Pollock, som er fødd i Sør-Afrika og delvis oppvaksen i Canada, er i dag professor ved CentreCATH (Centre for Cultural Analysis, Theory and History) ved Universitetet i Leeds i Storbrtiannia.
Nils Klim-prisen, som blir delt ut parallelt med Holbergprisen til nordiske forskarar under 35 år, går i år til den danske teologen Frederik Poulsen.
Kjønn, klasse, rase
I grunngivinga for tildelinga av Holbergprisen heiter det at Griselda Pollocks nyskapande tilnærming til kunsthistorie og kulturstudiar har endra både forskingspraksis og kuratering av museum og galleri. «Pollock har tilført et radikalt nytt syn på visuell kunst ved å vektlegge faktorer som kjønn, klasse og rase. Dermed har hun synliggjort banebrytende verk av kunstnere som ellers ville ha vært ekskludert fra den kunsthistoriske kanon», heiter det frå Holbergprisen.
«Jeg har brukt 40 år på å skape nye begreper som utfordrer kunsthistoriens hvite, patriarkalske struktur», forklarer prisvinneren i kunngjeringa.
Det er første gong Holbergprisen går til ein kunsthistorikar.
Holbergprisen er ein internasjonal forskingspris for humaniora, samfunnsvitskap, juss og teologi. Mottakaren av prisen må ifølgje tildelingskriteria ha påverka internasjonal forsking på prisens fagfelt på ein avgjerande måte. Prisen, som er verd seks milllionar norske kroner, vart første gong utdelt i 2004.
Frå Kristeva til Pollock
Det er derimot ikkje første gong prisen går til ein kulturteoretikar med bakgrunn i feminisme og postkolonial teori.
Den aller første Holbergprisen i 2004 gjekk til den fransk-bulgarske filosofen og psykoanalytikaren Julia Kristeva, mellom anna for hennar sentrale bidrag til feministisk teori. I fjor vart britiske Paul Gilroy tildelt Holbergprisen, også han ein sentral bidragsytar innan kulturstudiar. Prisen fekk han for «banebrytende forskning innen kulturvitenskap, kritisk raseteori, litteraturvitenskap og beslektede fagfelt».
Mellom der har blant andre den amerikanske litteraturprofessoren Fredric R. Jameson fått prisen, ei sentral stemme med bakgrunn i kritisk, marxistisk teori og bidragsytar i det postkoloniale feltet.
Griselda Pollock utmerkar seg med «evnen til å kombinere tradisjonell kunsthistorisk ekspertise med nyskapende, sofistikert teori»: Ho har ifølgje Holbergkomiteen endra den kunsthistoriske kanon i undervisning og forsking verda over. I løpet av karrieren har ho publisert meir enn 25 bøker og 200 artiklar.
Niels Klim-pris til teolog
Vinnaren av Nils Klim-prisen, Frederik Poulsen, er adjunkt ved Det Teologiske Fakultet ved Københavns Universitet. Han blir karakterisert som ein uvanleg dyktig forskar innan bibelvitskap som alt har oppnådd internasjonal anerkjenning.
Ifølgje juryen er arbeidet hans kjenneteikna av «en innovativ kombinasjon av historiske-kritiske og litterære metoder som gjør det mulig for ham å kaste nytt lys på disse oldtidstekstene».
Utdelinga av Holbergprisen og Nils Klim-prisen skjer med ein seremoni i Universitetsaulaen ved Universitetet i Bergen 4. juni.
Nyeste artikler
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Skal drøfte omdømme- og merkevarebygging
Rektor Haanes advarer mot politisk styrt nedstemthet
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024