Vil ha langt strengere kontroll med inntak av utenlandske studenter

Bakgrunnen for ekstra kontrolltiltak med utenlandske studenter er FNs Sikkerhetsråds resolusjoner om sanksjoner mot Iran og Nord-Korea.

Utenriksdepartementet og sikkerhetspolitiet (PST) oppfordrer stater til å utvise årvåkenhet når det gjelder overføring av kunnskap til studenter fra disse landene når det vurderes å kunne innebære en uakseptabel risiko for bruk i forbindelse med masseødeleggelsesprogrammer. 

Særlig bekymret er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) over studenter og forskere fra Iran og Nord Korea, men også Afghanistan og Syria er bekymringsland. Kjemiske våpen som er mistenkt brukt i Syria i det siste kommer også inn under kategorien masseødeleggelsesvåpen.

Norske myndigheter ønsker ikke at norske utdanningsinstitusjoner skal tilby studenter fra land som truer med å utvikle slike våpen til kunnskap som kan bidra inn i utviklingen av slike våpen.

Utenriksdepartementet jobber nå med å etablere en mer målrettet kontroll med kunnskapsoverføring til utenlandske studenter.

Føler seg mistenkeliggjort

Kunnskapsoverføring til utenlandske studenter representerer særlige utfordringer, herunder når det gjelder prinsippet om akademisk frihet og målsetningen om å bidra til at studenter fra land i tredje verden skal kunne få utdanning.

«Det er en viktig målsetning å legge til rette for en kontrollordning som ikke får utilsiktede konsekvenser når det gjelder disse målsetningene», heter det i Utenriksdepartementets stortingsmelding som ble lagt fram tidligere i år, og først omtalt i meldingen for 2011.

Gjelder ikke mange personer

Seksjonssjef i seksjon for eksportkontroll i utenriksdepartementet, Jon Erik Strømø, sier til Khrono at de nå jobber med et informasjonsprogram overfor norske utdanningsinstitusjoner slik at de kan vise en større årvåkenhet og forebygge for å unngå kunnskaps- og teknologioverføring til de som ikke bør få det.

— Ikke alle utdanningsinstitusjoner har tatt dette innover seg, sier han. 

— I kvantitet er ikke dette noe stort problem, det er et begrenset antall personer det her er snakk om, sier han. Han henviser til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) når det gjelder konkrete tilfeller med utvisninger fra norske læresteder.

Det eneste offentlige kjente tilfellet skjedde i 2009, da en iransk statsborger (36) søkte om fornyet opphold for å studere avansert satelitt-teknologi ved Høgskolen i Narvik. PST slo alarm og fryktet at mannen skulle bruke kunnskapen sin til utvikling av missiler i masseødeleggelsesvåpen, og «rakettstudenten» fikk 10 dager på seg til å forlate Norge. Høgskolen sendte ut pressemelding og og mente at hendelsen var beklagelig både for skolen og studenten.  

Ikke generell lisensplikt for studenter

I regjeringens stortingsmelding om eksportkontroll heter det: 

«Det anses imidlertid ikke praktisk eller formålstjenlig å innføre en generell lisensplikt for den enkelte student, men heller etablere rutiner for å kunne identifisere reelle risikotilfeller. Kontrollen må derfor i hovedsak rettes inn mot studenter fra land som er gjenstand for sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med kunnskap om aktiviteter knyttet til masseødeleggelsesvåpen, samt mot studenter som søker seg til særlig følsomme studier». (Se faktaboks for hva de karakteriserer som ekstra følsomme studier og teknologiområder). 

Når det gjelder vurdering av nivå på et studium, vil det i all hovedsak ses bort fra studieinnhold som medfører kunnskap som ikke kan anses å være «for allmennheten» eller «vitenskapelig grunnforskning».

Dette betyr at bekymringer i hovedsak vil knytte seg til teknologioverføring som anses å ikke være allment tilgjengelig, og som kan ha en direkte betydning for å bruke, framstille eller produsere varene som er kontrollert etter de enkelte kategoriene.

Forebyggende kontroll

Det legges vekt på å sikre en kontroll som vil være av forebyggende karakter. Utenriksdepartementet vil i samarbeid med andre relevante offentlige myndigheter, og på basis av ovenstående liste iverksette en styrket kontrollordning for å å identifisere risikotilfeller.

Når det vurderes å foreligge en uakseptabel risiko, vil avslag på søknad om opphold bli gitt. Det vil kunne settes vilkår for studenter som får innvilget opphold for å studere, bl.a. om å forplikte seg til å søke om ny tillatelse ved eventuelt bytte av studie etter at de kommer til Norge. Lignende regler vil også kunne anvendes overfor utenlandske forskere, bedriftsrepresentanter o.l. 

PST er bekymret

— Det finnes studenter og forskere ved norske universitet og høgskoler som vi er bekymret for, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til Khrono. Han mener at utdanningsinstitusjonene i veldig varierende grad er opptatt av disse spørsmålene. 

— Men er dere i direkte kontakt med institusjonene?

— Vi er i direkte kontakt med universitet og høgskoler om disse spørsmålene og ber dem om å være årvåkne. Norge har et høyt nivå på kunnskap og er et attraktivt land å studere og forske i, sier han, og mener dessuten at det er mye enklere for de fleste å få opphold i Norge enn i andre europeiske land.

— La meg si det slik: Det er veldig mange av utdanningsinstitusjonene som har et stort forbedringspotensiale på disse områdene, sier Bernsen, som også ser at det er en balansegang mellom den akademiske friheten og kontrollen med kunnskapsoverføringene. 

— Mange tenker ikke over at de kan ha fag eller emner som kan bidra inn i slike programmer det her er snakk om. Det kan være relativt uskyldig teknologi, som går under såkalte flerbruksvarer, som i tillegg til helt uskyldig sivil bruk også kan nyttes i våpensammenheng, sier han. 

Industrispionasje

I PSTs åpne trusselvurderingen for 2013 skriver de blant annet at «..vi (har) registrert en betydelig økning i iranske visumsøkere for arbeid, forskning og studier innen fagområder som har flerbruksverdi. Flere av visumsøkerne har sannsynligvis legitime årsaker til å søke på stillinger og studier ved norske virksomheter og utdanningsinstitusjoner. Det er imidlertid indikasjoner på at enkelte av disse bevisst forsøker å tilegne seg kunnskap og kompetanse innen spesifikke teknologiområder, som kan ha betydning for Irans atomprogram.»

Videre:

«Det er grunn til å forvente at Norge også i 2013 vil fremstå som attraktivt for iranere som ønsker
å arbeide i norske forsknings- og teknologimiljøer. Økonomiske nedgangstider i flere europeiske
land har ført til nedbemanning og kutt i bedrifter og virksomheter, også innen fagområder som
har flerbruksverdi», skriver PST.

Politiets sikkerhetstjeneste mener også at enkelte lands etterretningstjenester kan stjele relevant informasjon fra spesielle forsknings og utdanningsmiljøer, både gjennom datanettverksoperasjoner og ved hjelp av personer innenfra. «Slik industrispionasje vil blant annet gjennomføres ved at etterretningstjenestene forsøker å utnytte eller plassere studenter og forskere på innsiden av relevante forskningsmiljøer og bedrifter», skriver PST.

Ingen kontakt med PST ved HiOA

Studiedirektør Marianne Brattland ved Høgskolen i Oslo og Akershus har ikke opplevd dette som noe problem og har heller ikke kjennskap til at verken Utenriksdepartementet eller PST har vært i kontakt med høgskolen.

-- Har HiOA avvist studenter fra f.eks. Iran, eller noen av de andre bekymringslandene, som følge av myndighetenes skjerpede kontroll med dette?

— Vi har ikke avvist studenter på bakgrunn av dette og jeg har ikke kjennskap til at verken PST eller UD har tatt kontakt med HiOA om disse forholdene, sier Brattland.

— Har HiOA spesielle rutiner rundt disse spørsmålene? Dette gjelder vel i første rekke ingeniørfagene?

— HiOA forholder seg til nasjonal forskrift om opptak og vår egen forskrift om opptak. Regelverket åpner ikke opp for at vi kan ta hensyn til nasjonalitet ved opptak. Det er kvalifikasjonene til hver enkelt kandidat som gjelder som grunnlag for opptak, sier studiedirektøren.

Dialog ved Universitetet i Oslo

Ifølge studentavisen Universitas har Utlendingsdirektoratet (UDI) avvist og sikkerhetskontrollert rekordmange iranske studenter i år. Tall de har hentet inn fra UDI viser at bare 27 iranske studenter har fått studentasyl i Norge i år, mot 122 på samme tidspunkt i fjor.

Viserektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo sier til studentavisen deres at universitetsledelsen har møtt ledelsen i PST og «utvekslet synspunkter om disse problemstillingene». Viserektoren mener at dersom norske myndigheter ønsker å stoppe visse studentgrupper må de enten gjøre dette gjennom å nekte dem oppholdstillatelse, eller ved å lage en klar hjemmel som gjør at disse studentene ikke tas opp til studier.