Sykepleiestudentene på Kjeller er jevnt over mye mer fornøyd med utdanningen enn studenter på HiOAs andre sykepleieutdanning i Pilestredet. Dette bekreftes i en ny evaluering av de to utdanningene.
Sykepleiestudentene på Kjeller er jevnt over mye mer fornøyd med utdanningen enn studenter på HiOAs andre sykepleieutdanning i Pilestredet. Dette bekreftes i en ny evaluering av de to utdanningene.

Svake resultater for den største sykepleieutdanningen

Ny rapport bekrefter at sykepleieutdanningen i Pilestredet fungerer langt dårligere enn den mindre utdanningen som Høgskolen i Oslo og Akershus har på Kjeller.

Publisert   Sist oppdatert

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har sykepleieutdanning på tre steder, Kjeller og Sandvika i Akershus, samt Pilestredet i Oslo.

Fra 1. august 2015 er disse utdanningene samlet i Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Instituttet har også fått ny leder, Unni Hembre, som erstatter nåværende leder Dag Karterud.

Store forskjeller

Sykepleieutdanningen i Pilestredet lykkes jevnt over mye dårligere enn høgskolens sykepleierutdanning på Kjeller. Det har både NOKUTs studiebarometeret fra 2013 og 2014 og interne kvalitetsrapporter vist. Det samme gjelder en ny arbeidsgiverundersøkelse som ble presentert i vår.

Les også:

Det ser ut til at Pilestredet har mye å hente på styrket kollegialt samarbeid og på hva man kan lære av hverandre og av emne-evalueringene.

Oddgeir Osland
Leder, Senter for profesjonsstudier, HiOA

Vi har fått en rapport som er veldig konkret og som bekrefter signaler vi har fått om utdannings-kvaliteten i Pilestredet.

Ingrid Narum
Prodekan, helsefag, HiOA

Dette er bakgrunnen for at daværende dekan på Fakultet for helsefag, Nina Waaler, bestilte utredningen fra Senter for profesjonsstudier (SPS), som nå foreligger. Hovedkonklusjonen i rapporten bekrefter tidligere funn.

Gir grunnlag for grep

Prodekan ved fakultetet, Ingrid Narum, sier at SPS-rapporten gir et godt grunnlag for å ta viktige grep i sykepleieutdanningen i Pilestredet.

—Vi har fått en rapport som er veldig konkret og som bekrefter signaler vi har fått om utdanningskvaliteten i Pilestredet, sier hun.​

Narum sier at det på bakgrunn av rapporten settes inn tiltak på tre områder: tilbakemeldingskulturen, pedagogisk innovasjon og rolleavklaringer internt mellom de ansatte ved sykepleieutdanningen.

Kjeller best på det meste

Mønsteret er at studenter i Pilestredet er mye mindre tilfredse enn studentene på Kjeller. Dette gjelder på mange områder:

  • De er mye mindre fornøyd med forelesninger, laboratorie- og praksisøving, formidling av teori og vanskelig stoff, og synes undervisningen er mindre engasjerende
  • Praksis oppleves mer relevant for Kjeller-studentene, og de mener at høgskolen har forberedt dem bedre på praksis
  • Kjeller-studentene er mer fornøyd med informasjonen de får fra studiestedet
  • De er mer fornøyd med hvordan deres kritikk og synspunkter følges opp, sine påvirkningsmuligheter og med studentdemokratiet
  • Studieinnsatsen er lavere i Pilestredet enn på Kjeller (36,7 timer per uke mot 43,7)

Dette går fram av den kvantitative delen av rapporten som Senter for profesjonsstudier (SPS) har laget. Resultatene blir bekreftet i en kvalitativ intervjuundersøkelse.

Konsistente svar

Senterleder Oddgeir Osland (bildet under) ved Senter for profesjonsstudier sier at undersøkelsene gir et tydelig og konsistent svar.

— Det må være noe de gjør veldig bra på Kjeller som de ikke får til på samme måte i Pilestredet. Hvis man får tak i hva dette er, vil det være et stort potensiale for kvalitetsforbedring for utdanningen i Pilestredet, sier Osland.

Han understreker at undersøkelsen ikke gir noe svar på om sykepleierne som kommer ut fra utdanningen på Kjeller er noe bedre enn de som utdannes i Pilestredet.

— Undersøkelsen handler først og fremst om hvor tilfredse studentene er med studiene. Hvis vi skulle sett noen sammenheng mellom tilfredshet med studiene og kvaliteten på kandidatene som går ut, måtte vi ha hatt gode data på individnivå, sier han og legger til:

— Blant annet måtte vi sett på kvaliteten på studentene ved inntak, deres læringsutbytte underveis og frafall. Vi har gjort analyser av noen delsammenhenger, men samlet sett mangler vi gode nok data for slike systematiske analyser i dag.

Ansatte bekrefter

I intervjuundersøkelsen er 27 studenter og ansatte intervjuet. Her bekreftes mye av det som kommer fram i den kvantitative undersøkelsen når det gjelder studentenes tilfredshet. Intervjuene med de ansatte bekrefter bildet som studentene har gitt av situasjonen i Pilestredet. Noe av det som kommer fram er:

  • De som underviser får ofte ikke korreksjoner på undervisningen, fordi det er dårlige tilbakemeldingsrutiner
  • Dette betyr mangelfull vurdering av hvem som trenger faglig oppdatering, og hva som trengs av forbedringer i studieprogrammene
  • Undervisningsmiljøet er preget av lite kollegialt samarbeid og kollegaveiledning
  • Ansvarsforholdene virker utydelige og fragmenterte, både når det gjelder hvem som følger opp studentene, de tre studielederne i mellom og hvem som har ansvar for å rette opp punktene over

Ifølge SPS-undersøkelsen bør Pilestredet sette i gang en del tiltak umiddelbart, blant annet gjøre informasjon mer organisert og forutsigbar, etablere gode evaluerings- og tilbakemeldingsrutiner, etablere klare ansvarsforhold overfor studentene, og prioritere endringer i de studietilbudene som får svakest evaluering.

— Når vi graver i forskjellene mellom de to utdanningene, er det mest påfallende i Pilestredet at det er mangelfull informasjon til studentene, blant annet om hvor og når ting skjer, og dessuten at studentene opplever at tilbakemeldingene de gir ikke får konsekvenser - ihvertfall blir det ikke kommunisert til dem at det får konsekvenser, sier Osland.

(Sykepleiestudentene på Kjeller er mer fornøyd enn studentene i Pilestredet med det meste, både med undervisningen, informasjon og mulighetene for påvirkning)

Svak kultur

Han ser en tydelig sammenheng mellom studentens opplevelse av at tilbakemeldingene ikke får noen effekt, og en svak tilbakemeldingskultur i personalet.

— Det ser ut til at Pilestredet har mye å hente på styrket kollegialt samarbeid og på hva man kan lære av hverandre og av emneevalueringene, sier Osland.

Fra høsten 2014 har HiOA også hatt sykepleieutdanning i Sandvika, slik at det i alt er tre studiesteder som tilbyr denne utdanningen. I Pilestredet og Sandvika følges samme programplan, mens Kjeller har en annen.

— Dette gir oss et interessant laboratorium, der utdanningene kan trekke veksler på hverandre. Det gir gode muligheter for kvalitetsutvikling, sier han.

Setter inn nye tiltak

Prodekan Ingrid Narum sier at SPS-rapporten følges opp og tiltak settes inn.

— Vi har allerede satt inn mange tiltak, og på seminar i ledergruppen på fakultetet ved semesterstart har vi gått dypere inn i rapporten, spesielt den kvalitative delen, som er ny, sier hun.

Et av punktene i rapporten er at «tilbakemeldingssløyfa» ikke fungerer, det vil si at studentenes tilbakemeldinger, blant annet i emneevalueringene, ikke blir fulgt opp.

—Dette tar vi veldig på alvor. Studentene skal ikke være i tvil om at vi gjør noe med tilbakemeldingene de kommer med, og hvis vi ikke gjør noe skal de få vite hvorfor, sier hun.

Moderniserer undervisning

Hun sier at mange av tilbakemeldingene dreier seg om de store forelesningene, der det kan være opptil 600 studenter.

— Vi ser at disse store forelesningene ikke er noen god form, og vi må innse at vi har fått kull med studenter som vil lære på en annen måte, sier hun.

Her viser hun til en rekke tiltak som allerede er i gang for å modernisere undervisningsmetodene, blant annet flere e-læringsprosjekter der en skal utvikle bruk av flipped classroom og digitale eksamener innen anatomi, fysiologi, farmakologi og patologi. Disse prosjektene er samlet under paraplyen Moccahuset, hvor det også inngår flere andre e-læringsprosjekter blant annet med støtte fra Norgesuniversitetet.

— Vi er i ferd med å etablere et «verksted» hvor lærerne kan komme å få pedagogisk og medieteknisk hjelp til å planlegge undervisningen sin, sier hun.

Hun viser også til nye undervisningsmetoder som prøves ut ved den nye sykepleieutdanningen i Sandvika.

— Vi har en god medieseksjon og et læringssenter som hjelper oss med dette. Vi har verktøyene vi trenger nå, som gjør at vi kan stille tydeligere krav til lærerne om pedagogisk innovasjon, sier hun.

(Nye læringsmetoder skal tas i bruk også på sykepleieutdanningen)

Bedre informasjon

Narum sier også at det gjøres et arbeid for å avklare roller og funksjonsbeskrivelser i organisasjonen, blant annet ved hjelp av en veileder på nett for emneansvarlige.

I SPS-rapporten går det også fram at studentene i Pilestredet mener at informasjonen de får på utdanningen er mangelfull.

— Nå har vi fått plass Min side for studenter, som vi håper vil løse en del av dette, og systemene for rombooking og timeplanlegging fungerer bedre enn før. Så når det gjelder informasjonsbiten, så tenker jeg at dette er i gode hender sentralt på høgskolen, sier Narum.