Veileder ansatte mot førstekompetanse

I arbeidsstua i Pilestredet 50 er en gruppe kvinnelige høgskolelektorer med lang erfaring fra Institutt for sykepleie samlet. Felles for dem er at de jobber med å få på plass førstekompetanse under veiledning av Vigdis Granum (69), som har vært førsteamanuensis, forskningsleder og dekan på sykepleierutdanningen. Annenhver torsdag møtes de i et pc-rom og får hjelp med å komme videre.

To av dem som møter opp denne torsdagen er allerede godkjent som førstelektorer, mens de andre er alt fra i startgropa til nesten ferdig med arbeidet.

— Hvis det ikke hadde vært for disse samlingene hadde jeg ikke klart det. Her får vi hjelp til å strukturere temaene og inspirasjon til å komme gjennom, sier førstelektor May Vatne, som er en av dem som har fullført.

Hun forteller at hun hadde fire artikler innenfor temaet selvmord å bygge på da hun startet arbeidet med å få på plass førstekompetansen. Etter et års arbeid og mange runder med Vigdis Granum kunne hun levere søknaden og få godkjentstempel som førstelektor.

(Anne Eikeland (t.v.), Monica Larsen, May Vatne, Hanne Reinertsen, Ingebjørg Strand, Torunn Erichsen, Anne Storaker (skjult) og Cynthia Baluyot på skrivestua.)

Høgskolen sliter

Høgskoleledelsen sliter med å øke andelen ansatte med førstekompetanse, noe som er nødvendig for at HiOA skal kunne kvalifisere seg som universitet. Kravet er at høgskolen må opp på nivå med de andre nye universitetene, det vil si at mellom 60 og 70 prosent av de faglig ansatte må være førstelektorer, førsteamanuenser, professorer eller dosenter.

Hittil i år har det gått feil vei og andelen med førstekompetanse er litt lavere enn i fjor, 47,5 prosent sammenlignet med 48,3 prosent i 2012.

Stort potensiale

Vigdis Granum ser et stort potensiale for å videreutvikle kompetansen til mange av høgskolelektorene ved HiOA slik at de kan bli førstelektorer, spesielt gjelder det mange av de godt voksne lærerne som ikke har mulighet for å få doktorgradsstipend.

Hun er overbevist om at dette er veien å gå hvis høgskoleledelsen skal nå sitt mål om å komme opp i så høy andel ansatte med førstekompetanse at høgskolen kan bli godkjent som universitet.

— Vi har veldig mange høgskolelektorene som har mye erfaring og har vært med på prosjekter både innen forskning og pedagogisk utviklingsarbeid, men ofte er disse prosjektene i liten grad blitt skrevet om og publisert. Min oppgave er blant annet å hjelpe høgskolelektorene med å gå gjennom hva de har gjort som kan danne grunnlaget for en vitenskapelig artikkel, et bok-kapittel, bok eller rapport, forteller hun.

Godt grunnlag

I skrivestua veileder hun dem i arbeidet de må gjøre for å kunne søke opprykk, for eksempel skrive artikler om prosjekter de har gjennomført eller oppdatere og videreutvikle sine tidligere arbeider.

— Det viser seg at det er mange som har et godt grunnlag for å kunne gå videre og lage profileringsdokumentet, som danner grunnlaget for søknaden om opprykk til førstelektor, sier hun.

I profileringsdokumentet skal de gi en teorioverbygning mellom arbeidene sine, gjøre metodiske vurderinger og redegjøre og reflektere over sitt syn på undervisning, læring og kunnskap. Granum anslår at arbeidet med selve profileringsdokumentet tar tre måneder på fulltid.

To veier til målet

Det er to veier til førstekompetanse. Den ene er å gå via stipendiatstilling og doktorgrad, og bli førsteamanuensis og kanskje etterhvert professor. Den andre er å søke opprykk fra høgskolelektor til førstelektor, som igjen kan lede videre til dosent. Denne veien er bredere, og her danner  ikke bare forskning men også pedagogisk utviklingsarbeid grunnlaget for opprykk.

— Det er kjempeviktig at HiOA satser på begge veier, særlig fordi det er så mange eldre høgskolelærere her. Det vil uansett ikke føre fram å bare satse på et doktorgrads-løp. Da må i så fall tildelingene til stipendiater mangedobles. Jeg tror det er smart av HiOA å legge opp til veldig klare førstelektorløp i mange år framover, sier hun.

Selv valgte Vigdis Granum doktorgradsveien og disputerte på Universitetet i Gøteborg i 2001 på temaet sykepleiens fagdidaktikk da hun var 57 år. Nå er hun pensjonist, men underviser stadig i vikariater på sykepleierutdanningen, i tillegg til det faste oppdraget hun har fra Institutt for sykepleie om å drive skrivestue med veiledning for de som vil søke opprykk til førstelektor.

Går motsatt vei

Foreløpig har høgskoleledelsen valgt å gå motsatt vei. Fra ifjor tas det ikke lenger opp nye kandidater til det sentrale førstelektorprogrammet, som nå ligger under Senter for profesjonsstudier (SPS). Det skal nå utredes om all utdanning til førstestillingsnivå skal samles under en Ph.D-ordning. 

Senterleder ved SPS, Oddgeir Osland, regner med at spørsmålet vil bli tatt opp i sin fulle bredde på nyåret, i FoU-utvalget og andre relevante fora.

— HiOA har de siste årene etablert en sterk, samlet institusjonell satsing med etableringen av robuste forskningsgrupper på alle fakultet, og  Ph.D-programmer på alle fakultet bortsett fra TKD. Det er da naturlig å vurdere om ikke denne satsingen på HiOA ivaretar de nødvendige støttefunksjoner for UF-tilsattes FoU-aktivitet, publisering og kvalifisering for opprykk til førstestillinger og dosent/professor -  eller om vi i tillegg trenger et fakultetsovergripende program, sier han i en epost til Khrono.

Flere bør få mulighet

På Vigdis Granums skrivestue er det ihvertfall ingen tvil om at det bør legges mer til rette for at flere kan gjøre som dem - å skaffe seg det nødvendige påbygget som skal til for å kvalifisere seg som førstelektor. Deltakerne mener at høgskolen burde lyse ut flere fullføringsstipender, som i kombinasjon med veiledning kunne få mange flere opp på førstestillingsnivå.

De synes  selv at de har stort utbytte av prosessen de er gjennom, selv om det krever mye arbeid å få alt på plass. Mengden arbeid avhenger av hvor mye forskning de har gjort på forhånd og om de har skrever artikler om arbeidene sine.

— Det var Vigdis som fikk meg på idéen og hun har  vært svært inspirerende. Jeg føler allerede nå at jeg har stort utbytte av. Jeg synes allerede nå at det gir meg mye - det gir meg mere faglig selvtillit. Det er mye arbeid, men trøsten er at det gir kvalitetsikring for studentene, sier høgskolelektor Anne Eikeland.

Fulle av lovord

Høgskolelektor Hanne Reinertsen (i rødt på bildet over) ved spesialutdanningen i barnesykepleie er snart ferdig med sitt profileringsdokument.

— Det har vært en strevsom prosess. Jeg leste altfor mye før jeg skjønte at det skulle være fokus på meg og min forskning, som er på barn og smerte. Nå synes jeg at jeg har fått synliggjort kompetansen min godt, sier hun.

Alle deltakerne er full av lovord overfor innsatsen til Vigdis Granum.

— Vi hadde ikke greid det uten henne. Hun backer oss opp, gir gode, konstruktive tilbakemeldinger og er alltid oppmuntrende. Disse samlingene er et være eller ikke være for om vi skal få det til, mener de.