Eneste som produserer nok doktorgrader på høgskolen

I alt har Senter for profesjonsstudier (SPS) 26 stipendiater som jobber mot det store målet, som er disputas og doktorgrad.

Programmet de går på ble etablert i 2005 og er det eldste av HiOAs seks doktorgradsprogrammer. I år har fem allerede disputert, mens to andre er ferdige men får ikke disputert før etter årsskiftet. I fjor var de tre som disputerte, og året før fire.

— Målet vårt er å ha fem nye inn hvert år og fem som går ut med doktorgrad. Det er et bra nivå for oss, sier faglig leder for doktorgradsprogrammet, Håvard Helland (bildet under).

Han opplyser at den gjennomsnittlige nettotiden brukt på programmet er i underkant av fire og et halvt år, men han håper at de som er på programmet nå skal klare det fortere.

— Det er en forventning om at vi skal få flere gjennom raskere, og dette er noe vi presiserer overfor de nye stipendiatene. Noen bruker tiden feil i begynnelsen og kommer ikke i gang med arbeidet raskt nok, sier han.

Les også:

• Langt fram for dem som vil bli universitet på tradisjonelt vis
• Flere må ta doktorgrad hvis HiOA skal bli universitet

Nederlag med overtid

Ved lunsjbordet på Senter for profesjonsstudier er stipendiatene Lars Emil Fagernes Johannessen og Hedda Haakestad i intens diskusjon. De har vært stipendiater i henholdsvis litt over et år og seks uker. Begge er opptatt av å komme gjennom på normert tid, som er tre års doktorgradsstudier og ett års pliktarbeid.

— Jeg ville se det som et nederlag å ikke bli ferdig på fire år, sier Fagernes Johannessen (bildet under), som gjør sitt phd-arbeid på hvordan legevaktansatte går fram når de skal avgjøre hvem som trenger akuttbehandling. I trekvart år gjør han feltarbeid på to legevakter.

— Bekymringen min er å bli nedsyltet i undervisning, selv om det er både óg. Undervisning kan være viktig for å komme videre også, sier han.

Hav av tid

Hedda Haakestads phd-prosjekt er å undersøke hvordan arbeidsinnvandring påvirker håndverksfagene. Dette har hun jobbet med på forskningsinstituttet FAFO tidligere også.

— Jeg har jobbet med temaet mitt på FAFO, så prosjektet mitt er en videreutvikling av noe jeg har jobbet med tidligere. Det gjør nok at det ikke er så vanskelig å komme i gang med arbeidet her, sier hun.

Selv om hun sier at hun ikke tror det er gunstig å være på overtid med phd-arbeidet, mener hun at arbeidet må ta den tiden som trengs for at det skal bli bra.

— Jeg som kommer fra oppdragsforskning, synes at fire år virker som et hav av tid. Jeg synes vi har rause rammer og god tid, sier Haakestad (bildet under).

Kan velge blant de beste

Håvard Helland sier at SPS prøver å følge stipendiatene godt opp, blant annet har alle nye stipendiater og veilederne deres en samtale, der betydningen av å komme fort i gang blir vektlagt. Videre har alle en samtale med ham for å snakke om framdriften i prosjektene, og dessuten medarbeidersamtale en gang i året.

— Vi håper å fange opp eventuelle problemer på denne måten. 

Helland forteller at alle stipendiatene må være med i minst én forskergruppe, som det er tre av på Senter for profesjonsstudier. Der må de legge fram tekster en gang i semesteret. Videre deltar de på phd-kurs, som evalueres  og rapporter legges fram for senterets doktorgradsutvalg.

— Vi har god søknad til stipendiatstillingene våre, noe som gjør at vi kan velge blant de beste. I vår tok vi bare inn fire nye og har utlyst den siste igjen nå, sier Helland, som opplyser at hovedtyngden av stipendiater kommer fra Universitetet i Oslo, der de har fag som sosiologi, historie, pedagogikk og filosofi.