Universitetet i Oslo og NTNU vil ha tomter fra opplysningsfondet

I juni 2019 ble Stortingsmeldingen om det som heter Opplysningsvesenets fond behandlet i statsråd (St.29 - 2018-2019).

I meldingen om Opplysningsvesenets fond trekker regjeringen opp retningslinjer for en deling av verdiene mellom staten og Den norske kirke. Den 14. april ble så Stortingsmeldingen behandlet i Stortinget, og Stortinget sluttet seg enstemmig til innstillingen fra regjeringen.

«Betingelsen for delingen av fondet er at staten øker sin innsats for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene i et omfang som svarer til de verdiene som staten blir eier av på et bestemt tidspunkt», heter det i Stortingets vedtak.

NTNU og UiO: Vil se på eierskap

Opplysningsvesenets fond ble dannet i 1821 og som eier av en rekke prestegårder, er fondet fortsatt blant landets største grunneiere. Eiendomsretten til fondet har vært omstridt i 200 år.

Både NTNU og Universitetet i Oslo har tomt som er eid av Opplysningsvesenets fond. Tomter der festeavgiften har blitt dramatisk oppregulerte de siste ti årene, og der festeavgiften har vært omstridt og vært innom rettsapparatet før man fant fram til forlik.

Både UiO og NTNU sier nå at det vil være veldig interessant etter Stortingets vedtak å se på eierskap til de aktuelle tomtene, og at de i utgangspunktet ønsker at deres universiteter nå kan ta over eierskapet.

Lindis Burheim er eiendomssjef på NTNU. Hun forteller til Khrono at de på NTNU enda ikke har satt seg godt inn i vedtaket i stortinget rundt Opplysningsvesenets fond.

— Men hvis vedtaket innebærer at staten skal overta mange eiendommer vil vi mene at den tomta vi i dag fester bør overdras vederlagsfritt til oss, sier Burheim.

I dag fester NTNU nesten 23 mål og betaler 2,7 millioner kroner i festeavgift årlig.

— Dette er penger vi mye heller vil bruke på å øke kvalitet både på utdanning og forskning, poengterer Burheim overfor Khrono.

— Universitetene må melde seg på

Even Gran er seniorrådgiver i politisk avdeling i Human-Etisk Forbund. Han mener universitetene nå må kjenne sin besøkelsestid.

Han er spesielt godt kjent med situasjonen for Universitetet i Oslo.

— Opplysningsvesenets fond eier i dag tre tomter på Nedre Blindern som UiO betaler ni millioner i festeavgift for årlig, forteller Gran.

Han legger til at UiO i mange år betalte en liten pris for tomtene, men at Opplysningsvesenets fond plutselig i 2010 bestemte seg for å mangedoble festeavgiften fra noen hundre tusen til 54 millioner.

Etter en runde i rettssalen og et forlik rett før rettssak nummer to var i gang, endte man opp med en avtale om årlig leie på 9 millioner kroner.

— Men når nå staten og kirken skal dele på eiendommene må UiO komme på banen. Jeg mener UiO har særdeles gode kort på hånden, understreker Gran.

Fikk penger fram til 1963

Og hvorfor forklarer Gran her:

— Hvorfor UiO må på banen, jo det skal fortelle:

— I Grunnlovens §116 står det at Opplysningsvesenets fond skal brukes til «geistlighetens beste og til opplysningens fremme», trekker Gran fram.

Han fortsetter:

— Siden 1963 er det bare «geistligheten» (Den norske kirke) som har fått penger fra fondet, men i 142 år før det fikk også UiO penger fra fondet. Årsaken var grunnlovsformuleringen om at pengene også skal gå til «opplysningens fremme», sier Gran.

I 1821 ble Grunnlovens formulering konkretisert i en ny lov som sa at en tredjedel av avkastningen av fondet skulle gå til Universitetet i Oslo mens resten skulle gå til det såkalte «Oplysningsvæsenets Understøttelsesfond».

Fondet skulle ifølge loven brukes til skoler, lønn og pensjon til prester og lærere, og til enkelte allmennyttige og opplysningsfremmende tiltak.

Gran legger til at selv om man endret praksis i 1963, så mottok UiO støtte fra fondet i 142 år før dette tidspunktet,. og etter hans mening er det da solid presedens for at UiO også skal få verdier fra fondet.

... og navnet er også viktig

— Man må altså også tygge litt på selve navnet til dette fondet, mener Gran.

– At fondet heter Opplysningsvesenets fond, og ikke for eksempel «Geistlighetens fond» er et tydelig tegn på hvordan man historisk har betraktet fondet. Det har ikke vært et rent «kirkefond». Det har vært et statlig fond, som staten har brukt til to formål; kirke og utdanning. Det gir UiO gode kort på hånden hvis de ber om å få overført eierskapet til tomtene på Nedre Blindern, beskriver Gran.

Han legger til at pkt. 3 i Stortingets vedtak legger opp til at staten blir sittende med restverdien i OVF.

— Dette legger godt til rette for at en statlig institusjon som UiO skal kunne overta Blindern-tomtene vederlagsfritt – selvsagt forutsatt at staten beholder tomtene på Nedre Blindern, og at de ikke blir gitt til Den norske kirke. Gran legger ikke skjul på at et slikt initiativ og eventuelt gjennomslag for UiO sine interesser vil kunne skape presedens for andre offentlige utdanningsinstisusjoner som betaler festeavgift til OVF, mener Gran og fortsetter:

– De bør følge med på dette, og sørge for at kirken ikke får tomter som er viktige for «opplysningens fremme». Med Grunnlovens §116 i hånden har de en god sak, sier han. Gran sier de i Human-Etisk-Forbund er spente på om og hvordan UiO-ledelsen vil ta fatt på saken.

Forøvrig så mener Gran at Stortingsmeldingen og påfølgende vedtak i Stortinget er en oppsiktsvekkende maktfraskrivelse.

— Kirken trenger ikke å bortfeste lenger

Direktør på Universitetet i Oslo; Arne Benjaminsen, forteller at han oppfatter Stortingets vedtak helt i tråd med det Gran beskriver.

les også

Milliardstrid om tomta der livsvitenskapsbygget bygges

— Av Stortingets vedtak fremgår det at eiendelene i Opplysningsvesenets fond skal fordeles mellom staten og Den norske kirke. Kirkens verdier skal skilles ut først. Dette tolker vi slik at kirkebygg med kirkegårder, gravlunder og tomter som direkte inngår i driften av kirkene, skal overføres til Den norske kirke, sier Benjaminsen og legger deretter til:

— Deretter skal fondets øvrige eiendommer, blant annet festetomter, overføres til staten. En slik deling innebærer slik vi forstår vedtaket at Den norske kirke ikke får tilgang til alle verdiene som eies av Opplysningsvesenets fond, men dette skal kompenseres ved at staten øker sin innsats for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene tilsvarende verdiene som staten blir eier av. Etter den nye modellen vil Den norske kirke i fremtiden få midler til vedlikehold ved stortingsbevilgninger og kirken trenger derfor ikke å gå inn i rollen som bortfester av tomter slik fondet har måttet.

Har vært den som har betalt mest i festeavgift

— Universitetet i Oslo, som inntil 1963, sammen med kirken, skulle ha deler av overskuddet i Opplysningsvesenets fond, er fra 2010 paradoksalt nok i den situasjon at vi er den festeren som betaler mest i festeavgift til fondet - kr. 9 mill. per år. Festeavgiften, som gjelder for tre tomter under bygningene på Nedre Blindern, ble fastsatt i et forlik med Opplysningsvesenets fond etter at fondet hadde anket tingrettens dom til lagmannsretten, forteller Benjaminsen.

Han trekker fram at forhistorien var at Opplysningsvesenets fond i 2010 hadde krevd en økning i årlig festeavgift fra kr. 371.250 til kr. 54 mill. Tvisten med fondet varte fra juni 2010 til februar 2015.

De største av byggene som står på de festa tomtene er den eldste Fysikkbygningen og den litt yngre Kjemibygningen. Området utgjør rundt 46.000 kvadratmeter.

Benjaminsen forteller at også NTNU ble saksøkt av Opplysningsvesenets fond om festeavgiften til en tomt som brukes til universitetsformål.

— Den sortering av eiendom som Stortinget legger til grunn, hvor eiendommer knyttet til kirkelige formål skal følge Den norske kirke, mener vi er hensiktsmessig. Og som følge av en tankegang om å overføre eiendommer til nærmeste statlige bruker, mener vi at regjeringen bør overføre festetomtene ved UiO og NTNU, som begge brukes til universitetsformål, til respektive institusjoner slik at tomtene kan forvaltes på lik linje med øvrig statlig grunneiendom ved universitetene, dvs. at det ikke etableres noe nytt festeforhold, f.eks. med Statsbygg som bortfester.

Benjaminsen trekker fram at rettslig sett er det ikke noe i veien for at disse tomtene overføres vederlagsfritt til universitetene, slik Statsbygg har overført tomtegrunn til helseforetakene, dette er derfor et spørsmål om politikk og ikke om juss.

— Universitetet i Oslo har for øvrig i brev til Kunnskapsdepartementet 17. mars 2020 påpekt den manglende helhet i forvaltningen som oppstår når universitetet er forvalter av en bygning på statens vegne mens Statsbygg forvalter av tomtegrunnen under bygningen på statens vegne, slik tilfellet er for Ole-Johan Dahls hus på Blindern, trekker han fram som et eksempel.

— Gi alt til Kunnskapsdepartementet?

Even Gran i Human-Etisk forbund trekker fram at Stortingets vedtak i stor grad tilgodeser den kirkelige siden av Opplysningsvesenets fond, og at man da ser bort fra halvparten av Grunnlovens formulering om fondet.

— Hvis dette er juridisk gangbart, kan man forøvrig notere seg at Stortinget også står fritt til å snu det hele 180 grader rundt, og gjøre Opplysningsvesenets Fond til et rent statlig utdanningsfond der hele overskuddet går til Kunnskapsdepartementet. For hvis man kan avskjære «opplysningens fremme» for evig og alltid på denne måten, så må jo også det samme kunne gjøres med «geistlighetens beste», skriver Gran i en kommentar og han avslutter:

— Det kunne kanskje vært noe? De fleste partier mener jo at utdanning er viktig – kanskje til og med viktigere enn kirke og religion? Og nå har vel kirken fått nok på en stund? Er det ikke på tide at også Opplysningsvesenet får sin andel? Ja, for hva var egentlig navnet på det fondet igjen, spør Gran.

— Skal man følge Grunnloven, burde imidlertid staten ha gitt tomtene på Blindern til universitetet helt gratis for lenge siden, skriver Gran i en kommentar til sakene om festeavgiften i 2017, og han legger til:

— Et bedre eksempel på hvordan «geistlighetens beste» i Grunnlovens §116 har spist opp og fortært sin egen tvilling «opplysningens fremme» skal man lete lenge etter.