Bjørn Haugstad ønsker en mer nyansert husleiedebatt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Bjørn Haugstad ønsker en mer nyansert husleiedebatt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

«Eie eller leie» er mer komplekst

Statssekretær Bjørn Haugstad mener forskjellen mellom universiteter som eier og de som leier byggene sine er mer kompleks enn det de nye universitetene vil ha det til.

Publisert Oppdatert

En NIFU-rapport som kom i desember 2014 med tittel «Hva koster en student» så blant annet på arealkostnadene til høgskoler og universitetene. Et viktig funn var at de gamle universitetene som eier sine bygg har langt lavere arealkostnader enn de nye universitetene som leier sine bygg.

De nye universitetene med Agder i spissen ønsker en endring, mens de gamle med Oslo og Bergen i spissen ønsker å beholde dagens ordning, og mener at de ikke blir favorisert.

Les også: UiA-direktør: Urettferdig høy husleie går utover forskning

For enkelt bilde

Statssekretær Bjørn Haugstad, fastholder at han mener de nye universitetene tegner et for enkelt bilde av forskjellene mellom å eie og leie bygg, og eventuelle økonomiske skiller.

Å se på regnskap er ikke nødvendigvis en fullgod måte å vurdere kostnadene ved å eie gamle bygg på.

Bjørn Haugstad (H)

Vi hadde satt pris på om departementet kunne vist regnestykker som underbygger deres argumenter, fremfor å kritisere rapporter de selv har bestilt. 

Kjetil Hellang

NIFU-rapporten det siktes til, gir jo ikke et fullstendig bilde, sier Haugstad.

— Å se på regnskap er ikke nødvendigvis en fullgod måte å vurdere kostnadene ved å eie gamle bygg på, mener statssekretæren.

— Det framkommer likevel forskjeller i kostnad ved det å leie kontra det å eie. Et viktig element er avskrivninger og kapitalkostnader. Er ikke de gamle universitetene flinke nok til å sette av penger?

— Fram til 2001 var det departementet som hadde ansvaret for å prioritere vedlikehold. Etter den tid har universitetene tatt over, og vi kan ihvertfall slå fast at de er flinkere enn det departementet var til å prioritere vedlikehold og nødvendig oppgraderingsarbeid med sine bygg, sier Haugstad.

— Departementet kan altså ikke vifte med noen pekefinger, all den tid universitetene selv har prioritert dette høyere enn departementet gjorde. Jeg vil også poengtere at man har et betydelig historisk etterslep på vedlikeholdet, og selv om universitetene har giret opp innsatsen på feltet, ligger det en stor utfordring her.

— Bruker ikke disse tallene mot de nye

Haugstad legger til at de nye universitetene har Stasbygg til å ta seg av vedlikehold og oppgraderinger av bygningsmasse, og at de dermed slipper slike store utfordringer som de selveiende universitetene har.

— Men nå går vel ikke kritikken, eller debatten, på at de nye absolutt vil eie, eller om hva som er best eller verst av å leie eller eie, men at det er forskjeller i utgifter, der de nye kommer dårligere ut og framstår som ineffektive på grunn av dette?

— Slik jeg ser det dreier dette seg overordnet om at de nye universitetene mener de generelt sett er dårligere finansiert enn de gamle. Jeg kan i hvert fall slå fast at vi ikke bruker disse tallene til å vurdere de nye universitetene og høgskolene som mindre effektive.

— Clemet ville foreslå å etablere en lik bygningspraksis i hele sektoren i 2005. Du var selv statssekretær. Universitetet i Agder vil at du vurderer forslaget på nytt. Hva sier du til det?

— Det var en annen regjering. Et av formålene var å håndtere etterslepet på vedlikeholdet på en bedre måte. Denne regjeringen har valgt en annen tilnærming, gjennom å gi særskilt støtte til nødvendig rehabilitering av gamle bygg ved de selvforvaltende institusjonene.

 — Har fått tillegg på 1 milliard

Økonomidirektør ved Universitet i Agder Kjetil Hellang (bildet under) er i sitt tilsvar til Haugstads kommentarer ikke helt fornøyd med svarene han får.

Hellang trekker fram at Haugstad sier at man ikke kan bruke regnskapstall til å vurdere kostnader ved å eie gamle bygg.

— Likevel sier departementet selv i statsbudsjettet at vedlikeholdskostnadene ved de gamle universitetene har økt med 35 prosent. En oppsummering av de siste fem årenes statsbudsjett viser at de gamle universitetene har fått tilleggsbevilgninger til ekstra vedlikehold på over 1 milliard kroner. Det gjør det jo betydelig lettere å prioritere innsatsen på vedlikehold, mener Hellang.

Hellang bemerker også at han opplever at departementet forsøker å argumentere for at det er bedre å leie enn å eie.

 — På lang sikt best å eie

— De fleste økonomer mener at det på lang sikt er motsatt. Vi hadde satt pris på om departementet kunne vist regnestykker som underbygger deres argumenter, fremfor å kritisere rapporter de selv har bestilt. Dersom Haugstad kan dokumentere at det er billigere å leie enn å eie, er det nok mye litteratur som må skrives om, sier økonomidirektøren.

Hellang legger også til:

— Overordnet handler dette om at de nye universitetene ønsker samme rammevilkår som de gamle universitetene. Sektoren har for eksempel stort press på seg for å øke den eksterne finansieringen. Når vi skal konkurrere om eksterne prosjekter må UiA legge inn høyere kostnader enn de gamle universitetene. Det blir som å gå Birken med ekstra vekt i sekken. Da er det en mager trøst at departementet sier de ikke ser på oss som mindre effektive.

Tema i statsbudsjettet

Husleie og vedlikehold var også tema i statsbudsjettet og dokumentet som ble lagt fram for Kunnskapsdepartementet 7. oktober 2015. Der kan vi lese:

«Institusjonar som sjølve eig areala sine, har lågare husleigekostnader enn andre institusjonar, men bruker meir på drift, vedlikehald og investeringar. Sjølv om dei sjølvforvaltande institusjonane har ein liten nedgang i desse utgiftene frå 2013 til 2014, har dei brukt om lag 35 pst. meir på forvaltning av eigne areal i 2014 samanlikna med 2007.»

Videre heter det:

«Departementet har gjennom eit eksternt oppdrag fått vurdert internhusleigeordningane ved universiteta og vil saman med institusjonane sjå på endringar i desse. Målet er å få til ei internhusleigeordning, som saman med eit forbetra system for vurdering av tilstanden til bygningane fører til rasjonell bruk av areal og sikrar ressursar til verdibevarande vedlikehald. Samla må systema òg identifisere behov for oppgradering og i kor stor grad dette kan takast innanfor ramma til institusjonane.»

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!